Nå er jeg plutselig god nok som barnevakt

[Anonym bruker]

Min søster og svoger har et barn på et år,nå vil de på kjærestetur i 3-4 dager og trenger barnevakt da våre foreldre sa nei. Våre foreldre er ikke unge og spreke lenger.

 

Jeg tilbød meg for et par mnd siden da de skulle i bryllup,og spurte våre foreldre da vi var der på middag. Min søster og svoger så på hverandre,og bare ignorerte meg. Det har også skjedd en gang tidligere,så nå er jeg drittlei holdningen de har.

 

Min søster ringte i går og sa "da kommer vi med NN da og da"! Jeg ble helt paff,og så irritert men svarte bare at det ikke passet. Hun svarte "jammen du sa jo at du kunne", og da fikk hun høre det. Hva innbiller sånne folk seg egentlig? Min søster har alltid sett ned på andre,og har en nedlatende holdning til de fleste,og jeg har fått nok.

De får trygle noen andre om å passe barnet sitt.

 

Anonymous poster hash: 2c95d...579

[Anonym bruker]

Dette ga ingen mening...

 

Anonymous poster hash: ba18c...e41

[Anonym bruker]

Vil du ha god kontakt med tantebarnet ditt? Isåfall ville jeg sagt ja hvis jeg kunne om du reelt har lagt andre planer siden de først ikke tok imot tilbudet ditt kan du selvsagt ikke si ja,men da går det an å si at ved senere anledning kan du gjerne stille opp.

 

Jeg er selv ekstremt "kresen "på barnevakt. Jeg har bare én, min førstefødte, og jeg hater å være borte fra han. Førstevalg av barnevakt er min søster og svoger - de passet han første gang jeg var borte fra han, og har passet han flere ganger siden. De kjenner rutinene våre, de kjenner han, og han er trygg på de. De er også de eneste som har fått han til å sove mens han har barnevakt når han er hos de føler jeg meg trygg. Og jeg tror det er fordi det var de som passet han helt i starten også.

 

Det er ikke sånn at jeg absolutt ikke stoler på noen andre. Det er bare at det føles litt mindre ille å være borte når han er hos de, når jeg vet at HAN også foretrekker de fremfor andre.

 

Det jeg prøver å si er at de kanskje ikke mente noe vondt med det, at de bare er utrygge når det gjelder barnet deres... Og at de kanskje har snudd litt nå.. hvis du er for hard nå bare fordi du er fornærmet, mister du muligheten til å passe tantebarnet ditt senere og dermed muligheten til å få et forhold til henne som du ikke får bare ved å møte henne i sammenhenger der foreldrene er med...

 

Anonymous poster hash: 1edc8...52e

[Anonym bruker]

Hvor godt kjenner du ungen, HI? 

Har du vært der og besøkt ofte? Er ungen trygg på deg? 

Eller er dette noe du tilbød deg for å være grei med foreldrene/forsøk på å bygge relasjon?

Jeg fikk tilbud om barnevakt av ei jeg ser omtrent 1 gang i året og aldri hadde holdt ungen en gang!. Det er da totalt uaktuelt å overlate ungen min til en som er tilnærmet en fremmed for barnet, selv om jeg vet at denne personen er god, snill og har flere barn selv.

Ser ikke ned på henne, men barnevakt slik ut av det blå var så tullete at det ikke var vært å vurdere engang... 

Anonymous poster hash: 5f35b...24c

[Fru vims]

Kan jo være at de syntes det var litt tidlig for et par måneder siden. Men at de føler seg klar for barnevakt nå.

[Anonym bruker]

De må uansett takke ja til tilbudet, og gjøre en konkret avtale. Vanlig høflighet.

 

Anonymous poster hash: 75015...109

[Anonym bruker]

Hvorfor skal alle rettferdiggjøre oppførselen til HIs søster? Hun forteller at hun ble ignorert først og nå blir tatt for gitt. Hun beskriver også sin søster som nedlatende.

 

Nei HI, ikke legg deg flat for søsteren din, åpenbart mener folk her inne at det er ok å bli behandlet dårlig av egen familie. Det er det ikke! Det er hun som ber deg om en tjeneste og bør være hennes ansvar å skape relasjon til barnets tante. Ikke ditt.

 

Si nei med gooood samvittighet

 

Anonymous poster hash: 2d6e8...dac