Forholdet ryker snart fordi vi fikk barn...hjelp!

[Anonym bruker]

Trenger tips til å komme over kneika.

Vi var det klissete parret, hadde det fantastisk.

Vært sammen i 5 år,fått et barn, og etter barnet kom har vi kommet i en slags krise.

Jeg har lenge forsøkt å være den positive " det blir bedre, lettere,blabla". Nå orker jeg ikke mer positivitesjag, jeg kjenner jeg begynner å gi opp og trnker at det kanskje er bedre at vi er fra hverandre. Noe jeg absolutt ikke vil, vi har barn. Men å skulle forsøke å være i et forhold med en mann som aldri ville ha barn, jeg vet ikke om jeg klarer det lenger. Lufta har på en måte gått ut av ballongen. Han er fra før den negativetypen og det er så utrolig tungt å skulle løfte oss alle hele tiden og prøve å forklare eller tilrettelegge for positive tanker. I går ga jeg opp og sa " ja, du har rett!Det var mye bedre før barn, og nå er alt dritt". Han ble helt satt ut.

Han syns ikke noe er som før, noe av oss. Vi er borte. Jeg er forsåvidt enig, men det er mye av hans innstilling om at ikke noe blir det samme etter barn, som dreper det som egentlig skal være fint." Hva sa jeg? Sa jeg ikke at vi kom til å bli borte?" Ehh ja, han sammenligner med den perioden vi var nyforelska for 5 år siden..

Jeg orker ikke få opp øya hans lenger på at det er fint å være en familie.

Noen som har noe råd? Er det bare en dump i veien i småbarnstiden?

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet?

Småbarnstida er unntakstilstand! Hos oss har det vært mange kriser de siste årene, utrolig hva søvnmangel kan skape. Men nå er ungene mer selvstendigenn og vi merker stor forskjell.

Hold ut er ett råd, et annet er å gå på kurs og snakke sammen.

 

Anonymous poster hash: bfdea...4ba

[Anonym bruker]

Du har fått barn med en mann som ikke ville ha barn... hva forventet du?

 

Anonymous poster hash: 27fa0...ae4

[Anonym bruker]

Heihei! Vi har krise i forholdet vi også. Barnet er 2,5 år nå-  Å få barn er ikke lett. Her har vi en enighet om at vi står i krisa samme og ser ann litt hva tiden bringer. Ikke lett å være rasjonell og tenke klart når man knapt sover.

 

Anonymous poster hash: c893f...04e

[Anonym bruker]

Var sånn de to første årene etter vi fikk barn her også . Livet er ikke det samme og vi forandrer oss alle etter vi får barn. Man er sliten og orke ikke lenger de kjærestetingene vi gjorde før Min mann var mye på byen og jeg følte meg alene , holdt på å gå fra han mange ganger . Ved 2 års alderen snudde ting seg gradvis , nå har vi det bra , vil ikke si super bra for vi har våre utfordringer , men vi koser oss sammen og har ett godt familieliv. Veldig glad vi ikke gikk fra hverandre når stormen var på sitt verste

 

Anonymous poster hash: 05193...199

[Anonym bruker]

Du har fått barn med en mann som ikke ville ha barn... hva forventet du?

 

Anonymous poster hash: 27fa0...ae4

Elsker sånne konstruktive svar! Vi hadde sex uten beskyttelse, jeg ble gravid. Han ble hos meg. Så ut av all teksten var det det du hang deg opp i? Ikke at han ble og prøver?. Har holdt i to år og vi vil jobbe oss igjennom det,ellers burde vi vel gått fra hveradnre eller tatt abort da vi fant det ut. Han kunne betalt og dratt. Anyways... god jul.

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

[Anonym bruker]

 

Heihei! Vi har krise i forholdet vi også. Barnet er 2,5 år nå- Å få barn er ikke lett. Her har vi en enighet om at vi står i krisa samme og ser ann litt hva tiden bringer. Ikke lett å være rasjonell og tenke klart når man knapt sover.

 

 

Anonymous poster hash: c893f...04e

2 år.. trodde ikke krisen burde kommet nå liksom. Men godt vi er flere (haha.. neida) Svelger mange kameler og står i det, men vil ikke bare holde ut og så en dag er alle følelser borte.

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet?

Småbarnstida er unntakstilstand! Hos oss har det vært mange kriser de siste årene, utrolig hva søvnmangel kan skape. Men nå er ungene mer selvstendigenn og vi merker stor forskjell.

Hold ut er ett råd, et annet er å gå på kurs og snakke sammen.

 

Anonymous poster hash: bfdea...4ba

Håper og drømmer om denne selvstendigheten, når kommer det? Koser meg masse med barnet da, men holy moly. Det er ikke bare bare å få barn;)

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

[Anonym bruker]

Elsker sånne konstruktive svar! Vi hadde sex uten beskyttelse, jeg ble gravid. Han ble hos meg. Så ut av all teksten var det det du hang deg opp i? Ikke at han ble og prøver?. Har holdt i to år og vi vil jobbe oss igjennom det,ellers burde vi vel gått fra hveradnre eller tatt abort da vi fant det ut. Han kunne betalt og dratt. Anyways... god jul.

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

Han bruker det jo hele tiden mot deg?

 

- hadde vi ikke fått barn......

 

Da er han på et sted han ikke ønsker.

 

Anonymous poster hash: 27fa0...ae4

[Anonym bruker]

Han har jo selv ødelagt forholdet ved å aldri fokusere på annet enn det dårlige. Det sier seg jo selv at alt blir trist da.

 

Anonymous poster hash: 8334b...c05

[Anonym bruker]

Vi var to som også var et klisset par, vi ønsket begge barn og det gikk ikke lang tid før jeg ble gravid.

Så endret mannen seg, det å bli far , stod ikke til hans forventninger, alt var et ork, han gikk så langt at han beskyldte meg for å ha vært utro, at barnet ikke var hans, for han skulle ha et friskt barn, vårt var friskt mentalt, men hadde en del barnesykdommer og medfødt sykdom, som astma m.m.

Han trodde at å,få barn, var en en dans på roser, helt problemfritt.. En godt voksen mann dette her altså.

 

Vi prøvde noen år, jeg dro han med på samtaleterapi både her og der, men en mer negativ mann skulle man lete lenge etter...

Jeg holdt ikke ut, tok barnet med meg og flyttet.. Barnefar har etter den tid, ikke ofret barnet en tanke, bortsett fra å sende julegaver og bursdagsgaver, å bli kjent med ungen har ikke vært av interesse, enda jeg har prøvd, men gav også dette opp etter noen år med å forsøke å få han interessert i sitt eget barn.

 

Jeg tenker at hvis det er så negativt som du beskriver, så hadde jeg vurdert å dra han med på samtaleterapi. At du gjerne tar kontakt med familievenkontoret og forklarer problemet fra din side, så kan han få time og forklare sin side av saken og etterpå har dere felles timer hvor dere prøver å finne en god løsning.

 

Det fungerte ikke for oss, men det betyr ikke at det ikke fungerer for andre

 

 

 

Anonymous poster hash: cb96a...508

[Anonym bruker]

Vi var forberedt på slikt med førstemann, og ble enige om at uansett hva så skulle vi ikke gå fra hverandre det første året. Men jaggu er det ikke det første året med baby som er tungt, det er jo det neste året når begge skal på jobb og ungen har mye frustrasjon pga dårlig språk osv. Eldste her er 3,5 år nå og det er en drøm! Men "dessverre" har vi fått nr 2, og jeg kjenner jeg allerede nå "gruer" meg til perioden mellom 1 og 2,5, for det var nærmest tortur med førstemann 😧

 

Snakk med mannfolket! Innse realitetene og bli enige om veien videre. 1) holde sammen eller 2) være fra hverandre. Uansett vil dere ikke være kjærester nå, men med første alternativet kan dere være kjærester igjen om litt.

 

Anonymous poster hash: 4ad1b...a4d

[Anonym bruker]

Håper og drømmer om denne selvstendigheten, når kommer det? Koser meg masse med barnet da, men holy moly. Det er ikke bare bare å få barn;)

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

Fra ca 3 år blir det bedre! Og ved 4 år blir det enda bedre.

 

Anonymous poster hash: bfdea...4ba

[Anonym bruker]

Har et godt råd å gi deg. Akkurat som du ikke skal gå på butikken og handle når du er sulten, eller som du skal telle til 10 når du blir sint, så bør du vente til dere er over kneika før noe bestemmes. Jeg og sambo har hatt flere dårlige perioder. Og når man har det som verst tenker man ikke klart, og da er det ikke lurt å ta store beslutninger.

 

Håper dere finner ut av det!

 

Anonymous poster hash: dfb07...1a4

[Anonym bruker]

Stakkars barn som er så uønsket- hva tror du denne holdningen gjør med barnet?

 

Anonymous poster hash: 5982e...01d

[Anonym bruker]

Eneste jeg klarer å tenke på oppi det du forteller er stakkers barn 😔 Det får regelrett skylden for negativiteten i forholdet og for at dere snart går fra hverandre. Dere har hatt sex , blitt gravid og fått barn. Voks opp og ta dere sammen !

 

Anonymous poster hash: a885f...cc3

[Anonym bruker]

Vi lever som venner. Det er ikke dårlig stemning, vi hadde en krangel/prat i går hvor alt kom frem hvordan kjæresteforholdet er borte og han syns at alt er annerledes etter vi fikk barn. Barnet vårt drukner i oppmerksomhet og kjærlighet, vi tegner, synger og leker og har det fint. Både hun og pappan og jeg og henne.

Det er vi som er borte, han elsker henne over alt på jord og skulle gjerne hatt at hun var pappadalt. Så barnet lider ikke. Vårt ikke eksisterende kjærlighetsforhold lider. Vi krangler ikke, vi bare er her og dagene går sin gang om du skjønner

 

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

[Anonym bruker]

Han bruker det jo hele tiden mot deg?

 

- hadde vi ikke fått barn......

 

Da er han på et sted han ikke ønsker.

 

Anonymous poster hash: 27fa0...ae4

Han bruker det aldri mot meg, han nevnte det i går fordi forholdet vårt er et vennskap. " etter barn har alt blitt annerledes".

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

[Anonym bruker]

Han bruker det aldri mot meg, han nevnte det i går fordi forholdet vårt er et vennskap. " etter barn har alt blitt annerledes".

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

Men altså - hadde han overhodet realistiske forventninger, da? Så han for seg et liv i evig forelskelse? Og i så fall: hadde han trodd at den kom gratis?

 

Anonymous poster hash: 8334b...c05

[Anonym bruker]

Vi lever som venner. Det er ikke dårlig stemning, vi hadde en krangel/prat i går hvor alt kom frem hvordan kjæresteforholdet er borte og han syns at alt er annerledes etter vi fikk barn. Barnet vårt drukner i oppmerksomhet og kjærlighet, vi tegner, synger og leker og har det fint. Både hun og pappan og jeg og henne.

Det er vi som er borte, han elsker henne over alt på jord og skulle gjerne hatt at hun var pappadalt. Så barnet lider ikke. Vårt ikke eksisterende kjærlighetsforhold lider. Vi krangler ikke, vi bare er her og dagene går sin gang om du skjønner

 

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

Høres ut som det er håp for dere, synes jeg. Men det er utfordrende med familie og barn. Dere bør være flinke til å snakke sammen og prøve å være litt kjærester også. Kan dere ha litt barnevakt og komme dere ut? Eller ha en fast kveld hver uke hvor dere snakker sammen, spiller spill, drikker vin, lager god mat eller noe annet dere likte å gjøre da dere bare var dere to?

Det er viktig å ikke glemme hverandre oppi alt, men det er nesten det letteste å glemme når jobb og barn tar mye tid.

For oss var det slik at når jobb var unnagjort og ungene sovner var det eneste jeg ville å krype i sofaen og se på tv. Men vi endte med kjærestekveld hver uke en periode og det ble etterhvert en veldig bra kveld som vi begge satte pris på

 

 

Anonymous poster hash: bfdea...4ba

[Anonym bruker]

Men altså - hadde han overhodet realistiske forventninger, da? Så han for seg et liv i evig forelskelse? Og i så fall: hadde han trodd at den kom gratis?

 

Anonymous poster hash: 8334b...c05

Det er det jeg lurer på. I såfall,sign me up. Han har tydeligvis ikke realistiske forventninger. Så han syns vel det skal være som den første tiden hele tiden, og det skjer jo ikke.. så det er vel omstillingen til hverdag og det som er et " vanlig liv " han ikke får til...

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

[Anonym bruker]

Høres ut som det er håp for dere, synes jeg. Men det er utfordrende med familie og barn. Dere bør være flinke til å snakke sammen og prøve å være litt kjærester også. Kan dere ha litt barnevakt og komme dere ut? Eller ha en fast kveld hver uke hvor dere snakker sammen, spiller spill, drikker vin, lager god mat eller noe annet dere likte å gjøre da dere bare var dere to?

Det er viktig å ikke glemme hverandre oppi alt, men det er nesten det letteste å glemme når jobb og barn tar mye tid.

For oss var det slik at når jobb var unnagjort og ungene sovner var det eneste jeg ville å krype i sofaen og se på tv. Men vi endte med kjærestekveld hver uke en periode og det ble etterhvert en veldig bra kveld som vi begge satte pris på

 

 

Anonymous poster hash: bfdea...4ba

Det var et fint tips. I stedet for å bli fanget i sofa etter legging og rydding. Sette av en fast dag med litt ekstra innsats! Lurt! Takk😊

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

[Anonym bruker]

Han har jo selv ødelagt forholdet ved å aldri fokusere på annet enn det dårlige. Det sier seg jo selv at alt blir trist da.

 

Anonymous poster hash: 8334b...c05

Han er den typen som generelt er litt negativ av seg og det er tungt,selv før vi fikk barn.. men han skal jibbe med å ikke tenke så negativt nå. Man er sliten og det er ikke bare halleluja og rosa skyer med hverdager.

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

[Anonym bruker]

Vi var to som også var et klisset par, vi ønsket begge barn og det gikk ikke lang tid før jeg ble gravid.

Så endret mannen seg, det å bli far , stod ikke til hans forventninger, alt var et ork, han gikk så langt at han beskyldte meg for å ha vært utro, at barnet ikke var hans, for han skulle ha et friskt barn, vårt var friskt mentalt, men hadde en del barnesykdommer og medfødt sykdom, som astma m.m.

Han trodde at å,få barn, var en en dans på roser, helt problemfritt.. En godt voksen mann dette her altså.

 

Vi prøvde noen år, jeg dro han med på samtaleterapi både her og der, men en mer negativ mann skulle man lete lenge etter...

Jeg holdt ikke ut, tok barnet med meg og flyttet.. Barnefar har etter den tid, ikke ofret barnet en tanke, bortsett fra å sende julegaver og bursdagsgaver, å bli kjent med ungen har ikke vært av interesse, enda jeg har prøvd, men gav også dette opp etter noen år med å forsøke å få han interessert i sitt eget barn.

 

Jeg tenker at hvis det er så negativt som du beskriver, så hadde jeg vurdert å dra han med på samtaleterapi. At du gjerne tar kontakt med familievenkontoret og forklarer problemet fra din side, så kan han få time og forklare sin side av saken og etterpå har dere felles timer hvor dere prøver å finne en god løsning.

 

Det fungerte ikke for oss, men det betyr ikke at det ikke fungerer for andre

 

 

 

Anonymous poster hash: cb96a...508

Takk, har kontaktet fft og skal møte de i januar.

Godt du prøvde det du kunne. Det er fint å vite at man gjorde alt. Synd at han ikke vil stille opp for barnet selv når dere ikke bor sammen. Trist.

God klem til deg

 

Anonymous poster hash: bc06e...c2b

[Nyttårs barn]

Det er veldig vanlig det du forteller HI.

Det å få et barn er som å få en hobby som fullstendig tar over livet.

Selv om man elsker barnet og gir det alt det trenger så er det menneskelig å føle en sorg over det som er forbi.

Prøv å rydde plass til dere som voksne mennesker.

En bekjent hadde fast barnevakt en ettermiddag i uka, barnet ble hentet av barnevakten i barnehagen og ble passet frem til leggetid. Da kunne hun trene, møte venninner, gå til frisør, date med gubben eller whatever.

har også lest om noen som samarbeider med en annen familie. En fast dag ble familien 1 sitt barn med familien 2 hjem og overnattet til neste dag. Neste uke blir familien 2 sitt barn med den andre familien hjem. Slik får man en friettermiddag/kveld annenhver uke. Fungerer sikkert best om alle er friske og trives sammen, men kanskje er det nok med noen timer fri av og til.