Studere medisin, alenemor. Erfaringer?

[Anonym bruker]

Har noen gjort dette? Jeg kribler etter å sette i gang, men er så usikker på om det er gjennomførbart. Har barn alle dager utenom onsdager og annenhver helg.

Er det noen som vil dele alt de vet og har erfart fra legestudiet? Setter VELDIG stor pris på svar :-)

 

Anonymous poster hash: 0e9e8...d56

[Anonym bruker]

Studiet er en ting, turnustiden og yrkeslivet etterpå er noe helt annet. Du kommer til å være veldig avhengig av familien og barnepass!

 

Vær oppmerksom på at de ulike studiestedene tilrettelegger ulikt. Trondheim har vært rimelig greie etter det jeg har hørt, Oslo er litt mer tilfeldig og tidvis ikke medgjørlige i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 62c22...f10

[Anonym bruker]

Hvis du kribler etter å gå i gang er det vel bare å prøve, enten så går det eller så blir du en livserfaring rikere

 

Man forblir vel ikke automatisk alene i evigheten heller, fort gjort å pådra seg en ny partner

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: aca28...681

[Anonym bruker]

Medisin på UIB er veldig flinke til å tilrettelegge for studenter med barn. Vet også at Tromsø og Tronheim skal være bra. Har hørt litt varierende med Oslo.

 

Selvfølgelig kan det gå! Det handler kun om struktur og disiplin, i tillegg til hjelp til barnevakt når du har obligatoriske kurs eller praksis.

Anonymous poster hash: 8686a...264

[Anonym bruker]

Selve studiet er en ting. Dersom du er dedikert, ha poeng til å komme inn (og bor i nærheten av studiestedet), har tigging til barnevakt og ikke minst har evner og kompetansen for å gjennomføre så kan det selvsagt gå!

 

En annen ting er turnustjenesten. Du er selvfølgelig ikke garantert turnustjeneste i nærheten av bostedet. Du vil være avhengig av far eller barnevakt for å gjennomføre vaktene dine. Deretter kommer LIS-lege tiden. Er du forberedt på å evt. Kunne gjennomføre den?

 

Anonymous poster hash: 1f925...46c

[Nyttårs barn]

Kjør på om det er drømmen din HI.

Sannsynligvis har du en ny partner innen du skal ut i praksis.

[Anonym bruker]

Som gift med en lege kan jeg bare signere de andre. Studietiden er ikke den største utfordringen. Jeg må hele tiden tilrettelegge min jobb og mine planer etter min manns vakter. Han har null fleksibilitet i jobben. Han kunne aldri hatt den jobben han har nå (medisinsk avdeling) som alenepappa. Det finnes jobber uten vakter, men da snevrer du inn jobbmulighetene veldig. Hva slags legejobb kunne du tenke deg? Du må også regne med å flytte, ofte flere ganger, ifbm turnus og spesialisering. Mannen min er 38 og er først nå grenspesialist, han kom inn på legestudiet da han var 18.

 

Anonymous poster hash: 4d9cb...382