Dårlig samvittighet ovenfor tantebarn

[Anonym bruker]

Jeg er tante til ei jente der foreldrene mener jeg skal si unnskyld for ting som aldri har skjedd og dem setter i mot resten av familien i mot meg på det stadiet at dem forteller bare halve historien for å godtgjøre seg selv.

Jeg har ikke sagt unnskyld og de er derfor sure.og jeg må si unnskyld før jeg får lov til å hilse på og ha kontakt med dem eller tantebarnet.

 

De er slike at dem lett bruker at man må si unnskyld for å finnes rundt dem om man feks sier i mot. Og gjør man ikke det så blir det trussel om å kutte en ut.

 

Men har nå i det siste fått så vondt for jenta. Har vært der siden hun var født og hatt på overnattinger osv. Men nå ingenting på 6 mnd. Bare møtt engang.

Har så dårlig samvittighet for å ikke spørre hvordan det går med jenta. Men ikke lett det heller, for sist fikk jeg ikke svar da jeg skrev til mor om situasjonen. De ignorerer meg helt. Men samtidig vet jeg at dem kommer til å bruke i mot meg at jeg ikke bryr meg om ikke spørr.

 

Noen som har erfaringer? Hva er best? Spørre uten å få svar? Eller gi seg så de kan bruke det i mot en senere?

 

Anonymous poster hash: 12674...cc3

[Anonym bruker]

?

 

Anonymous poster hash: 12674...cc3

[Anonym bruker]

Herregud, de er jo paranoide og gærne.

Husk å være der for barnet når BV henter henne ut av galehuset, sier nå jeg.

 

Og nei, du skal ikke ha dårlig samvittighet. Det er ikke du som nekter å ha et forhold til barnet. Det er de som nekter deg å møte deres barn.

 

Anonymous poster hash: 07aff...25b

[Anonym bruker]

Har fortsatt deg imed jeg mener barnet er uskyldig :/

 

Anonymous poster hash: 12674...cc3

[Anonym bruker]

Er du full?

 

Anonymous poster hash: cb313...151

[Anonym bruker]

Fordi?

 

Anonymous poster hash: 12674...cc3