Anonym bruker Skrevet 28. desember 2016 #1 Skrevet 28. desember 2016 Det ble slutt mellom oss pga ting utenfor forholdet, vi to hadde det utrolig fint sammen. Samme interesser, alltid små ting i hverdagen som løftet det fra det grå, hverdagslige. Flyttet hals over hodet og kastet meg inn i forhold ned ny mann som jeg fikk barn med. Det har gått mange år og eksen og jeg har hatt sporadisk kontakt på mail/messenger. Ikke seksuelt/romantisk bortsett fra et par ganger i fylla da forsvaret var nede... Forholdet til min nåværende er lidenskakpsløst og litt trist. Vi deler ikke interesser, og han er litt tafatt og "missing in action". Vi er forsåvidt kompiser, lite konflikter. Eksen og jeg har fått litt mer kontakt i det siste, og avtalt løst å møtes. Vet dette er utrolig usmart, men klarer ikke la være. Har lengtet etter han i mange år og grått mange tårer. Med han hadde jeg det gode liv - og da tenker jeg ikke på forelskelse eller sex, men mange gode opplevelser. Alt fra lange fjellturer til små lapper i matpakka om at han var glad i meg og håpet jeg fikk en god dag. Min nåværende er datanerd, en far som ofte står på mobilen istedenfor å leke med ungene, nekter å gifte seg etc. Vet jeg ikke har skrevet noen spørsmål her, men trengte å lufte meg og er åpen for innspill av alle slag. Anonymous poster hash: 61f85...3ae
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2016 #2 Skrevet 28. desember 2016 Du lever en gang... hvor vil du og barna dine ha det best? Hvor hører DU til? Dra dit! Lev! Anonymous poster hash: c7980...b2b
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2016 #3 Skrevet 28. desember 2016 Du lever en gang... hvor vil du og barna dine ha det best? Hvor hører DU til? Dra dit! Lev! Anonymous poster hash: c7980...b2b Har faktisk tenkt tanken at til og med ungene hadde fått det bedre med han. Han hadde tatt dem med på tur, lært dem å fiske, bygget snøhule, stilt opp på alt av kamper etc og heiet dem fram. Deres egen far er mest opptatt av å kjefte og dope dem ned med tv... HI Anonymous poster hash: 61f85...3ae
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2016 #4 Skrevet 28. desember 2016 Det er ingen selvfølge at barna vil bli med deg om du flytter. Selv om han andre er med lidenskapelig og morsomme å være sammen med er det ikke sikkert et samliv med ham vil være like spennende eller godt. Det var jo en grunn til at du reiste den gangen. Anonymous poster hash: 96ab1...e99
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2016 #5 Skrevet 28. desember 2016 Det er ingen selvfølge at barna vil bli med deg om du flytter. Selv om han andre er med lidenskapelig og morsomme å være sammen med er det ikke sikkert et samliv med ham vil være like spennende eller godt. Det var jo en grunn til at du reiste den gangen. Anonymous poster hash: 96ab1...e99 Alt det du sier er sant. Ting mellom oss blir helt sikkert ikke det samme heller, vi kan jo ikke skru tilbake tiden og er forskjellige mennesker fra de vi var. Det jeg har er jo trygt og godt... HI Anonymous poster hash: 61f85...3ae
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2016 #6 Skrevet 28. desember 2016 Trygt, men ikke godt, hvis din beskrivelse stemmer. Anonymous poster hash: a42ce...85a
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2016 #7 Skrevet 28. desember 2016 Trygt, men ikke godt, hvis din beskrivelse stemmer. Anonymous poster hash: a42ce...85a Tenkte på det samme mens jeg skrev det... Altså, han er snill og vi deler på oppgaver, han sier aldri nei til å passe ungene så jeg får gjort mine ting etc. Men med eksen følte jeg liksom vi gjorde hver dag til noe positivt og noe som ga energi. Nå er det mest bare en eksistens der dagene går i ett. Og det er mye jeg savner, blant annet nærhet til naturen, humøret til eksen etc. HI Anonymous poster hash: 61f85...3ae
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2016 #8 Skrevet 28. desember 2016 Tenk deg godt om. Kommer en hverdag med han også. Og det er ikke en dans på roser alltid når man går inn i et forhold til en som ikke har barn. Du vet Ikke hvordan han blir som stefar. Du husker kun en ubekymret tid da det var kun dere to. Tro meg, for jeg har vært gjennom det samme! Og det ble IKKE som det var før. Anonymous poster hash: c96f5...acc
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2016 #9 Skrevet 28. desember 2016 Tenk deg godt om. Kommer en hverdag med han også. Og det er ikke en dans på roser alltid når man går inn i et forhold til en som ikke har barn. Du vet Ikke hvordan han blir som stefar. Du husker kun en ubekymret tid da det var kun dere to. Tro meg, for jeg har vært gjennom det samme! Og det ble IKKE som det var før. Anonymous poster hash: c96f5...acc Det er helt sant det du sier, og jeg er helt enig. Men jeg har eldre barn som snart er voksne, som han var stefar for. Han var en fantastisk stefar, bedre enn deres egen far, og elsket de som sine egne. Mine eldste barn savner han fortsatt... HI Anonymous poster hash: 61f85...3ae
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2016 #10 Skrevet 28. desember 2016 Det er helt sant det du sier, og jeg er helt enig. Men jeg har eldre barn som snart er voksne, som han var stefar for. Han var en fantastisk stefar, bedre enn deres egen far, og elsket de som sine egne. Mine eldste barn savner han fortsatt... HI Anonymous poster hash: 61f85...3ae Fikk ikke helt med meg hvorfor det ble slutt? Anonymous poster hash: a42ce...85a
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2016 #11 Skrevet 28. desember 2016 Fikk ikke helt med meg hvorfor det ble slutt? Anonymous poster hash: a42ce...85a Nei, har ikke fortalt det Det var problemer med folk i familie og omgangskrets som gjorde det ganske vanskelig. Fikk panikk og stakk av, traff min nåværende som var trygg og stabil og hoppet inn i noe nytt uten å ta tid til å tenke og bearbeide... HI Anonymous poster hash: 61f85...3ae
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå