Noen med erfaring om besøksforbud-tiden etter?

[BareMegFaktisk]

Eksen er ilagt besøksforbud i tre måneder, han er generelt gal, ruser seg og har vært voldelig mot meg i mange år. Har nå anmeldt ham for trusler og bedt om besøksforbud og voldsalarm. Vet ikke om jeg får alarm enda, venter på svar. Jeg er livredd. Bor alene med to små barn (hans), og aner ikke hva jeg kan vente meg nå.

 

Han kommer til å bli så forbannet når politiet får tak i ham og forteller om besøksforbudet...han sier selv at han ikke er redd for å bli fengslet, jeg frykter at han kan drepe meg.

 

Noen med råd? Kan dette noen gang bli bra? Kan stormen blåse over? Vil jeg måtte ha det slik (redsel, angst, trusler) resten av livet?

[BareMegFaktisk]

Ingen?

[Anonym bruker]

Huff, dette er vanskelig, HI.

 

Jeg har ingen personlig erfaring med det, men har en venninne som gikk gjennom noe lignende. Det ble til årevis med mareritt. Han gjorde også mye krimminelt, og da saken hans skulle opp så skulle også alle lovbruddene mot henne og hennes eiendom og familien hennes' eiendom. I retten fikk han strafferabatt for alle (!) alvorlige ting han hadde gjort mot henne. Og fikk bare en kortere straff for alle de andre lovbruddene.

 

Det tok årevis før han omsider fant seg en annen dame og dermed "mistet interessen" for min venninne.

 

Jeg er klar over at dette ikke er det du ønsker å høre... :/

 

Mitt beste råd er å ha nær dialog med politi hele veien. Har du oppegående familie der du bor? I så fall, vær 100 % ærlig med dem om alt som har skjedd og hvordan saken ligger an til enhver tid. Min venninne hadde mye støtte av sin familie, og noen ganger når hennes eks var ekstra ille så hjalp det at hennes far dro til politistasjonen og slo i bordet (bokstavelig talt... selv om det ikke anbefales) for at besøksforbud skulle følges og overholdes og forlenges.

Jeg husker ikke hvor lenge hun hadde et slikt besøksforbud, men det var lang tid - men alt det stresset som kom hver gang det måtte søkes om forlengelse.

Vær også konsekvent med å melde alle overtramp fra hans side til politiet.

Har du nære venner du stoler på, informer dem også.

 

Min venninne jobbet et sted hvor "alle" har rett til å komme, og dermed gjaldt andre regler der, så der kunne han faktisk komme og trakassere henne uten at besøksforbudet gjaldt. Hun hadde dessverre også en svak arbeidsgiver som kunne nektet ham adgang, men som ikke turde (det sier jo hvor gal eksen hennes var, sjefen var mye større enn eksen).

Jeg la derfor inn fast rutine å gå innom der hver gang jeg var i nærheten fordi jeg da kunne få eksen til å gå. Av en eller annen grunn yppet han aldri mot meg, og gikk som regel nesten umiddelbart etter jeg hadde kommet. Jeg stilte meg som regel bare opp og kikket på ham med hevede øyenbryn, så ham rett i øynene - og da var han merkelig nok ikke tøff nok til å bli der lenger. Eller jeg stilte meg mellom dem og ignorerte ham fullstendig.

Så har du et arbeidssted som "alle" har rett til å komme inn, da bør du også informere sjefen din om situasjonen. Det bør du egentlig gjøre uansett i tilfelle din eks vil forsøke å oppsøke deg på eller utenfor arbeidsstedet.

 

Vurder å flytte til et sikrere sted. Det kan f.eks. være sikrere for deg å bo i en leilighet hvor man må bo der for å låse seg inn i bygget, og gjerne høyere opp i etasjene slik at det ikke er mulig å klatre opp.

 

Om du ikke har advokat, skaff deg en, for det kan være forferdelig tøft å stå i alt dette uten juridisk bistand.

Det kan også være lurt å ha regelmessige samtaler med f.eks. fvk eller psykolog for din egen del - når man er i den situasjonen så er det ofte nødvendig å lufte tanker og følelser mer enn man alltid greier til de rundt seg.

 

Min venninne har det veldig bra i dag Det var noen år med mer og mindre konstant mareritt, men hun kom seg gjennom det. Hun er i dag lykkelig i et nytt forhold med en veldig god mann.

Så bestem deg for at din eks aldri skal få knekke deg

Anonymous poster hash: bfc6e...062

[BareMegFaktisk]

Tusen takk for svar!

 

Jeg føler at alt er så usikkert, at hele vår fremtid henger i luften og jeg vet ikke om jeg klarer å lande på beina. Så det var godt å høre at hun har det bedre i dag, kanskje bil vi klare oss gjennom dette vi også.

[BareMegFaktisk]

*vil

[Anonym bruker]

Uff, så forferdelig å gå med en sånn redsel hele tiden.

 

Jeg har ingen erfaring dessverre, men om jeg var deg ville jeg ihvertfall fått lagt inn en skikkelig alarm. Jeg har en venninne som har mannen sin i nordsjøen også er hun litt husredd, hun har fått en skikkelig "skall" alarm. Det er en alarm hun har på når hun er hjemme, som dekker alle vinduer og dører, men som ikke har sensorer inne i huset. Jeg tror du også kan få kamera på inngangsdøren. Om han vet at du har slik alarm tilknyttet alarmselskap kan det være nok til at han holder seg unna huset så du får sove så trygt som mulig i den situasjonen du nå er i.

Anonymous poster hash: 7e7fc...cf1

[BareMegFaktisk]

Det som er mest stressende er tiden det tar å få barna ut av huset og fastspent i setene, før jeg kan sette meg inn i bilen og ha mulighet til å komme meg unna med bilen og omvendt når vi kommer hjem. Jeg må jo kjøre barna til skolen/bhg...er så redd han skal stå utenfor en plass og vente der. Takk for svar

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Jeg føler at alt er så usikkert, at hele vår fremtid henger i luften og jeg vet ikke om jeg klarer å lande på beina. Så det var godt å høre at hun har det bedre i dag, kanskje bil vi klare oss gjennom dette vi også.

 

Du greier dette, Hi. Fordi du må.

Men gjør som jeg skrev over, få støtte av alle du kjenner.

 

Snakk også med politiet ang. din redsel for at han kan prøve å ta deg når du er på vei inn i eller ut av bilen.

Det er jo også noen slike omvendte voldsalarmer som varsler hvis overgriperen kommer innenfor visse soner - kanskje du kan snakke med politiet om det?

 

Jeg kom på en annen ting - kanskje du kan ta kontakt med krisesenteret, kanskje det kan være et alternativ å bo der en periode inntil dere vet litt mer om hvordan mannen reagerer når han får vite at han får besøksforbud?

 

Har han samvær med barna?

Min venninne fikk ikke til samvær med tilsyn, men pga. besøksforbudet så hadde de i flere år en mellomperson som hentet barna hennes hos henne og leverte dem hos faren, eller faren kom og hentet dem hos denne personen. Og samme vei tilbake fra samvær. Tror de fikk hjelp en periode, muligens av barnevernet?, men etterhvert overtok to personer i hennes familie oppdraget som mellomperson ved henting og levering.

 

Anonymous poster hash: bfc6e...062

[Anonym bruker]

Hva med å skaffe seg ei skikelig vaktbikkje? Som feks ein rottwailer? Rottwailer er dessuten flotte familiehunder men ned vokterinstingt.

Ja jeg har vokst opp med rottwailer og har dessuten hatt det hele mitt voksne liv.

 

Alle de rottwailerene vi har hatt har vært supre familiehunder, veldig flinke med små barn. Gir beskjed når det kommer fremmende, er i møtekommende men hadde nok ikke stått å sett på om noen hadde angrepet meg eller barna..

 

Anonymous poster hash: eadcb...a31

[Anonym bruker]

Har hatt besøksforbud to ganger pga. jobben min. Den ene gangen ble det stilt. Den andre ga seg ikke og ble hentet inn av pilitiet. Fikk forelegg. Da ble det tyst.

 

Anonymous poster hash: ab23c...f27

[Anonym bruker]

Pass ihvertfall på at du ikke smelter or anger og lovnad om at han skal bli greiere.

Du kan også oppleve at han beskylder deg for mye stygt.

Men hvis eksen din ruser seg så stiller han svakt.

Min narsissistiske eks endret totalt adferd i besøksforbudet og startet en sjarmoffensiv til politi og barnevern.

 

Anonymous poster hash: 65233...acf

[Anonym bruker]

Har du mulighet til å bytte adresse og barnehage hadde jeg gjort det.

Anonymous poster hash: 89db6...b3c