er det normale tanker?

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 3 og er hjemme i permisjon med en gutt på 11 mnd. Begynner å jobbe neste uke.

Jeg har en 100% stilling. Jeg kommer til å gå ned til 50% selv om det blir hardt økonomisk.

 

Årsak: Jeg klarer ikke forstå (godta!) at livet består av så sinnsykt mye tid på jobb og så utrolig lite tid med barna. Jeg forstår det bare ikke. Hvem fabt ut at det var lurt at folk jobber bort livet sitt, jobber bort oppveksten til barna?

 

Når pappaperm er over blir det slik:

 

Jeg må opp 06.15. Ut døra 07.00 for å levere barna i barnehage. Kjøre til jobb som starter 08.00. Jobbe til 16.00. Henter ungene og er hjemme 16.45-17.00. Lage middag kan bare glemmes fordi minstemann legger seg 18 og 3-åringen senest 19. 1 og 2 timer med barna mine hver dag????? Hvilket liv er det???

 

Anonymous poster hash: c2862...e10

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 3 og er hjemme i permisjon med en gutt på 11 mnd. Begynner å jobbe neste uke.

Jeg har en 100% stilling. Jeg kommer til å gå ned til 50% selv om det blir hardt økonomisk.

 

Årsak: Jeg klarer ikke forstå (godta!) at livet består av så sinnsykt mye tid på jobb og så utrolig lite tid med barna. Jeg forstår det bare ikke. Hvem fabt ut at det var lurt at folk jobber bort livet sitt, jobber bort oppveksten til barna?

 

Når pappaperm er over blir det slik:

 

Jeg må opp 06.15. Ut døra 07.00 for å levere barna i barnehage. Kjøre til jobb som starter 08.00. Jobbe til 16.00. Henter ungene og er hjemme 16.45-17.00. Lage middag kan bare glemmes fordi minstemann legger seg 18 og 3-åringen senest 19. 1 og 2 timer med barna mine hver dag????? Hvilket liv er det???

 

Anonymous poster hash: c2862...e10

 

Det er realiteten for de som ikke ønsker eller har muligheten til å gå redusert stilling.

 

Anonymous poster hash: a9e06...40c

[Anonym bruker]

Jeg vet. Det er fælt. Skjønner deg godt.

 

Anonymous poster hash: 463a5...d1a

[Anonym bruker]

Slik tenker jeg også!Nå er det ikke alle som har mulighet til å jobbe redusert og det har jeg FULL forståelse for.Jeg er heldig som kan jobbe 50% og bruke mere tid på barna.Skal heller ut i 100% når de blir større👍🏻Slitsom, men så verdifull tid💕

 

Anonymous poster hash: 16b97...33f

[Anonym bruker]

Det vil jeg si er normale tanker.

Her har de to første blitt født slik at de starter i barnehagen i august ved 17-18 mnd (nestemann blir født på samme tid). Da har min permisjon allerede vært over i 7 mnd. Har valgt å være ulønnet hjemme disse 7 mnd.

 

Etter endt permisjon denne gangen kommer jeg til å jobbe maks 60-80%, selv om det blir hardt økonomisk. Får aldri denne tiden igjen. Er heldig som "har mulighet".

 

Anonymous poster hash: c8c7f...fac

[Anonym bruker]

Vet det er realiteten for mange, men fortsatt grusomt.

 

Har egentlig ikke råd selv, men jeg MÅ prioritere livet. Dropper ferie, div abbonementer osv frem til ungene begynner på skole.

Vil ikke angre på at jeg jobbet i stedet for å ha tid med barna.

 

Anonymous poster hash: c2862...e10

[Anonym bruker]

Er sykt å tenke på at de ansatte i barnehagen ser mer til våres egne barn enn oss selv som er foreldrene..

Anonymous poster hash: 1c4ea...005

[Anonym bruker]

Sånn tenkte jeg også. Jobbet 100%, fri to dager i uka, men jobbet hver eneste helg. Jenta mi begynte å bli mindre knyttet til meg, tro det eller ei. Mannen jobbet 8-16 mens jeg jobbet 7-17.30 og var ikke hjemme før 18.

Går ikke an å trappe ned til 50% så jeg sa opp jobben rett og slett. Mannen har god råd og jeg har spart, så det går rundt.

 

Anonymous poster hash: 1b8ec...945

[Anonym bruker]

Sånn tenkte jeg også. Jobbet 100%, fri to dager i uka, men jobbet hver eneste helg. Jenta mi begynte å bli mindre knyttet til meg, tro det eller ei. Mannen jobbet 8-16 mens jeg jobbet 7-17.30 og var ikke hjemme før 18.

Går ikke an å trappe ned til 50% så jeg sa opp jobben rett og slett. Mannen har god råd og jeg har spart, så det går rundt.

 

Anonymous poster hash: 1b8ec...945

Altså titimersdager?? Det går jo ikke.

 

Anonymous poster hash: f4f78...bbb

[soleia]

Har dei same tankane, og er heldig og kan jobbe litt redusert. Vi har jo lagt opp til det sjølve, i samfunnet vårt.  Det er bra at kvinner får seg yrkeskarriere og kan forsørge seg sjølv, og vi har eit økonomisk forbruk og krav til livsstil som er svært mykje høgare enn for få tiår sidan.  Men det kan bli for mykje.  Eg ynskjer å prioritere litt tid saman med ungane ein periode i livet.  Det er i den store samanhengen ikkje så mange år det er snakk om.

[Anonym bruker]

Har de sanne tankene. Jeg har ikke ulikhet til å jobbe refusert, men kan heldigvis starte tidlig og dermed slutte tidlig. Likevel er vi ikke hjemme før kl 16. Skjønner godt du jobber redusert når du har mulighet 😊

 

Anonymous poster hash: 8e497...cd4

[Anonym bruker]

Ambisjonen min var å jobbe 60% og ha korte dager i barnehage og noen fridager med barnet hjemme. Da hun ble fire var det KRIIIIIISE å bli hentet kl to. Og være hjemme uten å være syk??? Hva er dette for en gal gal verden.

Jeg får være sjeleglad for at hun elsker barnehagen.

 

Enig med deg angående de minste, de har godt av mer hjemmetid om økonomien tillater det.

 

Anonymous poster hash: 1acce...271

[Anonym bruker]

Jeg er så enig med deg.

 

Jeg er for likestilling, men at det skal være valgfritt unsett hvordan mannens økonomi er.

Jeg vil heller være rundt barna mest mulig mens de er små å så kan jeg heller jobbe mer når de er større å heller springer til vennene sine.

 

Anonymous poster hash: f53b9...4fc

[Anonym bruker]

Altså titimersdager?? Det går jo ikke.

 

Anonymous poster hash: f4f78...bbb

Å joda. Her jeg bor (utlandet) så er det helt normalt.

 

Anonymous poster hash: 1b8ec...945