Annerledes syn på svigermor etter vi fikk barn

[Anonym bruker]

Jeg har fått ett annerledes syn på svigermor etter at vi fikk barn. Hun har mange gode sider og er en raus person, men det er også mange ting som irriterer meg, eks unødvendige kommentarer som "dere trenger ikke snakke med barnet når hun leker på egenhånd". Dette sa hun da barnet henvendte seg til oss. I tillegg følte jeg at hun "hånte" meg da jeg ammet barnet til 2 år.

 

Hvordan er din svigermor? Legger hun seg mye oppi hvordan dere løser ulike ting med barnet?

 

Anonymous poster hash: 09707...fe4

[Anonym bruker]

Skuffet over svigermor som ikke bryr seg noe om barnet

 

Anonymous poster hash: 4397f...342

[Anonym bruker]

Samme her. Hadde ingenting imot svigermor før vi fikk barn, men barna har åpnet opp for mye meninger og der er vi veldig ulike. Når barna kom tydeliggjorde de også hvor late og initiativløse svigers er... jeg forventer ikke noe hjelp, men at de leser en bok for barnebarna eller er med dem på lekeplassen hadde vært kjekt når de ses maks 5 ganger i året.

Før vi fikk barn synes jeg svigermor var kjempekoselig, nå er hun egentlig bare irriterende...

 

Anonymous poster hash: b156f...35d

[Anonym bruker]

Ja, men her er det motsatt. Jeg ser mer positivt på henne nå enn før.

 

Vi er veldig ulike, min svigermor og jeg.

 

Men hun er engasjert i barnebarna, blander seg ikke opp i ting (men nå er jeg en godt voksen dame med trygt selvbilde, så det ville uansett bare virket rart), og barna liker seg hos henne. Så da ser jeg gjennom fingrene med resten.

 

Anonymous poster hash: 6c9ed...57f

[Anonym bruker]

Kan skrive under på den overskriften ja. Før barn kunne jeg ikke «overstyres», jeg smilte og sa ja og ha og gjorde som jeg ellers ville ha gjort. Nå er det mye vanskeligere å sette grenser, svigermor og svigerfar prøver stadig å bestemme over barnebarnet og det er mye verre å avverge, så jeg blir ofte overkjørt. Når jeg var nybakt mor ble jeg også forsøkt «opplært» av svigermor, det sitter enda i (alt jeg gjorde ble kritisert). Jeg annser de ikke som meningsberettigede i hennes oppdragelse, men svigers er nok ikke enige i det nei.

 

Har også fått et litt annet syn på diverse «sjarmerende historier» fra min manns oppvekst - mye som ikke fremstår som like greit nå som jeg har blitt mor selv.

 

Anonymous poster hash: e604c...50e

[Anonym bruker]

Ammet barnet til det var to år?!? Da hadde jeg også reagert!

 

Anonymous poster hash: 96593...09a

[Anonym bruker]

Har ingen svigermor, men det er klart at når din egen situasjon blir radikalt forandret så ser du og annerledes på mye.

 

Men jeg må bare kommentere dette med å hele tiden skulle gi barna oppmerksomhet.

Før jeg fikk barn selv syntes jeg også at det var litt slitsomt å være hos venner(med barn) som hele tiden skulle gi de masse oppmerksomhet.

F.eks når vi satt og pratet, barnet lekte for seg selv og var fornøyd, hvorfor er det da nødvendig å stadig henvende seg til barnet.

 

Anonymous poster hash: 9db3c...f30

[Anonym bruker]

Ammet barnet til det var to år?!? Da hadde jeg også reagert!

 

Anonymous poster hash: 96593...09a

Da har du ett problem

 

Anonymous poster hash: 09707...fe4

[Anonym bruker]

 

Har ingen svigermor, men det er klart at når din egen situasjon blir radikalt forandret så ser du og annerledes på mye.

 

Men jeg må bare kommentere dette med å hele tiden skulle gi barna oppmerksomhet.

Før jeg fikk barn selv syntes jeg også at det var litt slitsomt å være hos venner(med barn) som hele tiden skulle gi de masse oppmerksomhet.

F.eks når vi satt og pratet, barnet lekte for seg selv og var fornøyd, hvorfor er det da nødvendig å stadig henvende seg til barnet.

 

 

Anonymous poster hash: 9db3c...f30

Enig. Når barnet leker fint på egenhånd er det ikke nødvendig å henvende seg til det, men det er noe annet når barnet henvender seg til deg. Det gjorde barnet vårt i den situasjonen svigermor kommenterte. HI

 

Anonymous poster hash: 09707...fe4

[Anonym bruker]

Ammet barnet til det var to år?!? Da hadde jeg også reagert!

 

Anonymous poster hash: 96593...09a

Hvorfor det egentlig? Blir helt matt av at det liksom skal være unormalt.

 

Anonymous poster hash: e604c...50e

[Anonym bruker]

Ammet barnet til det var to år?!? Da hadde jeg også reagert!

 

Anonymous poster hash: 96593...09a

Og da hadde jeg ledd av din reaksjon. For jeg ammet også to av barna så lenge.

 

Anonymous poster hash: 68a11...77a

[Anonym bruker]

Barn som er så store at de går er ikke babyer lenger og amming av dem forstår jeg godt at svigermor reagerte på.

 

Anonymous poster hash: 8971f...71d

[Anonym bruker]

Jeg hadde også reagert om et barn på to år ble ammet! Det er ikke normalt.

 

Etter de har fylt et år er de ikke baby lenger i mine øyne i alle fall.

 

Anonymous poster hash: 8f410...6f8

[Mostly Harmless]

Uansett hva dere tenker om at noen ammer til barna er to, kan dere ikke bare ha vett til å holde meningene deres for dere selv? Det kommer virkelig null, niks og ingenting godt ut av å skulle kommentere det.

[Anonym bruker]

Barn som er så store at de går er ikke babyer lenger og amming av dem forstår jeg godt at svigermor reagerte på.

 

Anonymous poster hash: 8971f...71d

Hvis du reagerer på noe som er så naturlig og som attpåtil anbefales av WHO, har du ett problem. Kanskje på tide å jobbe med holdningene dine

 

Anonymous poster hash: 09707...fe4

[Anonym bruker]

Jeg hadde også reagert om et barn på to år ble ammet! Det er ikke normalt.

 

Etter de har fylt et år er de ikke baby lenger i mine øyne i alle fall.

 

Anonymous poster hash: 8f410...6f8

For deg er det ikke normalt, men for andre kan det være det. Amming er komplekst, men det har du vel ikke skjønt. Jeg ammet til 2 år og har for det meste hatt en frisk unge, kom veldig godt med 😊

 

Du fremstår ganske enkelt møblert i hodet

 

Anonymous poster hash: 09707...fe4