Hva er det med samfunnet og vekt??

[Anonym bruker]

Jeg er en dame ganske komfortabel i min kropp. Jeg veier vel en 15-20 kg for mye. Har en mann som elsker meg og elskee formene mine. Tror jeg er heldig med kroppsbygningen da jeg legger på meg helt gjevnt og har timeglass form. Har super verdier på alle testene fra legen og spiser utrolig sunt. Ikke noe godteri masse grønnsaker lite karbohydrater. Min vekt oppgang skjedde for ti år siden da jeg fikk min sønn. Etter det har jeg brukt mange år på å kjempe for å gå ned, men har rett og slett ikke fått det til.

 

Må med ny mann og ett mer modent livssyn, er jeg fornøyd med den jeg er. Passer på å få mye mosjon, spise sunt og leve livet med minst mulig stress.

 

Men så kommer resten av Norge, alle vil ned i vekt uansett vekt, virker det som..

Min egen bror som er på Nupen til undervektig greide ikke å snakke om noe annet i jula en vekt. Konen hans som er 180 høy og kjempe slank, nektet å spise annet en salat fra 1.1. Fordi nå var hun blitt feit.. folk som kaller seg lubben og feite med en vekt fra 48-58 kg. Hva hår det egentlig av folk???? Ikke rart det er så mye spise forstyrrelser og psykisk press blant unge jenter, det er jo det de ser fra mødrene sine!!

 

Jeg har en nydelig topp trent jente med masse muskler (driver mye med en type idrett). Hun er 13 allerede har hun begynt med jeg er så tjukk snakket! Hvordan for hun seg til å tenke slike ting?? Hva er det som skjer med samfunnet??

 

Sånn måtte bare ha en liten utblåsning

 

Anonymous poster hash: b5768...d04

[Anonym bruker]

Oi unnskyld alle skrive feilene, ble litt vel engasjert her 😂

 

Anonymous poster hash: b5768...d04

[Anonym bruker]

Jeg tror altfor mange har et anstrengt forhold til mat, og mye av det kommer rett og slett av for lite kunnskaper om kosthold og ernæring.

 

Med over 50 % av befolkningen som er overvektig trenger vi å snakke om hva som må gjøres, riktig kosthold, ansvar for egen helse, nok aktivitet osv.

 

Jeg tror også at det er altfor mange som lever etter skippertakmetoden. De skeier ut generelt i hverdagen, enda mer i helger og høytider, og så må de ta et tak etter jul, før sommerferien, etter sommerferien osv.

 

Ditt eksempel, overvektig, men sunt kosthold og ellers frisk er dessverre ikke det som gjelder for de fleste overvektige.

 

Problematikken rundt vekt er kompleks. Vi fores altfor mye med reklame som blir bare mer og mer "perfekt", det kommer mer og mer lettvinte løsninger for å "perfeksjonere" utseende (er jo bare å putte inn litt silikon her og litt botox der og litt fettsuging både her og der). Ungdom får dårlige forbilder i så måte. Og det er ikke så rart - les bare på forumet her hvor vanvittig mange voksne damer som sliter med kroppen sin og selvbildet sitt. Hvordan skal vi greie å lære barna våres å bli fornøyd med egen kropp om vi ikke er fornøyd med vår egen kropp?

Det ytre, utseende, riktige klær og ting, er blitt et bilde på suksess. Om man ikke passer inn i en smal mal så er man ikke vellykket.

Det trengs en helomvending på mange felt i samfunnet for å snu den uheldige utviklingen vi ser.

Anonymous poster hash: 8d129...57b

[Anonym bruker]

Føler samfunnet ikke er opphengt i vekt lenger men trening. Strong is the new skinny ol. Og med 50% av voksne befolkning som er overvektig er det viktig å faktisk være opptatt av hva , hvor mye og hvor ofte man putter ting i seg, og at man faktisk beveger seg og trener litt. Men jeg tenker alt med måte. Å bli opphengt i ting blir nok slitsomt men alt for mange " koser seg" med mat og snop i mange fler anledninger enn det som var normalt for 20-30-40 år siden. Det er klart sånn merkes på vekt og helse. Jeg bryr meg ikke om hva jeg veier så lenge klærne passer vet jeg alt er fint. Er høy og normal/ slank men har nok ok forbrenning for jeg er 40 og holder meg her vektmessig uten å slanke meg eller trene annet enn litt yoga og pilates. Fint du er fornøyd HI , er jo det som teller , men må poengtere at ingen som får barn må legge på seg 20 kg og beholde dem på etterpå og så skylde på graviditeten. Gått opp 20 kg på alle mine graviditeter men har ikke samlet på de kg etter hvert barn altså. Overvekt ER et problem på verdens basis så det må være et tema faktisk.

 

Anonymous poster hash: 45fa5...6c2

[Anonym bruker]

Samfunnet er opptatt av vekt, jo!

Du kan være så sprek du vil, hvis du er sprek OG tjukk er det ingen som tror du trener. Er du lat og tynn får du gå i fred.

 

Anonymous poster hash: 87b76...a2f

[Anonym bruker]

Samfunnet er opptatt av vekt, jo!

Du kan være så sprek du vil, hvis du er sprek OG tjukk er det ingen som tror du trener. Er du lat og tynn får du gå i fred.

 

Anonymous poster hash: 87b76...a2f

det er helt sant. jeg er lat og tynn og får gå helt i fred.

 

Anonymous poster hash: a4daa...64c

[Anonym bruker]

Føler samfunnet ikke er opphengt i vekt lenger men trening. Strong is the new skinny ol. Og med 50% av voksne befolkning som er overvektig er det viktig å faktisk være opptatt av hva , hvor mye og hvor ofte man putter ting i seg, og at man faktisk beveger seg og trener litt. Men jeg tenker alt med måte. Å bli opphengt i ting blir nok slitsomt men alt for mange " koser seg" med mat og snop i mange fler anledninger enn det som var normalt for 20-30-40 år siden. Det er klart sånn merkes på vekt og helse. Jeg bryr meg ikke om hva jeg veier så lenge klærne passer vet jeg alt er fint. Er høy og normal/ slank men har nok ok forbrenning for jeg er 40 og holder meg her vektmessig uten å slanke meg eller trene annet enn litt yoga og pilates. Fint du er fornøyd HI , er jo det som teller , men må poengtere at ingen som får barn må legge på seg 20 kg og beholde dem på etterpå og så skylde på graviditeten. Gått opp 20 kg på alle mine graviditeter men har ikke samlet på de kg etter hvert barn altså. Overvekt ER et problem på verdens basis så det må være et tema faktisk.

 

Anonymous poster hash: 45fa5...6c2

Jeg skylder ikke på noenting! Jeg konstanterte at jeg gikk opp i vekt da. Og har ikke greid å gå ned. Har forøvrig heller ikke gått opp. Bruker l i klestørrelse av og til m så vi snakker ikke gangvansker og rullestol bruk her, Altså!

For meg var det ett problem så til de grader at jeg rett og slett sluttet å leve! Sånn kunne det ikke fortsette! Og jeg har lært meg å leve med det. Om jeg går ned er det supert om jeg ikke gjør det er det ikke verdens undergang! Jeg går forresten gjennomsnittlig 15000 skritt per dag og er i bevegelse hele dagen i tillegg til å spise sundt. Jeg er lykkelig og håper jeg holder meg slik!

 

Mye av overvekten i dagens samfunn skyldes rett og slett at vi har fått ett mere stressfullt og stillestående liv en det vi hadde før. I tillegg til å ha flust med mat tilgjengelig hele tiden. Dette er noe man må ta tak i. Men ikke med det hysteriet som foregår nå

 

 

Anonymous poster hash: b5768...d04

[Anonym bruker]

Du sier du er 15-20 kg og spiser "utrolig sunt"???

 

Da er det mengden som er for stor.

 

Anonymous poster hash: 77784...439

[Anonym bruker]

Jeg er en dame ganske komfortabel i min kropp. Jeg veier vel en 15-20 kg for mye. Har en mann som elsker meg og elskee formene mine. Tror jeg er heldig med kroppsbygningen da jeg legger på meg helt gjevnt og har timeglass form. Har super verdier på alle testene fra legen og spiser utrolig sunt. Ikke noe godteri masse grønnsaker lite karbohydrater. Min vekt oppgang skjedde for ti år siden da jeg fikk min sønn. Etter det har jeg brukt mange år på å kjempe for å gå ned, men har rett og slett ikke fått det til.

 

Må med ny mann og ett mer modent livssyn, er jeg fornøyd med den jeg er. Passer på å få mye mosjon, spise sunt og leve livet med minst mulig stress.

 

Men så kommer resten av Norge, alle vil ned i vekt uansett vekt, virker det som..

Min egen bror som er på Nupen til undervektig greide ikke å snakke om noe annet i jula en vekt. Konen hans som er 180 høy og kjempe slank, nektet å spise annet en salat fra 1.1. Fordi nå var hun blitt feit.. folk som kaller seg lubben og feite med en vekt fra 48-58 kg. Hva hår det egentlig av folk???? Ikke rart det er så mye spise forstyrrelser og psykisk press blant unge jenter, det er jo det de ser fra mødrene sine!!

 

Jeg har en nydelig topp trent jente med masse muskler (driver mye med en type idrett). Hun er 13 allerede har hun begynt med jeg er så tjukk snakket! Hvordan for hun seg til å tenke slike ting?? Hva er det som skjer med samfunnet??

 

Sånn måtte bare ha en liten utblåsning

 

Anonymous poster hash: b5768...d04

 

Veldig enig med deg HI.

 

Å trives med sine 10-15 kilo for mye og leve et aktivt liv uten å fokusere på vekt, det har mange utrolig store problemer med å akseptere. I 9- åringens bursdag reiste mange av jentene seg opp for å løpe rundt bordet mens de spise kake, for da hadde de hørt at man ikke ble tjukk av den . At barn på 9 år tenker slik, det er et samfunnsproblem det!

(Jeg sa det var tull og ba dem sette seg ned og nyte den)

 

 

Anonymous poster hash: f3bda...672

[Anonym bruker]

Du sier du er 15-20 kg og spiser "utrolig sunt"???

 

Da er det mengden som er for stor.

 

Anonymous poster hash: 77784...439

 

Og hvorfor skulle det angå eller plage deg?

 

Anonymous poster hash: f3bda...672

[Anonym bruker]

Samfunnet er opptatt av vekt, jo!

Du kan være så sprek du vil, hvis du er sprek OG tjukk er det ingen som tror du trener. Er du lat og tynn får du gå i fred.

 

Anonymous poster hash: 87b76...a2f

 

Ganske så sant.

 

Anonymous poster hash: f3bda...672

[Anonym bruker]

Du sier du er 15-20 kg og spiser "utrolig sunt"???

 

Da er det mengden som er for stor.

 

Anonymous poster hash: 77784...439

Nei personlig tror jeg at problemet ligger når på dagen jeg spiser, veldig rotete søvnmønster og at jeg kun spiser 1 Max 2 ganger om dagen. Har en ganske så krevende skift jobb (både psykisk og fysisk) med døgnrytme helt uten kontroll. Det vil si jobber til alle døgnets tider med en 6 ukers turnus. Jeg kan ikke bytte jobb da det er den utdannelsen jeg har. I tillegg tjener jeg mye penger på dette, som jeg ikke hadde tjent i andre jobber.

 

Men jo jeg spiser faktisk utrolig sunt, og mange som har sett meg forstår heller ikke hvorfor jeg ikke går ned i vekt. Men når folk skall tippe vekten min ligger de alltid mye lavere da jeg ikke "ser" så overvektig ut som vekten tilsier

 

Anonymous poster hash: b5768...d04

[Anonym bruker]

 

Veldig enig med deg HI.

 

Å trives med sine 10-15 kilo for mye og leve et aktivt liv uten å fokusere på vekt, det har mange utrolig store problemer med å akseptere. I 9- åringens bursdag reiste mange av jentene seg opp for å løpe rundt bordet mens de spise kake, for da hadde de hørt at man ikke ble tjukk av den . At barn på 9 år tenker slik, det er et samfunnsproblem det!

(Jeg sa det var tull og ba dem sette seg ned og nyte den)

 

 

Anonymous poster hash: f3bda...672

Nettop det er dette jeg snakker om!! Og det er IKKE normalt!

 

Anonymous poster hash: b5768...d04

[Anonym bruker]

Nei personlig tror jeg at problemet ligger når på dagen jeg spiser, veldig rotete søvnmønster og at jeg kun spiser 1 Max 2 ganger om dagen. Har en ganske så krevende skift jobb (både psykisk og fysisk) med døgnrytme helt uten kontroll. Det vil si jobber til alle døgnets tider med en 6 ukers turnus. Jeg kan ikke bytte jobb da det er den utdannelsen jeg har. I tillegg tjener jeg mye penger på dette, som jeg ikke hadde tjent i andre jobber.

 

Men jo jeg spiser faktisk utrolig sunt, og mange som har sett meg forstår heller ikke hvorfor jeg ikke går ned i vekt. Men når folk skall tippe vekten min ligger de alltid mye lavere da jeg ikke "ser" så overvektig ut som vekten tilsier

 

Anonymous poster hash: b5768...d04

Det er forbrenningen din som er ute og kjøre, ja.

 

Anonymous poster hash: 87b76...a2f

[Anonym bruker]

Tja, "Strong is the New skinny",- gjelder vel bare om man har synlig six-pack og SER sterk ut (alla fitnessutøver) mer enn at man faktisk er så jævla sterk. Det er ikke Marthe Elverum som er forbildet til damene,- men "den nye" Lene Alexandra. Og det er så feil som det kan bli. Fettprosenten skal være lavest mulig og muskler størst mulig, nå er det TO ting å strebe etter,- før var det i det minste å "bare være tynn":..... Nå har de til og med lagt press på de naturlig tynne fordi de sliter gjerne med volumøkning på muskler å få disse synlig...

 

10-15 kilo "overvektig" trenger ikke være overvekt...... Før i tiden het det høyden i cm, minus hundre pluss/minus 10cm... Jeg er 180 høy, alt mellom 70 og 90 kilo ville da vært normalt. Jeg er nå 75 og føler meg 5-6 kilo for tung,- og vet jeg også kunne vært letter uten å "være syk"... Men er for glad i kos (spiser sundt og trener hver dag,- men sitter på ræva på jobb og for glad i fredags OG lørdagskos,- så da må jeg bare godta disse ekstra kilo.....) EN annen på min høyde har 60-65kilo som matchvekt,- har vært det i hele sitt voksen liv,- og hun ville vel vært 10 kilo overvektig (pluss litt til) om hun gikk opp til min vekt.

 

Tror det er viktig og godta sin kropp, sin vekt og sine cm,- for gjør man ikke det er det veldig mye tøffere og bli sunn og frisk (og på sikt også lettere). Vekt og cm som mål for vellykket livsstilsomlegging er veldig utakknemlige mål... Fordi man ikke helt er klar over hvor mye som faktisk må ofres av trening og mat over tid for de mål man setter seg.. Målene ER oppnåelige,-vel, de fleste setter seg i alle fall oppnåelige mål,- men ikke  på det tidsløp vi ofte setter oss.. Også er det dette med at når "drømmekroppen er der";- så er det ikke mange som skjønner at man må FORTSETTE å leve annerledes enn hva man gjorde før. Jeg pleier å si at 90% av oss ikke hadde klart å holde på drømmekroppen om vi våknet opp med den en dag,- sammen med en bruksanvisning over hva vi kunne spise og hvordan og hvor mye vi måtte trene for å holde på den.....

 

At barna henger seg opp i vekt henger nok gjenre sammen med hva de hører og ser vi voksne som er i hverdagen deres sier og gjør.... Mer enn hva media sier..... Man kan si og lære bort "riktige tanker",- men tror man ikke på disse selv så vil man med stor sannsynlighet lære barna det samme. Ikke nødvendigvis bare foreldre,- men har de betydelig eldre søsken, eller omgås søskenbarn/tanter/onkler/besteforeldre ofte som har litt "ekstreme" tanker på kropp og vekt,- så tror jeg dette er mer skadelig enn media og venner, da dette "dypper inn" fra de er helt små og læres veldig ubevisst. Selvsagt blir de påvirket av venner og media når den tid kommer,- men der igjen,- med et godt "grunnlag" mtp holdninger blant de "voksenpersoner" man har vokst opp med,- så tror jeg at barna står sterkere rustet. At de SNAKKER om vekt og at de er fete er IKKE nødvendigvis tegn til bekymring, det kan være tillært av venner!!!! Det er når de slutter å snakke om det,- men gjør noe med "problemet" selv at det er farlig.......

Anonymous poster hash: 6d882...f1b