dere som bor langt unna foreldrene deres (godt forhold vel og merke)

[Anonym bruker]

Hva synes dere om det? Jeg bor 130 mil fra mamma og pappa. det gikk greit til jeg fikk mitt første barn. Nå er det helt jævlig å bo så langt unna. Har mannens familie og et stort nettverk, men savner MINE foreldre. Besteforeldrene til jenta mi. Føler hun og de går glipp av så mye. Kan ikke ta henne ut av bhg og ta henne fra familien hun har vokst opp med pga mine egne egoistiske følelser.

Pappa er syk så de kommer ikke på besøk så ofte. Det er svindyrt og vanskelig foe oss å komme dit ofte. Ser de to ganger i året. Hadde datteren min flytta så lagt unna og fått barn hadde jeg flytta etter!!! Sukk...

 

Anonymous poster hash: 82ff4...abf

[Mumua]

Jeg føler ganske likt som deg. Det var ikke noe problem frem til jeg ble mor, nå synes jeg det er tungt og leit at ikke jenta mi får et nært forhold til besteforeldrene sine. Vi sees også ca to ganger i året.

Har heller ikke svigerforeldre her i landet så det blir ganske ensomt på familiefronten. Vi kan ikke flytte nærmere dem siden samboeren min har et barn fra før her, men når det er sagt så trives vi ekstremt godt her vi bor også Vi gjør det beste ut av det og jeg håper vi får til å prioritere flere turer hjem i årene som kommer. Nå har mamma lovt å begynne å feire jul med oss så det håper vi det blir noe av, frem til nå har vi alltid feiret alene og samboeren min er som regel på jobb. På sikt håper jeg vi får bygd oss en hytte på hjemplassen min så vi kan tilbringe ferier der, men det er nok langt frem i tid. 

[Anonym bruker]

Vi har hans foreldre, to søstre og en bror. Pluss barnas oldemor og oldefar. Så vi er heldige sånn sett. Vi trives også vekdig godt. Kjenner bare på en tristhet fordi datteren min ikke får bli ordentlig kjent med mamma og pappa.

 

 

Anonymous poster hash: 82ff4...abf

[Anonym bruker]

Faren min bor langt unna, men jeg føler det ikke selv som noe savn. Han var ikke noe spesielt interessert i oss da vi var barn, og da foreldrene mine ble skilt gjorde han lite for å holde kontakt.

 

Vi har et helt all right forhold nå, jeg er ikke sur eller sint på ham. Han er en bedre morfar enn han var far, for ungene hygger seg med han. Så de ville ha hatt utbytte av å bo nærmere. Noen "barnevakt" ville han nok aldri ha blitt, men de kunne ha snekret og hygget seg.

 

Anonymous poster hash: d0d41...20b

[Anonym bruker]

Bor 370 mil unna.. Savner alle! Ser de 3-4 ganger i året, og da blir de her ca en uke av gangen. Har tre barn som også savner besteforeldrene sine, så vi vurderer å flytte nærmere ila 2018.

 

Anonymous poster hash: 63d62...a7d

[Anonym bruker]

130 mil her også. Ble verre etter at jeg fikk barn ja. Har ikke svigerfamilie her heller. Drar dit noen gang i året og de kommer ht noen ganger i året, men skulle virkelig gjerne hatt dem nærmere. Men de bor på et lite sted der det ikke er mulighet for meg å få jobb, samt at faren til ungene bor her i nærheten, og vil ikke at barna skal måtte ta fly mellom mor og far. Så da blir jeg her da...selv om jeg har null nettverk, dessverre. Om du har små unger og føler så sterkt på det, ville jeg gått en seriøs runde med mannen din om muligheten for å flytte. Evt. hvordan dere kan gjøre det for å reise dit/ ha familien mer på besøk etc.

Anonymous poster hash: b4474...0da

[Anonym bruker]

 

130 mil her også. Ble verre etter at jeg fikk barn ja. Har ikke svigerfamilie her heller. Drar dit noen gang i året og de kommer ht noen ganger i året, men skulle virkelig gjerne hatt dem nærmere. Men de bor på et lite sted der det ikke er mulighet for meg å få jobb, samt at faren til ungene bor her i nærheten, og vil ikke at barna skal måtte ta fly mellom mor og far. Så da blir jeg her da...selv om jeg har null nettverk, dessverre. Om du har små unger og føler så sterkt på det, ville jeg gått en seriøs runde med mannen din om muligheten for å flytte. Evt. hvordan dere kan gjøre det for å reise dit/ ha familien mer på besøk etc.

 

Anonymous poster hash: b4474...0da

Må se om vi kan få besøkt de oftere. Flytte vil jeg ikke pga at datteren min er såpass knyttet til hans familie. Bedre å savne mine to enn å flytte fra hans(våre) 7 familiemedlemmer (pluss barnas venner).

 

 

Anonymous poster hash: 82ff4...abf

[Anonym bruker]

De bor langt unna. Vi har et godt forhold, men sees sjelden. Jeg har tre små barn, men ser ikke på det som en problemstilling at vi ikke har så ofte kontakt.

 

Anonymous poster hash: d843a...a2f

[shari_z]

Mine foreldre bor i Texas og mine svigerforeldre bor 130 mil unna men i Norge. Jeg savner min familie så mye, savner at mine barn ikke blir kjent med dem. Svigerforeldre kommer ned 1-2 ganger per år, og barna koser seg med dem. Men jeg blir lei meg når mine barn kjenner mine foreldre såpass dårlig at de ikke forstår interne greier/spøk som for meg er helt innlysende. Skulle fjerne flyttet nærmere min familie (og det ønsker min mann også), men vi er såpass opp i alderen at vi må tenke på pensjon. Det er ikke logisk å flytte dit, ikke nå lenger. Jeg besøker mine foreldre i gjennomsnitt annethvert år, de kommer hit sjeldnere (nærmer seg 80 og det er en lang og slitsom reise). Har bedt mine barn om å ikke flytte vekk, eller flytte til et sted jeg kan følge etter. Jeg ønsker å stille opp som bestemor en dag, men de må få bestemme selv. Verre blir det hvis alle tre velger hvert sitt land....

[Anonym bruker]

Hvordan viser dere foreldre langt borte at dere er glad i de?

 

Anonymous poster hash: 39914...37a

[Anonym bruker]

Mine foreldre bor 8 timers reise unna.

Vi ser dem ca. 7- 9 ganger i året, og da er vi sammen 4-14 dager, hele dagen. Jeg synes vi har masse tid sammen, og tror nesten barna kjenner dem bedre enn de andre besteforeldre som bor en time unna, men som har mindre tid. Av og til savner jeg at de er en del av hverdagen, men jeg kan ikke flytte til dem og har jo også resten av livet mitt her, så jeg velger å ikke tenke så mye på det

 

Anonymous poster hash: ad911...af4

[Anonym bruker]

Jeg bor også 120 mil fra foreldrene mine. Det føltes trist at barna og de aldri fikk et så nært forhold som de har til mine svigers. Mye verre er det dog nå som mine foreldre begynner å bli skrøpelig og jeg ikke kan hjelpe dem så mye. De trenger egentlig noen som er innom hyppig. De er ikke pleietrengende, men mange ting klarer de ikke så godt lengre.

 

Akkurat nå faller alt på min søster. Hun klager ikke, vi visste jo alle at det vil komme, men likevel blir jeg spist opp av dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: d5e1b...5bd

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan bo i Norge og likevel så langt fra hverandre at man bare ses 1-2 ganger i året? Man har jo langfri både påske, pinse, sommerferie og jul. Om ikke alle, så i hvert fall nok til å ta noen turer i løpet av året.

 

Om jeg kun får se barn og barnebarn på årsbasis legger jeg inn protest, altså.

 

Anonymous poster hash: c82d1...318

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan bo i Norge og likevel så langt fra hverandre at man bare ses 1-2 ganger i året? Man har jo langfri både påske, pinse, sommerferie og jul. Om ikke alle, så i hvert fall nok til å ta noen turer i løpet av året.

 

Om jeg kun får se barn og barnebarn på årsbasis legger jeg inn protest, altså.

 

Anonymous poster hash: c82d1...318

Norge er STORT.

Jeg bor 1000 km fra Kirkenes og 1700 km fra Kristiansand...

 

Anonymous poster hash: d0d41...20b

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan bo i Norge og likevel så langt fra hverandre at man bare ses 1-2 ganger i året? Man har jo langfri både påske, pinse, sommerferie og jul. Om ikke alle, så i hvert fall nok til å ta noen turer i løpet av året.

 

Om jeg kun får se barn og barnebarn på årsbasis legger jeg inn protest, altså.

 

Anonymous poster hash: c82d1...318

Kan jeg spørre hvor i landet du bor...? Jeg bor "kun" 90 mil unna familien min. Tenkte å bestille flybilletter dit til vinterferien. Koster meg nesten 14 000 kr for meg og to unger t/r... Sier seg selv at vi ikkr kan dra så innmari ofte...

 

Anonymous poster hash: e1077...5aa