Gruer meg til foreldrene mine blir gammel!!

[Anonym bruker]

Når jeg tenker på det får jeg vondt langt inni meg. Det knyter seg. Jeg har skilte foreldre, men de fungerer godt hver for seg. Moren min er verdens mest sosiale, sprek og blid og omgås venner ofte. Jeg gruer meg sånn til den dagen hun ikke er så fysisk sprek som hun er nå. Hun er snart 70. Flere som føler slik? Hun er så enorm ressurs for alle rundt seg, blir så rart den dagen hun ikke blir det lengre. Den dagen der hun blir sittende mye isolert og alene.... 

Anonymous poster hash: f9a7e...be2

[Hjertefru]

Du bekymrer deg for mye om dette. Skjønner jo hva du mener, men framtiden kan vi ikke spå.

Moren din kan være sosial og sprek til hun er 90, for så å dø etter to uker på sykehus.

Dessuten kommer forandringer over tid. Det beste du kan gjøre er å være der for foreldrene dine, og kanskje oppfordre og hjelpe dem med å gjøre nødvendige forandringer i tide. Som for eksempel å flytte til en mer egnet bolig, før de blir skrøpelige.

[Anonym bruker]

Ja forstår 100%.😢

 

Anonymous poster hash: 5c3ba...515

[Anonym bruker]

Legg vekk de tankene.

 

Mormor døde med støvlene på, hun var nesten 87 og bodde hjemme hos seg selv til siste dag. Man må ikke nødvendigvis bli svakelig og isolert.

 

Anonymous poster hash: 4c159...e0e

[Anonym bruker]

å miste foreldrene sine FØR de blir gamle et værre..

 

Anonymous poster hash: 84c71...fe4

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager bruker du negativ energi på dette?

 

Livet er her og nå, nyt at du har friske og raske foreldre og kos deg sammen med dem. Morgendagen vet vi heldigvis ingenting om, de sorgene får vi ta når de faktisk kommer kommer.

 

Anonymous poster hash: 8f705...2e6

[Anonym bruker]

Det gjør ikke jeg. Om de er spreke og selvstendige til de blir gamle er det fint. I jobben som sykepleier ser jeg mennesker som er langt yngre enn mine foreldre bli fullstendig hjelpetrengende av demens og/eller andte sykdommer, og barna deres i 20-åra ha fullt opp med jobb og barn i tillegg til å være omsorgsperson for en eller i verste fall to foreldre.

 

Jeg er utrolig glad for at det ser ut til at foreldrene mine i alle fall kan nå pensjonsalder med helsa i behold. Klart livet kan ta brå og leie vendinger, men om de er spreke så lenge det er rimelig å forvente, er jeg og de heldigere enn ganske mange.

 

Anonymous poster hash: 2932b...336

[Anonym bruker]

Jeg levde et fint liv og tenkte ikke på at mine foreldre vil alltid være der. For 5 år siden fikk min mor en komplikasjon som hun nesten døde av og det var 80% sjanse det vil skje i neste 5 år igjen. 5årsoverlevelse er 10 %. Faren fikk Parkinson diagnosen samme året. Jeg var veldig redd når jeg så at foreldrene ringte veldig lenge. Nå er jeg mer avslappet men blir likevel redd når hun reiser med bil,går tur og det er kaldt osv. Over natta har jeg lært og fikk smaken av hvordan er det når man mister foreldrene. Skremmende er det.

 

Anonymous poster hash: fc9f9...c1d

[Anonym bruker]

Faren min var aktiv og frisk, helt til han ikke var det lenger.

Da døde han i løpet av noen måneder. Var innlagt på sykehus og ble direkte overført til lindrende.

 

Skjønner heller ikke hvorfor du bekymrer deg om dette på forhånd, gled deg over at du har friske foreldre.

Anonymous poster hash: b31b9...0ad