Er det flere enn meg som er fortvilet over alderen sin?

[Anonym bruker]

Jeg er 39. Føler at livet er over. Alle rundt meg, som jeg tror er like gamle som meg, er i tjueåra. Jeg har tydeligvis mistet perspektivet.

 

Lo litt av det tidligere. At jeg hadde fått midtlivskrisa. Men nå ler jeg ikke lengre.

 

Har en sterk følelse av at alt er over. Savner den optimismen og spenningen som ligger i det å være ung med hele fremtiden foran seg. Alle muligheter ligger åpne. Nå er det liksom ikke vits i å drømme om fremtiden 😨

 

Anonymous poster hash: 0480c...83a

[Anonym bruker]

Tough love:

 

I all verden til barnslig sutring!!!

Min første kjæreste føda i begynnelsen av 30-årene. Han fikk ikke se barna sine vokse opp, han fikk ikke leve.

 

Alternativet til å bli eldre er å dø. Da er livet over. Du får leve! Du får se familien din utvikle seg, du skaper minner. Og du sutrer over at du blir eldre!? Du er kjempeheldig! Gled deg over hvor innmari priviligert du er 😊

 

Anonymous poster hash: b2e3c...423

[Anonym bruker]

Altså, du er bare halvveis, ikke ved veis ende....

 

Regner med du har levd og opplevd en del mellom 20 og 40? Du kan leve og oppleve minst like mye mellom 40 og 60.

 

Løft hodet litt, hvorfor grave hodet inn i din egen navle og synes synd på deg selv fordi du er 39 år? Livet stopper ikke på 40!

 

Hilsen 42-åring

Anonymous poster hash: 59ff1...64d

[Anonym bruker]

Jeg er også fortvilet - jeg er 33 år, har aldri hatt en mann som likte meg, var forelsket i meg eller elsket meg, har aldri hatt venner. Har god utdanning og god jobb, fire barn og eget hus, men livet mitt er kjedelig. Jeg har for eksempel aldri vært på jentetur, jentefest, vennefest og lignende. Ingen kommer i min bursdag, og det gjorde de heller ikke da jeg var barn. Jeg har ikke mulighet til å drive med hobbyer, jeg har ikke sex og får ikke reist noe sted. Det verste er at det ser ut som jeg aldri vil oppleve at noen er forelsket i meg, noe som egentlig er uutholdelig tanke.

Anonymous poster hash: 7ad4d...c88

[Anonym bruker]

Tough love:

 

I all verden til barnslig sutring!!!

Min første kjæreste føda i begynnelsen av 30-årene. Han fikk ikke se barna sine vokse opp, han fikk ikke leve.

 

Alternativet til å bli eldre er å dø. Da er livet over. Du får leve! Du får se familien din utvikle seg, du skaper minner. Og du sutrer over at du blir eldre!? Du er kjempeheldig! Gled deg over hvor innmari priviligert du er

 

Anonymous poster hash: b2e3c...423

 

 

Ja ja, og hvis man er dausyk av omgangssyke og klager, så bør man tenke på de stakkars barna i Afrika som dør som fluer. Veldig synd med din første kjæreste, men det er urimelig å forvente at alle som ikke har det verst i verden lar være å klage og være triste.

 

Anonymous poster hash: 7ad4d...c88

[Anonym bruker]

Ja, litt, men av andre grunner enn deg. Jeg er 36 år og føler jeg har store deler av livet fran meg, mye å glede meg til osv, men selv om jeg egentlig holder meg ganske godt, så merker jeg små tegn på forfall på kroppen. Det liker jeg ikke! Jeg blir fortere sliten, er mer avhengig av god nattesøvn, ser litt dårligere i mørket, selv med masse trening blir liksom ikke magen så flat som jeg vil ha den og det skal mindre til før jeg legger på meg, litt mer linjer i ansiktet osv. Så for meg er det kroppens tegn på forfall som plager meg, for jeg føler meg jo fortsatt som en 20-åring egentlig, ikke noen følelse av at livet er over. Kanskje du er på vei til å bli deprimert?

Anonymous poster hash: e83c0...51b

[Anonym bruker]

 

Ja ja, og hvis man er dausyk av omgangssyke og klager, så bør man tenke på de stakkars barna i Afrika som dør som fluer. Veldig synd med din første kjæreste, men det er urimelig å forvente at alle som ikke har det verst i verden lar være å klage og være triste.

 

Anonymous poster hash: 7ad4d...c88

 

 

 

For øvrig så er det litt nusselig at uttrykket "tough love" blir brukt rett før personen som sier det begynner å slenge dritt. Unngå å bruke ordet "love" når du egentlig har lyst til å hakke på noen. Det fremstår bare som en halvgod unnskyldning for å være ufin.

 

Anonymous poster hash: 7ad4d...c88

[Anonym bruker]

Tough love:

 

I all verden til barnslig sutring!!!

Min første kjæreste føda i begynnelsen av 30-årene. Han fikk ikke se barna sine vokse opp, han fikk ikke leve.

 

Alternativet til å bli eldre er å dø. Da er livet over. Du får leve! Du får se familien din utvikle seg, du skaper minner. Og du sutrer over at du blir eldre!? Du er kjempeheldig! Gled deg over hvor innmari priviligert du er 😊

 

Anonymous poster hash: b2e3c...423

Ja da.. jeg er fullt klar over at jeg er heldig for å leve. Men det er nok slik at mennesker gjennomgår eksistensielle kriser i ett liv uten å klare å se til andres elendighet for perspektiv..

 

Nå er det slik at jeg føler det slik - overveldende.. det kommer sikkert til å gå over. Og jeg kan jobbe med å se min veldig gode skjebne opp mot andre.. Men akkurat nå er det fryktelig vanskelig.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0480c...83a

[Anonym bruker]

Tough love:

 

I all verden til barnslig sutring!!!

Min første kjæreste føda i begynnelsen av 30-årene. Han fikk ikke se barna sine vokse opp, han fikk ikke leve.

 

Alternativet til å bli eldre er å dø. Da er livet over. Du får leve! Du får se familien din utvikle seg, du skaper minner. Og du sutrer over at du blir eldre!? Du er kjempeheldig! Gled deg over hvor innmari priviligert du er 😊

 

Anonymous poster hash: b2e3c...423

Ja da.. jeg er fullt klar over at jeg er heldig for å leve. Men det er nok slik at mennesker gjennomgår eksistensielle kriser i ett liv uten å klare å se til andres elendighet for perspektiv..

 

Nå er det slik at jeg føler det slik - overveldende.. det kommer sikkert til å gå over. Og jeg kan jobbe med å se min veldig gode skjebne opp mot andre.. Men akkurat nå er det fryktelig vanskelig.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0480c...83a

[Anonym bruker]

Føler det samme som deg. Uansett hvor mye jeg vil, så blir ikke ting helt det samme. Føler meg så utgått på dato, og det tror jeg mange andre gjør også. Vi er kjedelige rett og slett. Jeg tar godt vare på utseendet, men forfall kan ikke alltid stoppes...Jeg klarer ikke helt å ta steget helt ut å bli kjerring, vil så gjerne ha det litt spennende i livet mitt, jeg er 41. Men det er alltid noen hindringer, Merker godt at livet er over ja. Men man kan ha det fint for det. Så skal prøve mitt beste. Håper både du og jeg finner det som skal til 

Anonymous poster hash: 62ac8...a18

[Anonym bruker]

 

Jeg er også fortvilet - jeg er 33 år, har aldri hatt en mann som likte meg, var forelsket i meg eller elsket meg, har aldri hatt venner. Har god utdanning og god jobb, fire barn og eget hus, men livet mitt er kjedelig. Jeg har for eksempel aldri vært på jentetur, jentefest, vennefest og lignende. Ingen kommer i min bursdag, og det gjorde de heller ikke da jeg var barn. Jeg har ikke mulighet til å drive med hobbyer, jeg har ikke sex og får ikke reist noe sted. Det verste er at det ser ut som jeg aldri vil oppleve at noen er forelsket i meg, noe som egentlig er uutholdelig tanke.

 

Anonymous poster hash: 7ad4d...c88

Stor klem ❤❤

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 0480c...83a

[Anonym bruker]

 

Ja ja, og hvis man er dausyk av omgangssyke og klager, så bør man tenke på de stakkars barna i Afrika som dør som fluer. Veldig synd med din første kjæreste, men det er urimelig å forvente at alle som ikke har det verst i verden lar være å klage og være triste.

 

Anonymous poster hash: 7ad4d...c88

Du er jo helt på villspor.

Klart man kan klage over å ha omgangssyken. Det å sutre over at man blir eldre (alternativet er død), det er helt ufattelig tåpelig.

 

Anonymous poster hash: b2e3c...423

[Anonym bruker]

 

Ja, litt, men av andre grunner enn deg. Jeg er 36 år og føler jeg har store deler av livet fran meg, mye å glede meg til osv, men selv om jeg egentlig holder meg ganske godt, så merker jeg små tegn på forfall på kroppen. Det liker jeg ikke! Jeg blir fortere sliten, er mer avhengig av god nattesøvn, ser litt dårligere i mørket, selv med masse trening blir liksom ikke magen så flat som jeg vil ha den og det skal mindre til før jeg legger på meg, litt mer linjer i ansiktet osv. Så for meg er det kroppens tegn på forfall som plager meg, for jeg føler meg jo fortsatt som en 20-åring egentlig, ikke noen følelse av at livet er over. Kanskje du er på vei til å bli deprimert?

 

Anonymous poster hash: e83c0...51b

Det er disse tegnene som tynger meg også.. jeg gar skjønt at jeg er mer opptatt av utseendet mitt enn jeg trodde.

 

Jeg vil ikke bli en av de usynlige...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0480c...83a

[Anonym bruker]

 

For øvrig så er det litt nusselig at uttrykket "tough love" blir brukt rett før personen som sier det begynner å slenge dritt. Unngå å bruke ordet "love" når du egentlig har lyst til å hakke på noen. Det fremstår bare som en halvgod unnskyldning for å være ufin.

 

Anonymous poster hash: 7ad4d...c88

Nei. Engelsk er morsmålet mitt og jeg bruker engelske uttrykk når jeg ikke finner/kan/husker et godt norsk alternativ.

Din forståelse er din, ikke min.

 

Anonymous poster hash: b2e3c...423

[amandine]

Er det ikke fryktelig bortkastet å ha fokus på at det er kjipt å bli eldre? Så utrolig mye bedre livet ditt blir hvis du klarer å snu det til å se de positive sidene med det å leve. Når du forhåpentligvis fremdeles er i live om 20-30-40 år tenker jeg du vil riste på hodet over deg selv og kreftene du bruker på å ikke glede deg over hva du har. Gled deg over det du faktisk har istedet for å lengte etter noe som er utenfor rekkevidde. Det er et fattigere liv du får med ditt fokus..

[Anonym bruker]

Enig med Amandine. 

Ikke bruk energi på å være lei deg over alderen. Når du er 75 kommer du til å angre på at du følte deg gammel som 39-åring og gikk og var lei deg over det.

 

Anonymous poster hash: 90209...d14

[Anonym bruker]

 

Føler det samme som deg. Uansett hvor mye jeg vil, så blir ikke ting helt det samme. Føler meg så utgått på dato, og det tror jeg mange andre gjør også. Vi er kjedelige rett og slett. Jeg tar godt vare på utseendet, men forfall kan ikke alltid stoppes...Jeg klarer ikke helt å ta steget helt ut å bli kjerring, vil så gjerne ha det litt spennende i livet mitt, jeg er 41. Men det er alltid noen hindringer, Merker godt at livet er over ja. Men man kan ha det fint for det. Så skal prøve mitt beste. Håper både du og jeg finner det som skal til

 

Anonymous poster hash: 62ac8...a18

Det håper jeg også 😀

 

Det verste er egentlig frykten for å ikke føle noe igjen. Er vel som mange andre i et langvarig forhold som har mistet gnisten.. og for hver dag blir det et litt større behov for å finne noen andre før det er for sent.. Men det kommer jo ikke til å skje.. så da vil det si at den delen av livet.. med begjær og forelskelse er et lukket kapittel.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0480c...83a

[Anonym bruker]

Ja da.. jeg er fullt klar over at jeg er heldig for å leve. Men det er nok slik at mennesker gjennomgår eksistensielle kriser i ett liv uten å klare å se til andres elendighet for perspektiv..

 

Nå er det slik at jeg føler det slik - overveldende.. det kommer sikkert til å gå over. Og jeg kan jobbe med å se min veldig gode skjebne opp mot andre.. Men akkurat nå er det fryktelig vanskelig.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0480c...83a

Jeg mente ikke at du skal se til andres lidelse. Jeg mente at du skal snu holdningen din. Du lever! At du blir eldre er fantastisk! Det er ingenting galt med å bli eldre, men vi lever i et samfunn som dyrker ungdom. Nekt å være med på den karusellen. Snu din egen oppfatning av aldring. Klart det krever hardt arbeid, men det starter med deg. Det eneste vi vet sikkert om livet vårt er st vi en dag dør.

 

Anonymous poster hash: b2e3c...423

[Anonym bruker]

Det er disse tegnene som tynger meg også.. jeg gar skjønt at jeg er mer opptatt av utseendet mitt enn jeg trodde.

 

Jeg vil ikke bli en av de usynlige...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0480c...83a

Men hvorfor skal du som 39-åring sammenligne deg med jenter i begynnelsen av 20-årene?

 

Om du var en flott dame i 20-årene og tar godt var på deg selv er du sikkert en flott dame nå også. Men du må jo sammenligne deg med damer på samme alder som deg selv.

 

Når du var flott i en gjeng 20-åringer blir du sikkert flott i en gjeng 40-åringer også. Men om du som 40-åring skal sammenligne deg med ei på 20 er du jo bare patetisk.

 

Se på andre damer rundt deg som er like gammel som deg selv, og sammenlign deg med dem. 

 

Anonymous poster hash: 59ff1...64d

[Anonym bruker]

Du er jo helt på villspor.

Klart man kan klage over å ha omgangssyken. Det å sutre over at man blir eldre (alternativet er død), det er helt ufattelig tåpelig.

 

Anonymous poster hash: b2e3c...423

 

 

Alternativet til å være syk er også å være død da...

 

Anonymous poster hash: 7ad4d...c88

[Anonym bruker]

Nei. Engelsk er morsmålet mitt og jeg bruker engelske uttrykk når jeg ikke finner/kan/husker et godt norsk alternativ.

Din forståelse er din, ikke min.

 

Anonymous poster hash: b2e3c...423

 

 

Vel, så vidt jeg vet, utøver man "tough love" ved å åpne øynene til en venn eller bekjent på litt vond måte, ikke være opptatt av å kaste dritt til ukjente folk. Du "elsker" ikke HI, du vet ikke en gang hvem hun er. HI virker deprimert, det hjelper niks og nada å si at hun må flytte fokus å bli glad. Det blir det samme som å si til en person med kreft at han må bare slutte å ha kreft, så ordner alt seg. Depresjon, angst og nedstemthet er ikke noe rasjonelt og ikke noe som kan fikses med "tough love" (les: kritikk og drittslenging).

 

Anonymous poster hash: 7ad4d...c88

[Anonym bruker]

 

Alternativet til å være syk er også å være død da...

 

Anonymous poster hash: 7ad4d...c88

Hva er det du mener?

Alternativet til sykdom er ikke kun død.

 

Anonymous poster hash: b2e3c...423

[Anonym bruker]

 

Vel, så vidt jeg vet, utøver man "tough love" ved å åpne øynene til en venn eller bekjent på litt vond måte, ikke være opptatt av å kaste dritt til ukjente folk. Du "elsker" ikke HI, du vet ikke en gang hvem hun er. HI virker deprimert, det hjelper niks og nada å si at hun må flytte fokus å bli glad. Det blir det samme som å si til en person med kreft at han må bare slutte å ha kreft, så ordner alt seg. Depresjon, angst og nedstemthet er ikke noe rasjonelt og ikke noe som kan fikses med "tough love" (les: kritikk og drittslenging).

 

Anonymous poster hash: 7ad4d...c88

Nei. Det må ikke være vondt. Tøffe sannheter er ikke ensbetydende med smerte.

 

Anonymous poster hash: b2e3c...423

[MTF]

Jeg er akkurat like gammel som deg, blir 40 i sommer. Har kjent litt på det, at 40 år er jo SÅ gammelt! Husker jo godt da mine foreldre ble 40, og i mine øyne var de jo da rene fossilene MEN så tenker jeg jo på hvor jeg har kommet i livet. Jeg er har fått de barna jeg skal ha, er ferdig med småbarnsperioden, har en god utdannelse og fast jobb jeg trives i, jeg er gift og har hus og bil + grei økonomi. Da er det jo bare å nyte! Det er jo i denne alderen jeg er i nå at livet kan nytes til det fulle føler jeg. Jeg har stell på ting, og råd til å kose meg. Jeg er frisk og holder meg i form, jeg begynner å få overskuddet tilbake etter nattevåk og syke barndager i fleng nå som ungene begynner å bli større. Livet er i grunn ganske herlig, og tross alt er (selv om det er en klisjè) alder bare et tall - man er ikke eldre enn man føler seg - det tror jeg på. Jeg har mange drømmer om fremtden selv om de viktigste valgene i livet er tatt, og det er herlig å tenke på.

 

Når det gjelder utseende ser jeg selvsagt eldre ut enn jeg gjorde i begynnelsen av 20-årene, men samtidig har jeg mer selvtillit enn jeg hadde da, og har "funnet meg selv" mer føler jeg. Jeg har kollegaer og venner som er i 20-årene og i starten av 30-årene, og selvsagt har de mindre rynker enn jeg har, men for å si det sånn, så syns ikke jeg at jeg ser så aller verst ut Jeg trener og spiser sunt, så jeg gjør det beste ut av det jeg har - kan ikke gjøre så mye mer. Hvis man har det bra med seg selv, skinner det mye sterkere enn rynkefri hud og sprettrumpe

[Anonym bruker]

Ja da.. jeg er fullt klar over at jeg er heldig for å leve. Men det er nok slik at mennesker gjennomgår eksistensielle kriser i ett liv uten å klare å se til andres elendighet for perspektiv..

 

Nå er det slik at jeg føler det slik - overveldende.. det kommer sikkert til å gå over. Og jeg kan jobbe med å se min veldig gode skjebne opp mot andre.. Men akkurat nå er det fryktelig vanskelig.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0480c...83a

Du har skrevet om dette før.

Og ditt problem var jo ikke egentlig alderen, husker jeg, men at du lever i et drittdårlig forhold?

 

Da skal jeg si deg en ting: livet virker bortkastet, kort og meningsløst når man tilbringer det med feil mennesker. Da kan man føle seg som en olding uansett hvor ung man er. Du er 6 år yngre enn jeg, og heldigere på MANGE måter, men dine valg holder deg fra å bli lykkelig.

 

Anonymous poster hash: f031b...ad2