hvordan skaffe bevis?

[Anonym bruker]

Mannen truer med retten om jeg flytter ut (utroskap fra hans side) for å få daglig omsorg for ungene.

Jeg sier at ungene skal bo fast hos meg, men han får se de så mye han vil (vil bare det beste for barna, og vil ikke at han skal miste myer tid med barna enn nødvendig).

 

Han tar svært liten del i omsorgen for barna,men han er god til å manipulere og jeg frykter at familien hans vil lyve for å hjelpe han. Han er en snill mann altså, men barna vil ikke ha det bra under hans tak alene.

 

Hvordan bevise at han ikke tar del i livet til barna? Jeg har ikke familie, men et stort nettverk med barnas venner (foreldre i barnehagen, kollegaer med barn, barn fra idretten, barselgruppa osv osv). Mannen vil aldri være med på besøk når barna skal leke, enda venninnene mine har menn.

 

Anonymous poster hash: 55f7b...e51

[Anonym bruker]

Min eks var totalt fraværende davi bodde sammen. Etter bruddet, så måtte han ta vare på de alene og det gjorde han. Selv om han ikke gjør noe særlig nå, så er muligheten for at han blir en bedre pappa tilstede. Hvorfor ikke gi han sjansen?

 

Anonymous poster hash: 286d6...f30

[Anonym bruker]

Selvsagt er det best for barna å bo fast hos den som har fulgt dem mest opp til nå. Far har valgt å melde seg ut. Nå får han ta konsekvensene av det. Han har hatt mange sjangser over lang tid til å være far, bruke tid på barna sine, delta i aktiviteter osv. Men han velger det bort. Da er han neppe best egnet til å ha hovedomsorgen for barna.

Barnas beste er å følge med den primære omsorgsgiveren. Så fremst denne ikke utøver omsorgssvikt.

Anonymous poster hash: 26bcc...e29

[Anonym bruker]

Min eks var totalt fraværende davi bodde sammen. Etter bruddet, så måtte han ta vare på de alene og det gjorde han. Selv om han ikke gjør noe særlig nå, så er muligheten for at han blir en bedre pappa tilstede. Hvorfor ikke gi han sjansen?

 

Anonymous poster hash: 286d6...f30

Veldig fint for dine barn, ingen ting er bedre enn det. Men det er dessverre ikke en mulighet her.

Hvis han skal legge barna er det rett i seng, ikke tannpuss, ikke pysj (klærne som ble brukt i barnehagen er pysj når han legger). De får kun gå på do. Minstemann blir lagt i senga uten å bytte sengetøy til tross for gulp ol.

De får ikke kontakt med han pga mobilbruk hele dagen. Når han først tar seg sammen er han flink til å leke med de. Men han tar ikke opp minstemann som gråter fordi han visstnok bare gråter for å komme opp. Mannen lærer barnet at det ikke hjelper å gråte for å få det som du vil. Barnet er 1,5 og har ikke ordentlig språk enda.

 

Barna mine skal ikke være prøvekaniner for å se om han kanskje kutter ut omsorgssvikten om han får ha de alene. Når de blir mer selvstendige skal de så klart få bo hos pappa.

 

Han melder seg bare ut. Hvis han en sjelden gang går inn til barnet om natta så blir barnet hysterisk.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55f7b...e51

[Anonym bruker]

 

Selvsagt er det best for barna å bo fast hos den som har fulgt dem mest opp til nå. Far har valgt å melde seg ut. Nå får han ta konsekvensene av det. Han har hatt mange sjangser over lang tid til å være far, bruke tid på barna sine, delta i aktiviteter osv. Men han velger det bort. Da er han neppe best egnet til å ha hovedomsorgen for barna.

Barnas beste er å følge med den primære omsorgsgiveren. Så fremst denne ikke utøver omsorgssvikt.

 

Anonymous poster hash: 26bcc...e29

Enig. I tillegg til at det beste for de er å få se pappa MYE til tross for at han ikke bor med de. Han sier at om han har daglig omsorg får jeg bare se de når jeg har samvær. Han skal gjøre livet mitt surt om jeg flytter fra han osv. Jeg overser det og mener barna mp få se han selv om han ikke har samvær.

 

 

Anonymous poster hash: 55f7b...e51

[Anonym bruker]

Veldig fint for dine barn, ingen ting er bedre enn det. Men det er dessverre ikke en mulighet her.

Hvis han skal legge barna er det rett i seng, ikke tannpuss, ikke pysj (klærne som ble brukt i barnehagen er pysj når han legger). De får kun gå på do. Minstemann blir lagt i senga uten å bytte sengetøy til tross for gulp ol.

De får ikke kontakt med han pga mobilbruk hele dagen. Når han først tar seg sammen er han flink til å leke med de. Men han tar ikke opp minstemann som gråter fordi han visstnok bare gråter for å komme opp. Mannen lærer barnet at det ikke hjelper å gråte for å få det som du vil. Barnet er 1,5 og har ikke ordentlig språk enda.

 

Barna mine skal ikke være prøvekaniner for å se om han kanskje kutter ut omsorgssvikten om han får ha de alene. Når de blir mer selvstendige skal de så klart få bo hos pappa.

 

Han melder seg bare ut. Hvis han en sjelden gang går inn til barnet om natta så blir barnet hysterisk.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55f7b...e51

Du kan uansett ikke nekte far samvær med barnet!

Da må dere heller få en time på familievernskontoret å komme frem til løsninger om hvordan gjøre samvær bedre!

 

Anonymous poster hash: 69d3c...9ad

[Anonym bruker]

 

Du kan uansett ikke nekte far samvær med barnet!

Da må dere heller få en time på familievernskontoret å komme frem til løsninger om hvordan gjøre samvær bedre!

 

Anonymous poster hash: 69d3c...9ad

Slutt å drit deg ut da. Les svarene mine før du begynner å skrike ut.

 

 

Anonymous poster hash: 55f7b...e51

[Anonym bruker]

Jeg fikk en tanke her....

 

Han har vært utro og truer deg med å "ta fra deg" barna hvis du går fra ham.

Dvs. på et eller annet vis så ønsker han dermed å fortsette forholdet, at dere ikke skal gå fra hverandre.

Hva om du spiller med på akkurat det? Kan du greie det?

 

Si til ham at du har tenkt, og at du er villig til å prøve hvis dere går i parterapi og jobber med forholdet. For å jobbe med å få tilbake tilliten etter utroskapen. Få ham til å tro at du vil bli.

Om du får ham med i parterapien så kan du der ta opp det med at han ikke gjør noe med barna, ta opp det med at han forsømmer grunnleggende hygiene for barna, at han ignorerer dem når de skriker, at barna ikke får kontakt med ham når han sitter på data/mobil.

Det som sies på familievernkontoret vil jo bli journalført. Det er gjerne ikke direkte bevis, men parterapeuten vil registrere hvordan han reagerer på å bli konfrontert med dette, kanskje han innrømmer noe av det han gjør, innrømmer tanker rundt barn/oppdragelse som viser at han ikke pr. i dag er skikket - i hvert fall ikke til full omsorg for barna.

 

Barnas alder vil jo her også spille inn. Du har hatt så godt som alt å gjøre med barna til nå, og minste er bare 1,5 år. Da er det nesten utenkelig at han skulle få hovedomsorg for barna. Og dermed så er det også lurt å gå innen ikke for lang tid mtp. barna.

 

Når det kommer til bevis, se om du kan ta opp når han ignorerer barna. Før en loggbok han ikke kan finne, noter der daglig hva han har gjort og ikke har gjort, når han hopper over tannpuss og normale hygienerutiner osv. osv. Skriv der også ned når han ev. truer deg med å kreve hovedomsorg.

 

Se om du raskt får en time på fvk og se om du kan få noe ut av de timene med ham der, det kan være nyttig for å vise hvor ille han faktisk er.

 

I en rettssak tror jeg ikke han har sjanse å få hovedomsorg pga. alder på barn og det at du har vært hovedomsorgsperson så langt.

Anonymous poster hash: 4100a...927

[Anonym bruker]

 

Jeg fikk en tanke her....

 

Han har vært utro og truer deg med å "ta fra deg" barna hvis du går fra ham.

Dvs. på et eller annet vis så ønsker han dermed å fortsette forholdet, at dere ikke skal gå fra hverandre.

Hva om du spiller med på akkurat det? Kan du greie det?

 

Si til ham at du har tenkt, og at du er villig til å prøve hvis dere går i parterapi og jobber med forholdet. For å jobbe med å få tilbake tilliten etter utroskapen. Få ham til å tro at du vil bli.

Om du får ham med i parterapien så kan du der ta opp det med at han ikke gjør noe med barna, ta opp det med at han forsømmer grunnleggende hygiene for barna, at han ignorerer dem når de skriker, at barna ikke får kontakt med ham når han sitter på data/mobil.

Det som sies på familievernkontoret vil jo bli journalført. Det er gjerne ikke direkte bevis, men parterapeuten vil registrere hvordan han reagerer på å bli konfrontert med dette, kanskje han innrømmer noe av det han gjør, innrømmer tanker rundt barn/oppdragelse som viser at han ikke pr. i dag er skikket - i hvert fall ikke til full omsorg for barna.

 

Barnas alder vil jo her også spille inn. Du har hatt så godt som alt å gjøre med barna til nå, og minste er bare 1,5 år. Da er det nesten utenkelig at han skulle få hovedomsorg for barna. Og dermed så er det også lurt å gå innen ikke for lang tid mtp. barna.

 

Når det kommer til bevis, se om du kan ta opp når han ignorerer barna. Før en loggbok han ikke kan finne, noter der daglig hva han har gjort og ikke har gjort, når han hopper over tannpuss og normale hygienerutiner osv. osv. Skriv der også ned når han ev. truer deg med å kreve hovedomsorg.

 

Se om du raskt får en time på fvk og se om du kan få noe ut av de timene med ham der, det kan være nyttig for å vise hvor ille han faktisk er.

 

I en rettssak tror jeg ikke han har sjanse å få hovedomsorg pga. alder på barn og det at du har vært hovedomsorgsperson så langt.

 

Anonymous poster hash: 4100a...927

Takk. Jeg skal prøve. Han vil nok fortsette, men han har fått nok sjanser, og når han ikke klarer å forandre seg LITT men heller er utro, så får han ikke flere sjanser. Skal spille med for å komme meg ut

 

 

 

Anonymous poster hash: 55f7b...e51

[Anonym bruker]

Takk. Jeg skal prøve. Han vil nok fortsette, men han har fått nok sjanser, og når han ikke klarer å forandre seg LITT men heller er utro, så får han ikke flere sjanser. Skal spille med for å komme meg ut

 

 

 

Anonymous poster hash: 55f7b...e51

 

Det var bare en tanke som slo meg. Det er jo ingen tvil om at det er bedre for deg å komme deg bort fra ham, og det virker det også som om det vil være for barna dine. Å bo full tid med en far som bryr seg så lite er ikke sunt. Hver gang de blir bortprioritert og ignorert til fordel for mobilen eller dataen så skader det dem slik han gjør det. Så jeg støtter deg fullt ut i å forlate ham.

 

Men det bare slo meg at det kanskje kan være en måte å få "dokumentert" hans udugelighet av fagpersoner. Pass på i de timene at du er veldig saklig og ryddig. Ikke angrip ham, men spør ham om ting, kom med saklige eksempler, hva han mener om det osv.. Det at han vil fortsette forholdet kan være en måte å få ham med i parterapien, og da må hans utroskap være argumentet. Når dere først er kommet i parterapien så kan du ta opp også andre ting som er helt reelle problemer i forholdet.

 

Er du heldig så avslører han seg fort til parterapeuten, så det er ikke sikkert det er snakk om at dere trenger mange timer der.

 

Men begynn å føre en slags dagbok, kanskje på nett?, som han ikke kan få tilgang på. Der kan du skrive ned alt som har vært i det siste, og så skriv ned det som skjer fremover som viser hvor lite han kan og gjør med ungene. Skriv ned hva han sier om det hvis du tar det opp med ham også.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 4100a...927

[Anonym bruker]

Veldig fint for dine barn, ingen ting er bedre enn det. Men det er dessverre ikke en mulighet her.

Hvis han skal legge barna er det rett i seng, ikke tannpuss, ikke pysj (klærne som ble brukt i barnehagen er pysj når han legger). De får kun gå på do. Minstemann blir lagt i senga uten å bytte sengetøy til tross for gulp ol.

De får ikke kontakt med han pga mobilbruk hele dagen. Når han først tar seg sammen er han flink til å leke med de. Men han tar ikke opp minstemann som gråter fordi han visstnok bare gråter for å komme opp. Mannen lærer barnet at det ikke hjelper å gråte for å få det som du vil. Barnet er 1,5 og har ikke ordentlig språk enda.

 

Barna mine skal ikke være prøvekaniner for å se om han kanskje kutter ut omsorgssvikten om han får ha de alene. Når de blir mer selvstendige skal de så klart få bo hos pappa.

 

Han melder seg bare ut. Hvis han en sjelden gang går inn til barnet om natta så blir barnet hysterisk.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55f7b...e51

Min eks dro på jobb før barna stod opp, kom hjem, satte på TV. Så på TV, satt med data og tlf. Barna gråt og han tok de ikke opp. På fvk forlangte jeg at han beviste at han kunne ta seg av barna, så de første overnattingene var hans mor der og etterhvert fikset han det selv. Det er utrolig hvor mye menn kan når de MÅ. Denne mannen hadde aldri lagt barna noen gang, hadde aldri laget mat til de, og aldri skiftet en bleie i sitt liv. Med litt drahjelp fikk han det til.

 

Anonymous poster hash: 286d6...f30

[Anonym bruker]

Min eks dro på jobb før barna stod opp, kom hjem, satte på TV. Så på TV, satt med data og tlf. Barna gråt og han tok de ikke opp. På fvk forlangte jeg at han beviste at han kunne ta seg av barna, så de første overnattingene var hans mor der og etterhvert fikset han det selv. Det er utrolig hvor mye menn kan når de MÅ. Denne mannen hadde aldri lagt barna noen gang, hadde aldri laget mat til de, og aldri skiftet en bleie i sitt liv. Med litt drahjelp fikk han det til.

 

Anonymous poster hash: 286d6...f30

Så bra. Men jeg forstår ikke helt hvorfor mannen måtte få opplæring hvis du greier det uten problemer? Regner med det var 50/50 hos dere da? For her blir det enten mor eller far. Den andre kan ha ubegrenset samvær så lenge barna har en trygg base, ett sted å sove, ett sted å ha tingene sine. Å bo i en koffert unner jeg ingen, i hvert fall ikke barna mine.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55f7b...e51

[Anonym bruker]

Min eks dro på jobb før barna stod opp, kom hjem, satte på TV. Så på TV, satt med data og tlf. Barna gråt og han tok de ikke opp. På fvk forlangte jeg at han beviste at han kunne ta seg av barna, så de første overnattingene var hans mor der og etterhvert fikset han det selv. Det er utrolig hvor mye menn kan når de MÅ. Denne mannen hadde aldri lagt barna noen gang, hadde aldri laget mat til de, og aldri skiftet en bleie i sitt liv. Med litt drahjelp fikk han det til.

 

Anonymous poster hash: 286d6...f30

Ungene ble mao. prøvekaniner for hans voksenopplæringsprosjekt...

 

Anonymous poster hash: 3a966...4a2

[Anonym bruker]

Så bra. Men jeg forstår ikke helt hvorfor mannen måtte få opplæring hvis du greier det uten problemer? Regner med det var 50/50 hos dere da? For her blir det enten mor eller far. Den andre kan ha ubegrenset samvær så lenge barna har en trygg base, ett sted å sove, ett sted å ha tingene sine. Å bo i en koffert unner jeg ingen, i hvert fall ikke barna mine.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55f7b...e51

De er hos far en helg i mnd

 

 

Anonymous poster hash: 286d6...f30

[Anonym bruker]

Ungene ble mao. prøvekaniner for hans voksenopplæringsprosjekt...

 

Anonymous poster hash: 3a966...4a2

Prøvekaniner? Haha! Han ville ha barna, han måtte lære et og annet. Gikk ikke på skinner med barn nr en fra dag nr en for meg heller. Hadde aldri tatt i en baby før, men det gikk bra. Han hadde samvær sammen med sin mor (en dame jeg stolte på) og etterhvert så gikk det veldig bra. Han måtte jo få sin sjanse til å være far. Han gikk med på alle mine krav og er en god far nå.

 

Anonymous poster hash: 286d6...f30

[Anonym bruker]

De er hos far en helg i mnd

 

 

Anonymous poster hash: 286d6...f30

Ok, skjønner

 

 

 

Anonymous poster hash: 55f7b...e51

[Anonym bruker]

Ikke for å virke som totalt idiotisk her nå. Men det du forteller om mannen din er jo grov omsorgssvikt ovenfor dine barn. Hvordan har du klart å oppholde deg i samme hus som han når du vet alt dette?

 

Anonymous poster hash: 1e633...c8d

[Anonym bruker]

Ikke for å virke som totalt idiotisk her nå. Men det du forteller om mannen din er jo grov omsorgssvikt ovenfor dine barn. Hvordan har du klart å oppholde deg i samme hus som han når du vet alt dette?

 

Anonymous poster hash: 1e633...c8d

Hun er jo på vei ut...

 

 

Anonymous poster hash: 2e57b...c54

[Anonym bruker]

Prøvekaniner? Haha! Han ville ha barna, han måtte lære et og annet. Gikk ikke på skinner med barn nr en fra dag nr en for meg heller. Hadde aldri tatt i en baby før, men det gikk bra. Han hadde samvær sammen med sin mor (en dame jeg stolte på) og etterhvert så gikk det veldig bra. Han måtte jo få sin sjanse til å være far. Han gikk med på alle mine krav og er en god far nå.

 

Anonymous poster hash: 286d6...f30

Slik tenker jeg: Han FIKK sin sjanse til å bli far - den dalte ned i fanget på ham samme dag som du ble mor...

 

Anonymous poster hash: 3a966...4a2

[Anonym bruker]

Ikke for å virke som totalt idiotisk her nå. Men det du forteller om mannen din er jo grov omsorgssvikt ovenfor dine barn. Hvordan har du klart å oppholde deg i samme hus som han når du vet alt dette?

 

Anonymous poster hash: 1e633...c8d

Jeg er med barna 90% av tiden. Jeg leverer sent og henter tidlig (jobber redusert for å få mye tid med de i småbarnsperioden).

Han drar 06.30 og er hjemme 16.00.

Jeg er ute av huset maks 1 kveld i uka, da må hn legge største barnet. Da er aldri tannblrsten brukt, og møkkete klær fra bhg er pysjen.

Det med at han sitter med tlf, at han ikke løfter opp minstemann som gråter, ikke forstår at barnet er sliten/sulten/trøtt spillee ingen rolle siden jeg er der og tar omsorgen for de. Ungene har det bra, bortsett fra eldste som blir skuffet når pappa ikke ser opp fra mobilen når hun har tegnet tegning til han.

 

Problemet oppstår om hn skal være alene med de. Noe han så og ai aldri er.

 

Av meg får de klær, mat, omsorg, (for mye) kjærlighet, varme klær, latter, lek og tøys, stell og hygiene på nivå med normale folk, oppmerksomhet, forståelse, en venn og forelder (streng når jeg må).

 

 

Anonymous poster hash: 55f7b...e51