Og der gikk det opp for meg....

[Anonym bruker]

Jeg er deprimert. TVEN stod på og happy go Lucky stod på. Etter sånn ca 1 minutt begynner jeg å grine, og klarer ikke slutte. Jeg kjenner meg så igjen.

 

Jobber 100% turnus 3 små barn, en med ekstra behov og en mann med sine utfordringer.

 

Er så sliten hele tiden. Gir det jeg har på jobb, og er helt tom når jeg kommer hjem. Konstant utslitt, føler meg aldri uthvilt. Gråter nesten daglig og har om ikke selvmordstanker så hvertfall at jeg kjenner på følelsen av å bare bli borte.

 

Men så har jeg ingen å snakke med. Mannen ser meg ikke overhodet, har ingen veldig nære venner og er glad i familien, men hver gang jeg "klager" på at jeg er sliten får jeg alltid tilbake at de skjønner for at de har hatt det sånn og sånn og alltid mye verre enn hvordan jeg framstiller det. Det er liksom bare å ta seg sammen.

 

Vet jeg må kontakte lege, men ventetiden er lang og jeg trengte bare å ha noen å prate med siden jeg føler jeg ikke har noen.

 

Har vært deprimert en gang før, da gikk det en del lengre da jeg ikke skjønte det. Fikk ecitalopam (cipralex) men syntes ikke den hjalp. Jeg la bare på meg og følte meg avflatet. Men var da hos en flott ung turnuslege (han som skjønte det), og han kalte meg inn hver 14 dag første tid og bare pratet med meg. Han ville henvise til psykolog, men jeg nektet da jeg følte sånn tabu over det. Da han var ferdig med sin turnustid på legekontoret stoppet jeg, å gå dit og sluttet med antidepressiva på dagen. (Ikke lurt, jeg vet) pg følte meg mye bedre.

 

Jeg kjenner jeg trenger noen å snakke med så vil henvises til psykolog, men dette tar tid. Jeg må sikkert også på antidepressiva, men er det noen som har hatt god effekt på andre typer?

 

Takk for at du leste. Trengte bare å få det ut med noen der jeg kan få dele alt men likevel være anonym. Har så stort behov for å snakke, men har ingen å snakke med.

 

Anonymous poster hash: ed44a...323

[Anonym bruker]

Jeg gikk hos en gestaltterapeut (privat). Det var VELDIG verd det.

 

Anonymous poster hash: 8e853...1a9

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske at jeg kunne hjelpe deg. Har ei i nærmeste familie som har det sånn, hun er åpen om det til meg. Det er skikkelig vanskelig, for meg også, vanskelig å vite hva man skal si og gjøre for å hjelpe, og jeg har funnet ut at jeg bare må være der, se henne og forstå henne.

Får vondt bare av å se på henne noen perioder. Hun går på medisiner, cipralex, og det hjelper noe. Men har fortsatt vanskeligere perioder.

Det er også trasig å være kjæreste/mann/samboer, og innimellom også barn, til en deprimert. Sliter på forhold og humør, påvirker familiedynamikken og alt blir vondt.

Håper du skaffer deg hjelp så snart som mulig, ikke gi opp medikamentell behandling for fort, plutselig blir det bedre.

Ta kontakt med lege.

Lykke, lykke til videre. Klem.

 

Anonymous poster hash: 8fba6...3b2