Hvirdan hjelpe syrere?? Flukt..

[Anonym bruker]

Første episode med Leo Ajkic. Så bra, så jævlig.

Synet av de små barna i Libanon var virkelig hjerteskjærende.

 

Hva kan vi enkeltpersoner gjøre??

 

 

Anonymous poster hash: 9f35d...9d4

[Anonym bruker]

Ville bidratt til organisasjoner som sprer hjelpen over hele verden, der hvor behovet er størst! Det er viktig at ikke alt fokuset går til en krise, vi må ikke glemme at det er flere folk i verden som fortjener hjelp og oppmerksomhet!

De kommer ikke til Europa, de har ikke Twitter, Fb og sterke medialobbyer som skaper interesse, så de taper kampen om publisiteten - og blir glemt.

 

I Kongo dør 1/7 av alle barn før 5 års alder, 1/13 av kvinnene dør i fødsel og 4 millioner barn er foreldreløse!

https://www.unicef.org/wcaro/Countries_1749.html

 

I Jemen dør et barn hvert 10.minutt https://www.google.no/url?sa=t&source=web&rct=j&url=/amp/s/www.thesun.co.uk/news/2416361/while-the-world-watches-aleppo-a-child-in-yemen-dies-every-10-mins-from-starvation-as-war-rages-around-them/amp/&ved=0ahUKEwizgsig6qvRAhVCliwKHdEUAwoQFghYMA0&usg=AFQjCNGFIetFOXu5EHmbImV3hNoqlOTd1Q

 

Hjelp alle, ikke bare en gruppe!

 

Anonymous poster hash: eddae...fde

[Anonym bruker]

Ingen av de store organisasjonene hjelper bare en nasjonalitet... Så den oppfordringen fra anonym over, kan du rolig se bort fra.

 

Du bestemmer også helt selv hvem ditt hjerte banker mest for, så om du ønsker å kun hjelpe visse personer, gjør det.

 

Mitt forslag: Leger uten grenser sørger for medisinsk bistand bl a i flyktningleire. SOS barnebyer hjelper barn som har mistet foreldre i krigshandlinger eller på flukt. Flyktninghjelpen (tidligere Norwegian Refugee Council) hjelper folk som er på flukt, eller som er internt fordrevne, uansett land.

 

Anonymous poster hash: bcf59...123

[Anonym bruker]

Ingen av de store organisasjonene hjelper bare en nasjonalitet... Så den oppfordringen fra anonym over, kan du rolig se bort fra.

 

Du bestemmer også helt selv hvem ditt hjerte banker mest for, så om du ønsker å kun hjelpe visse personer, gjør det.

 

Mitt forslag: Leger uten grenser sørger for medisinsk bistand bl a i flyktningleire. SOS barnebyer hjelper barn som har mistet foreldre i krigshandlinger eller på flukt. Flyktninghjelpen (tidligere Norwegian Refugee Council) hjelper folk som er på flukt, eller som er internt fordrevne, uansett land.

 

Anonymous poster hash: bcf59...123

Vi er medlemmer i Leger uten grenser og Redd barna...men jeg føler ikke at det er nok.

 

Ville gjerne gjort noe arbeid, bidratt direkte. Men har små barn, så kan ikke jobbe i feltet selv.

 

Kjente meg litt avmaktet her...

 

 

Anonymous poster hash: 9f35d...9d4

[Anonym bruker]

Kan donere penger. Eller dra ned og hjelpe i Hellas osv...

 

Men det viktigste man kan gjøre som enkeltmenneske i Norge...etter min mening.. er å bli med på ulike kvelder i regi av Røde Kors, din lokale Frivillig-organisasjon. De inviterer ofte nye asylsøkere, flyktninger som har fått bosetting osv til å lage middag sammen, ha julefest, temakvelder +++. 

Typisk for dette er at alle "utlendinger" i lokalområdet kommer, men nesten ingen "nordmenn". Jeg begynte å delta på dette i fjor, og ser det har gjort så stor forskjell på integreringen i den lille bygda mi. Ikke bare for de, men for meg. Så mange nye, flotte venner og mine  fordommer ( som vi sikkert alle har i varierende grad ) har blitt mye mindre. 

 

 

 

Anonymous poster hash: c6a7b...b39

[Anonym bruker]

Vi er medlemmer i Leger uten grenser og Redd barna...men jeg føler ikke at det er nok.

 

Ville gjerne gjort noe arbeid, bidratt direkte. Men har små barn, så kan ikke jobbe i feltet selv.

 

Kjente meg litt avmaktet her...

 

 

Anonymous poster hash: 9f35d...9d4

Jeg har også valgt nettopp de to. Jeg har hatt en månedlig donasjon til den ene, og nylig deltatt i å samle inn til den andre. Hvis du føler det er lite, så øk beløpet eventuelt?

 

Eller bidra i lokalsamfunnet hjemme. Det er også en god ting. Aksjonen "Dråpen i havet" kunne også være et konkret hjelpemål?

 

Anonymous poster hash: bcf59...123

[Anonym bruker]

Jeg vet at det ikke er denne typen hjelp du mener, men jeg oppfordrer alle som ønsker å hjelpe til å melde seg som flyktningguider hos Røde Kors. Jeg jobber med flyktninger, og behovet for hjelp stopper ikke i det øyeblikket de kommer til et land der de får oppholdstillatelse. Veldig, veldig mange flyktninger er forferdelig ensomme. De har forlatt familie, land, kultur, språk - alt det som til sammen utgjør deres identitet. Mange har det grusomt i Norge, de får ikke sove, de er deprimerte. Ikke fordi de er i Norge, men fodi de er i et fremmed land. Jeg har sittet med syrere som på alvor har ønsket å reise tilbake til Syria. Til tross for det de har sett og opplevd der, til tross for formuen familien deres brukte for å få dem ut av landet, til tross for at de var blant dem som overlevde redselsturen over Middelhavet. De orker ikke mer. Det er ingen glede, de lever ikke, de bare eksisterer. Har ingen ting, eller rettere sagt: har ingen. 

 

En flyktningguide er en start. Det er en kontaktperson til det norske samfunnet, som kan hjelpe til med å skape et nettverk. Og hvis man ikke kan eller vil være flyktningguide: Ta kontakt med flyktninger i nærmiljøet. Bank på døra, ta med en kake. Be barna med på lekeplassen sammen med dine egne barn. Hjelp dem ut av dem forferdelige isolasjonen som så mange opplever! 

Anonymous poster hash: ae028...42c

[Anonym bruker]

 

Jeg vet at det ikke er denne typen hjelp du mener, men jeg oppfordrer alle som ønsker å hjelpe til å melde seg som flyktningguider hos Røde Kors. Jeg jobber med flyktninger, og behovet for hjelp stopper ikke i det øyeblikket de kommer til et land der de får oppholdstillatelse. Veldig, veldig mange flyktninger er forferdelig ensomme. De har forlatt familie, land, kultur, språk - alt det som til sammen utgjør deres identitet. Mange har det grusomt i Norge, de får ikke sove, de er deprimerte. Ikke fordi de er i Norge, men fodi de er i et fremmed land. Jeg har sittet med syrere som på alvor har ønsket å reise tilbake til Syria. Til tross for det de har sett og opplevd der, til tross for formuen familien deres brukte for å få dem ut av landet, til tross for at de var blant dem som overlevde redselsturen over Middelhavet. De orker ikke mer. Det er ingen glede, de lever ikke, de bare eksisterer. Har ingen ting, eller rettere sagt: har ingen. 

 

En flyktningguide er en start. Det er en kontaktperson til det norske samfunnet, som kan hjelpe til med å skape et nettverk. Og hvis man ikke kan eller vil være flyktningguide: Ta kontakt med flyktninger i nærmiljøet. Bank på døra, ta med en kake. Be barna med på lekeplassen sammen med dine egne barn. Hjelp dem ut av dem forferdelige isolasjonen som så mange opplever! 

 

Anonymous poster hash: ae028...42c

 

 

Hvordan finner man dem da? Jeg flyttet hit for noen mnd siden selv, så føler ikke jeg er kjent nok til å være noen slags guide. Vet det er mange flyktninger her i byen, men har ikke møtt noen...såvidt jeg vet i alle fall.

 

Anonymous poster hash: 71b06...133

[Anonym bruker]

 

Hvordan finner man dem da? Jeg flyttet hit for noen mnd siden selv, så føler ikke jeg er kjent nok til å være noen slags guide. Vet det er mange flyktninger her i byen, men har ikke møtt noen...såvidt jeg vet i alle fall.

 

Anonymous poster hash: 71b06...133

 

 

 

Du kan garantert nok til å kunne være flyktningguide. Du kan vise hvor biblioteket er, og hvordan man får lånekort. Hvor det er fint å gå tur. Du kan snakke norsk med ham/henne/dem, lære bort enkle uttrykk og hjelpe til med uttale. Du kan fortelle om ulike foreninger, ting som skjer i lokalsamfunnet. Røde Kors gir kurs.

 

Anonymous poster hash: ae028...42c