Pappa i fengsel. Hva sier man til barna?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har skrevet her før. Eksen min, pappaen til sønnen min, voldtok meg. Han får mest sannsynlig mellom 2-3 år i fengsel. Når han skal sone er sikkert sønnen vår blitt 2 år. Hva sier man egentlig da? Til barnet? Jeg vet det er lenge til, men jeg har mange tanker omkring dette..

 

Holder man det hemmelig? For alltid? Forteller man det når barnet blir større? Hva ville dere ha gjort?

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

[Anonym bruker]

Når det er snakk om et så lite barn hadde jeg holdt det skjult. Han evner ikke å forstå det ennå uansett. Hadde sagt at pappa er på jobb eller noe annet.

Hadde det vært snakk om et eldre barn måtte man selvfølgelig fortalt at far var i fengsel. Men jeg hadde ikke sagt for hva.

Den byrden skulle de fått slippe.

 

Anonymous poster hash: 9aa79...790

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg ville fortalt min sønn at han var sønn av en voldtektsmann. Jeg vet ikke om det er noe man bør vite om sitt opphav. Jeg er redd det kan føre til (urimelige) spørsmål og frykt om sine egne genetiske anlegg.

 

Jeg ville hørt med noen profesjonelle om dette jeg. Både om hva du kan si, og hva du bør unngå å si, og hvordan du kan trygge barnet ditt på at eplet kan falle svært langt fra stammen.

 

Anonymous poster hash: 4f45c...94b

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Jeg spør fordi når barnet er 3 år vil han selvsagt lure på hvor pappa er.. Vet at en 2-åring ikke skjønner noe.. Og hva hvis han spør om det når han blir eldre?

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg ville fortalt min sønn at han var sønn av en voldtektsmann. Jeg vet ikke om det er noe man bør vite om sitt opphav. Jeg er redd det kan føre til (urimelige) spørsmål og frykt om sine egne genetiske anlegg.

 

Jeg ville hørt med noen profesjonelle om dette jeg. Både om hva du kan si, og hva du bør unngå å si, og hvordan du kan trygge barnet ditt på at eplet kan falle svært langt fra stammen.

 

Anonymous poster hash: 4f45c...94b

Takk! Det var et veldig fint råd! Det skal jeg gjøre når den tid nærmer seg at det blir aktuelt.

 

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

[Anonym bruker]

Dytter litt.

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Jeg spør fordi når barnet er 3 år vil han selvsagt lure på hvor pappa er.. Vet at en 2-åring ikke skjønner noe.. Og hva hvis han spør om det når han blir eldre?

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

Da sier du at pappa jobber i en annen by.

Og når han blir større kan du forklare at pappa var i fengsel, men du sier ikke hvorfor. Det må du ikke finne på å gjøre. Det vil fucke skikkelig med hodet til barnet hvis han får vite sannheten. Spør ikke barnet er det ikke nødvendig å si noenting.

Det er ikke sikkert han husker at far var borte så lenge heller. Jeg husker i hvert fall svært lite fra jeg var mellom 2-4 år gammel.

 

Anonymous poster hash: 9aa79...790

[Anonym bruker]

Da sier du at pappa jobber i en annen by.

Og når han blir større kan du forklare at pappa var i fengsel, men du sier ikke hvorfor. Det må du ikke finne på å gjøre. Det vil fucke skikkelig med hodet til barnet hvis han får vite sannheten. Spør ikke barnet er det ikke nødvendig å si noenting.

Det er ikke sikkert han husker at far var borte så lenge heller. Jeg husker i hvert fall svært lite fra jeg var mellom 2-4 år gammel.

 

Anonymous poster hash: 9aa79...790

Jeg har et barn på 3 år fra et tidligere forhold, og han er hos pappaen sin 40/60. Han elsker pappen sin, og spør ofte etter han når han er hos meg. Jeg bare tenker at hvis yngste sønnen min blir 3-4 år og ikke har sett pappa på 2 år så vil det komme spørsmål.. Jeg vet jo ikke hvor lenge han skal sone, men tipper det blir minst 2 år. Og det tar jo lang tid før saken kommer opp for retten og før han får plass til soning. Tenk hvis barnet mitt er 5 år når han er ferdig med å sone? Han blir jo nesten som en fremmed for barnet igjen, og da kommer det nok spørsmål..

 

Pappen er psykisk syk.. Jeg kjemper for minst mulig samvær, og samvær med tilsyn..

 

 

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

[Anonym bruker]

Min mor fikk kreft da mine søsken var 3 og 4 år. Hun bodde nesten to fulle år på Radiumhospitalet, med unntak av noen få hjemturer, hvor hun kun sov.

 

Mine søsken husker ikke dette. De har noen få minner av mor som sover, eller at far var den som leverte på skolen hver dag. Men utover det husker de faktisk ikke at moren var borte. Og min bror var jo 4 - 6 år gammel.

 

Din eldste som har delt omsorg, ser sin far hele tiden, og savner han når han ikke er der. Sannsynligvis vil ikke minste savne sin far. De eneste gangene han vil lure, er når broren skal til sin far.

 

Barn er svært tilpasningsdyktige. Dersom du håndterer dette på en måte som gjør at barnet føler det ikke blir avvist ved spørsmål, kan dette bli noe som barnet knapt husker i senere tid.

 

 

Jeg må forøvrig berømme deg for å tenke gjennom situasjonen gjennom dine barnes øyne. Det må være en så vanskelig situasjon for deg personlig, at jeg synes det er svært godt å tenke på barna dine i første rekke.

 

Anonymous poster hash: 4f45c...94b

[Anonym bruker]

Ved bruddet med far til to av mine barn, så de ikke far på 10 mnd. De har er eldre søsken som reiste til far som det pleide og de spurte sjelden hvor pappa var. De gangene det skjedde, så spurte jeg hva de trodde. De var 3 og 5 år og husker ikke dette per i dag. Jeg skal ikke fortelle de at faren sviktet med mindre de spør.

 

Men far i fengsel, så må sannheten frem før eller senere og da håper jeg eksen din er smart nok til å si det selv så du slipper.

 

 

 

Anonymous poster hash: 903da...eea

[Anonym bruker]

Ved bruddet med far til to av mine barn, så de ikke far på 10 mnd. De har er eldre søsken som reiste til far som det pleide og de spurte sjelden hvor pappa var. De gangene det skjedde, så spurte jeg hva de trodde. De var 3 og 5 år og husker ikke dette per i dag. Jeg skal ikke fortelle de at faren sviktet med mindre de spør.

 

Men far i fengsel, så må sannheten frem før eller senere og da håper jeg eksen din er smart nok til å si det selv så du slipper.

 

 

 

Anonymous poster hash: 903da...eea

Pappaen her er ikke så oppegående at han vil kunne fortelle årsaken til soningen på en ok måte.. Ikke tror jeg han vil fortelle det heller. Han har jugd om det til absolutt alle, og vil ikke innrømme det han har gjort. Tviler på at han noen gang blir å fortelle sønnen sin det..

 

Hvis det noen gang skal frem hvorfor han har sonet, så ønsker jeg å være den som forteller barnet det..

 

Men jeg er så forvirret og usikker..

 

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

[Anonym bruker]

Pappaen her er ikke så oppegående at han vil kunne fortelle årsaken til soningen på en ok måte.. Ikke tror jeg han vil fortelle det heller. Han har jugd om det til absolutt alle, og vil ikke innrømme det han har gjort. Tviler på at han noen gang blir å fortelle sønnen sin det..

 

Hvis det noen gang skal frem hvorfor han har sonet, så ønsker jeg å være den som forteller barnet det..

 

Men jeg er så forvirret og usikker..

 

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

Det er ikke sikkert han får 2-3 år i fengsel heller. Kan få helt ned i 6 mnd.

 

Dessverre er det ikke du som velger hvem

Som skal si dette til sønnen. Men vent for all del til han er stor nok til å forstå hva det handler om. Tenårene er fin alder for det.

 

 

Anonymous poster hash: 903da...eea

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert han får 2-3 år i fengsel heller. Kan få helt ned i 6 mnd.

 

Dessverre er det ikke du som velger hvem

Som skal si dette til sønnen. Men vent for all del til han er stor nok til å forstå hva det handler om. Tenårene er fin alder for det.

 

 

Anonymous poster hash: 903da...eea

Minstestraffen for voldtekt er 3 år.... Man får ikke 6 mnd for voldtekt.

 

Jeg håper jeg kan slippe å si det i det hele tatt - egentlig. Men vet ikke hva som er riktig. Spørsmålet er mer hva skal jeg si når barnet spør hvor pappa er.

 

Som nevnt over blir aldri pappaen å fortelle sønnen det selv. Og jo, egentlig synes jeg at det er noe jeg burde kunne bestemme. Han har gjort det han har gjort, og hvis barnet vårt noen gang skal få vite det så skal det sies på en riktig måte. Og det kan ikke gjøres av barnefar.

 

 

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

[Anonym bruker]

Minstestraffen for voldtekt er 3 år.... Man får ikke 6 mnd for voldtekt.

 

Jeg håper jeg kan slippe å si det i det hele tatt - egentlig. Men vet ikke hva som er riktig. Spørsmålet er mer hva skal jeg si når barnet spør hvor pappa er.

 

Som nevnt over blir aldri pappaen å fortelle sønnen det selv. Og jo, egentlig synes jeg at det er noe jeg burde kunne bestemme. Han har gjort det han har gjort, og hvis barnet vårt noen gang skal få vite det så skal det sies på en riktig måte. Og det kan ikke gjøres av barnefar.

 

 

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

Du lyver hvis barnet spør. Du sier pappa bor i en annen by, pappa er på reise, pappa er på jobb langt unna.

Det er snakk om et så lite barn at du neppe vil få mange spørsmål.

Tror ikke du skal lage et større problem av det enn du trenger å gjøre.

Jeg ble skilt når mine var 5,4 og 1 år.

Far har ikke kontakt med barna.

Minste har aldri spurt etter far.

De to eldste spurte endel.

Må igjen presisere at du aldri må fortelle dette barnet hva far har gjort med deg.

Det skader mer enn det hjelper.

 

 

Anonymous poster hash: 9aa79...790

[Anonym bruker]

Du lyver hvis barnet spør. Du sier pappa bor i en annen by, pappa er på reise, pappa er på jobb langt unna.

Det er snakk om et så lite barn at du neppe vil få mange spørsmål.

Tror ikke du skal lage et større problem av det enn du trenger å gjøre.

Jeg ble skilt når mine var 5,4 og 1 år.

Far har ikke kontakt med barna.

Minste har aldri spurt etter far.

De to eldste spurte endel.

Må igjen presisere at du aldri må fortelle dette barnet hva far har gjort med deg.

Det skader mer enn det hjelper.

 

 

Anonymous poster hash: 9aa79...790

Jeg vet ikke om jeg har lyst til å lyve for barnet mitt? Jeg vil ikke lyve for noen av barna mine for å være helt ærlig. Jeg tror det kan skape problemer senere i tid - den dagen sannheten kommer frem.

 

Men det er klart at jeg kan ikke fortelle et barn på 4-5 år at pappa er i fengsel for å ha voldtatt mamma. Det skjønner jo jeg også. Men jeg er fortsatt usikker på hva som er det beste for barnet. Jeg har bestemt meg for å ta opp dette med helsesøster.

 

Lurer på hva barnefar selv tenker. Han ønsker nok at dette skal ties om. Men jeg vet ikke.. Barnefar er en utrolig hevnlysten og maktsyk person, og jeg har brukt mange år på å komme meg vekk fra han. Vi er allerede i en rettssak i fht barnefordeling hvor jeg gjør alt jeg kan for minst mulig samvær, da bf ikke er frisk..

 

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

[Anonym bruker]

Minstestraffen for voldtekt er 3 år.... Man får ikke 6 mnd for voldtekt.

 

Jeg håper jeg kan slippe å si det i det hele tatt - egentlig. Men vet ikke hva som er riktig. Spørsmålet er mer hva skal jeg si når barnet spør hvor pappa er.

 

Som nevnt over blir aldri pappaen å fortelle sønnen det selv. Og jo, egentlig synes jeg at det er noe jeg burde kunne bestemme. Han har gjort det han har gjort, og hvis barnet vårt noen gang skal få vite det så skal det sies på en riktig måte. Og det kan ikke gjøres av barnefar.

 

 

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

Plutselig en dag så har far fortalt det selv og da er det jo for sent. Men som flere her sier, så merker ikke barnet det i særlig grad. Han er for liten

 

Anonymous poster hash: 903da...eea

[Anonym bruker]

Plutselig en dag så har far fortalt det selv og da er det jo for sent. Men som flere her sier, så merker ikke barnet det i særlig grad. Han er for liten

 

Anonymous poster hash: 903da...eea

Det blir han aldri å gjøre.... Tvert i mot. Blir sikkert å true meg for å få meg til å tie.

 

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg har lyst til å lyve for barnet mitt? Jeg vil ikke lyve for noen av barna mine for å være helt ærlig. Jeg tror det kan skape problemer senere i tid - den dagen sannheten kommer frem.

 

Men det er klart at jeg kan ikke fortelle et barn på 4-5 år at pappa er i fengsel for å ha voldtatt mamma. Det skjønner jo jeg også. Men jeg er fortsatt usikker på hva som er det beste for barnet. Jeg har bestemt meg for å ta opp dette med helsesøster.

 

Lurer på hva barnefar selv tenker. Han ønsker nok at dette skal ties om. Men jeg vet ikke.. Barnefar er en utrolig hevnlysten og maktsyk person, og jeg har brukt mange år på å komme meg vekk fra han. Vi er allerede i en rettssak i fht barnefordeling hvor jeg gjør alt jeg kan for minst mulig samvær, da bf ikke er frisk..

 

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

Det er ingen som helst grunn til å pålegge barnet den byrden.

Det mener jeg veldig sterkt.

Barn internaliserer ting, pappa er ond=jeg er ond, enkelt forklart.

Det er jeg rimelig sikker på at profesjonelle folk vil råde deg til å tie om også.

Det er ingen grunn til at barnet skal få vite dette.

Flere av oss har også prøvd å fortelle deg at barnet neppe vil huske denne perioden far er borte alikevel.

Hadde vært annerledes om det var en på 15 som hadde fått med seg mye av dette.

Men selv i det tilfellet hadde jeg pakket det godt inn.

Ikke for å beskytte far, men for barnets beste.

 

Anonymous poster hash: 9aa79...790

[Anonym bruker]

Det blir han aldri å gjøre.... Tvert i mot. Blir sikkert å true meg for å få meg til å tie.

 

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

Eller sier det til barnet og tar med at du lyver om det i samme slengen.

 

Anonymous poster hash: 903da...eea

[Anonym bruker]

Bare ikke gjør som min mor..hver gang pappa og mamma krangla, sa alltid mamma: bare vent til dere er 18 år! DA skal jeg avsløre hemmeligheten om pappa. Da jeg var ca 18, fant pappa ut at mamma var utro , da fortalte mamma at pappa hadde vært det da jeg var 6 år. Jeg husker noen krangler, og på bildene var jeg undervektig. Stygt gjort

 

Anonymous poster hash: f7f37...f19

[Anonym bruker]

Bare ikke gjør som min mor..hver gang pappa og mamma krangla, sa alltid mamma: bare vent til dere er 18 år! DA skal jeg avsløre hemmeligheten om pappa. Da jeg var ca 18, fant pappa ut at mamma var utro , da fortalte mamma at pappa hadde vært det da jeg var 6 år. Jeg husker noen krangler, og på bildene var jeg undervektig. Stygt gjort

 

Anonymous poster hash: f7f37...f19

Barna mine skal alltid skjermes mot mine og barnefars intriger. Jeg er en oppegående kvinne. Har aldri sagt et vondt ord om fedrene til barna mine, og det blir jeg aldri å begynne med heller.

 

Men dette er et spesielt tilfelle.. Så jeg aner ikke. Bare tenker og kjører hodet mye i dag. Jeg kommer til å ta den avgjørelsen som er den beste for barnet mitt. Men jeg er bare usikker fortsatt på hva det er eller hva jeg skal si. Men hjelper å høre litt fra dere her inne. Jeg roer meg litt.

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

[Anonym bruker]

Eller sier det til barnet og tar med at du lyver om det i samme slengen.

 

Anonymous poster hash: 903da...eea

Det er mye mulig han gjør det.

 

 

Anonymous poster hash: abc99...ca8

[februarprins2013]

han er liten,så da hadde ikke jeg sagt noe

[Anonym bruker]

Moren min er spesialpedagog, og jeg husker hun hadde en bok liknende som handlet om nettopp dette. Var et eksempel der fra virkeligheten om hvordan en mor forklarte datteren sin (som var eldre enn din sønn, men liten) om at hun skulle i fengsel fordi hun sammen med to menn hadde forgrepet seg på en full tenåringsjente. Hun forklarte veldig detaljert hva hun hadde gjort ("holdt på med tissen hennes", og at det ikke er lov å gjøre med noen som er full eller under 16 år). Jeg husker ikke hva boka het, men den gjorde inntrykk på meg. Spør en fagperson, dette kan du helt sikkert få veiledning om!

Anonymous poster hash: a5d0a...cb9

[Anonym bruker]

Av erfaring så hadde jeg ikke gjort det. Farem min var også i fengsel, flere ganger. Hadde ikke kontakt med han men dette var veldig stigmatiserende. Jeg hadde stygge tanker om meg selv pga. hvahan hadde gjort. Dette ødela veldig mye for meg på alle mulige måter. Jeg var veldig liten så jeg forsto ikke at man ikke var som sine foreldre, uansett hva andre sa. Jeg hadde heller ingen grenser og kunne finne på å fortelle det til hvem som helst, noe som igjen lagde rykter. Mange foreldre ville ikke at jeg skulle leke med deres barn pga min far noe som igjen ga meg et inntrykk at jeg var mindre verdt og at jeg var som han. Du er akkurat som faren din fikk jeg også slengt etter meg.........jeg kunne da ikke engang huske hvordan han så ut eller hvordan han var. 

 

Nei, jeg er imot fengsel med mindre det er vold eller ting som skader andre. Det er ofte ikke personen selv som blir straffet mest, men de som er rundt. Om personen har kone/barn så er det dem det går ut over mest. Jeg skulle heller ha sonet i fengsel enn å være på utsiden mens mannen min satt inne. Det mener jeg, jeg hadde valgt fengsel.

 

Så nei, det er voldsomt belastende og stigmatiserende at far/mor sitter i fengsel. Ville ikke fortalt det for jeg skulle selv ønske jeg ikke viste. Lurer på om det er noe forskning rundt barna til de som soner......

Anonymous poster hash: 16640...a56