Bedøvelsen sluttet å virke under ks

[Anonym bruker]

http://www.vg.no/nyheter/graviditet-og-foedsel/matilda-foedte-med-keisersnitt-bedoevelsen-sluttet-aa-virke/a/23882242/

 

Er ikke reaksjonen hennes litt ekstrem? Dette skjedde med meg også, utrolig smertefullt ja, men ødela livet? Nei. Og skjønner jo at de ikke rakk snakke med henne og vise henne ungen osv om hun bare lå og brølte, slo seg i hodet og prøvde å komme seg unna...

 

Jeg sa fra jeg og, men visste jo hva de drev med så visste jo at de måtte gjøre seg ferdig. Skrek jo litt og, men fikk noe lokalbedøvelse, som virket minimalt. Masse morfin etterpå. Var jo ikke noe gøy når det stod på, men vanlig fødsel er da dritvondt det og, og det greier vi jo. Er jo en unge som skal ut i begge tilfeller.

 

Flere som har opplevd dette? Var dere som henne?

 

Anonymous poster hash: 8eb6f...995

[Mamma til 2 søte]

Jeg vil tro at hun hadde det mye vondere enn hva du hadde. Det er som å si at man ikke trenger bedøvelse under fødsel. Neivel, da har man det ikke så vondt at man trenger bedøvelse da.

Regner med du vet at smerte er veldig individuelt og det finnes ikke noen skala...

[It's all about me]

Har også opplevd det samme, da stoppet de umiddelbart og la de meg rett i narkose. Dette var helt i starten av keisersnittet.

Så eneste smerten jeg kjente var kuttet de gjorde uten skikkelig bedøvelse, de fortsatte selvfølgelig ikke.

Dette var hastesnitt, men ikke akutt. Skjønner at det ville vært annerledes om det sto om livet til meg eller barnet.

 

At de binder henne fast og fortsetter til tross for smerteskrik når det er snakk om et planlagt ks skjønner jeg at hun lager sak ut av.

[Anonym bruker]

Skal selvsagt ikke skje, men det er fader meg vondt å føde vaginalt og. Og så må dere huske at vi kun hører en side av saken.

 

Anonymous poster hash: b5d20...28a

[Anonym bruker]

Som nr. to sier så er opplevelsen av smerte individuell. Noen har et nervesystem som kjenner smerte, eller noen typer smerter, langt mer enn gjennomsnittet. Kanskje er hun en av dem.

 

Jeg synes heller ikke du skal glemme at dette var andre gang hun opplevde det samme. Hun opplevde at bedøvelsen sluttet å virke ved første keisersnitt. Da ligger selvfølgelig stresset hennes høyere foran andre ks. Når det samme skjer en gang til, og hun ikke får noen som helst smertelindring eller oppfølging selv, da er det ikke rart om hun får et traume pga. det. Når hun i tillegg blir bundet fast, så vil det trolig ytterligere forsterke traumet.

Ingen bør dømme og si at hun "reagerer ekstremt"!

Vi vet heller ikke hva hun ev. har opplevd tidligere i livet som kan spille inn på hvor sterk reaksjonen blir ved et nytt traume.

 

Jeg synes det blir en veldig pussig vinkling på tråden din, Hi. Fokuset burde være den totale svikten dette sykehuset gjorde. Samme har skjedd pasienten før, narkoselege skulle være med under ks, men var det ikke, de hadde ingen andre planer for smertelindring tross pasientens historikk, ingen tok ansvar for henne i situasjonen, ingen journalføring.

Det er skandaløs dårlig om alt stemmer. DER bør fokuset ligge - ikke rakke ned på en annen kvinne fordi hun ikke taklet det like bra som du gjorde (om en situasjon som trolig uansett ikke kan sammenlignes automatisk). Å rakke ned på en annen kvinne som har fått ptsd etter traumet og tre år etter fødsel fremdeles ikke har kommet ut i jobb, sliter med hukommelsen så mye som hun gjør.... det blir bare veldig stygt, Hi.

Anonymous poster hash: 87fe7...05d

[Anonym bruker]

 

Som nr. to sier så er opplevelsen av smerte individuell. Noen har et nervesystem som kjenner smerte, eller noen typer smerter, langt mer enn gjennomsnittet. Kanskje er hun en av dem.

 

Jeg synes heller ikke du skal glemme at dette var andre gang hun opplevde det samme. Hun opplevde at bedøvelsen sluttet å virke ved første keisersnitt. Da ligger selvfølgelig stresset hennes høyere foran andre ks. Når det samme skjer en gang til, og hun ikke får noen som helst smertelindring eller oppfølging selv, da er det ikke rart om hun får et traume pga. det. Når hun i tillegg blir bundet fast, så vil det trolig ytterligere forsterke traumet.

Ingen bør dømme og si at hun "reagerer ekstremt"!

Vi vet heller ikke hva hun ev. har opplevd tidligere i livet som kan spille inn på hvor sterk reaksjonen blir ved et nytt traume.

 

Jeg synes det blir en veldig pussig vinkling på tråden din, Hi. Fokuset burde være den totale svikten dette sykehuset gjorde. Samme har skjedd pasienten før, narkoselege skulle være med under ks, men var det ikke, de hadde ingen andre planer for smertelindring tross pasientens historikk, ingen tok ansvar for henne i situasjonen, ingen journalføring.

Det er skandaløs dårlig om alt stemmer. DER bør fokuset ligge - ikke rakke ned på en annen kvinne fordi hun ikke taklet det like bra som du gjorde (om en situasjon som trolig uansett ikke kan sammenlignes automatisk). Å rakke ned på en annen kvinne som har fått ptsd etter traumet og tre år etter fødsel fremdeles ikke har kommet ut i jobb, sliter med hukommelsen så mye som hun gjør.... det blir bare veldig stygt, Hi.

 

Anonymous poster hash: 87fe7...05d

Bare for å opplyse om det så er det veldig sjelden anestesilegen er tilstede. De er med under innledning av narkose ( evt to anestesisykepleiere, da vi alltid skal være to). Anestesilegen er der til barnet er ute, så går de som regel. De har ofte 3-4 andre operasjonsstuer de server samtidig. Og som sagt vi har bare hennes versjon, som jo høres helt grusom ut. Kanskje sannheten er noe midt i mellom?

 

Anonymous poster hash: b5d20...28a

[Anonym bruker]

Bare for å opplyse om det så er det veldig sjelden anestesilegen er tilstede. De er med under innledning av narkose ( evt to anestesisykepleiere, da vi alltid skal være to). Anestesilegen er der til barnet er ute, så går de som regel. De har ofte 3-4 andre operasjonsstuer de server samtidig. Og som sagt vi har bare hennes versjon, som jo høres helt grusom ut. Kanskje sannheten er noe midt i mellom?

 

Anonymous poster hash: b5d20...28a

 

Jeg skrev "hvis det stemmer" nettopp med tanke på at det kan være ting vi ikke vet.

Uansett, hva som er normalt ved andre ks teller ikke når man vet at man har med en pasient å gjøre som tidligere har hatt unormal reaksjon på anestesien. Når det i tillegg er lovet at anestesilege skal være tilstede hele ks, nettopp med tanke på pasientens historie, og legen ikke er det, da har det også skjedd en glipp - om ikke annet så en alvorlig glipp i kommunikasjon med pasienten.

 

Det at sykehuset har fått kritikk av IVO i etterkant sier også at sykehuset ikke har tatt hensyn til pasientens tidligere erfaring med samme type bedøvelse. Det at de i tillegg har latt være å journalføre hendelsen er jo et alvorlig brudd på lover og regler. Ikke bare burde det vært journalført, men det skulle nok vært rapportert avviksmelding også.

 

 

 

Anonymous poster hash: 87fe7...05d

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige og reagerer forskjellig på smerter. Selv om det ikke var traumatisk for deg så kan det være det for andre.

 

Anonymous poster hash: 800e2...a81

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på at hun synes det var så fælt at de ikke sa noe om barnet. Jeg har hatt keisersnitt selv, og der var barnet blått og livløst, og ingen snakket med meg de 10 minuttene de brukte på å få liv i barnet.

Det var jo aldri noe traume for meg at ingen snakket med meg, de var jo opptatt med vesentlig viktigere ting, nemlig å redde mitt barn.

 

Det samme burde hun fokusere på, at de var opptatt med å fikse henne, og dermed glemte å si noe om barnet. En helt annen ting er at om smertene var så jævlige som hun mener de var, så har hun nok ikke vært i stand til å ta til seg informasjon om barnet. Og for alt hun vet snakket de til henne.

 

Utover det er det ikke så mye å si, utenom at hun må få seg skikkelig hjelp. Og at publisitet nok ikke er riktig vei å gå i behandlingen av ptsd.

 

Anonymous poster hash: 712ed...143

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på at hun synes det var så fælt at de ikke sa noe om barnet. Jeg har hatt keisersnitt selv, og der var barnet blått og livløst, og ingen snakket med meg de 10 minuttene de brukte på å få liv i barnet.

Det var jo aldri noe traume for meg at ingen snakket med meg, de var jo opptatt med vesentlig viktigere ting, nemlig å redde mitt barn.

Det samme burde hun fokusere på, at de var opptatt med å fikse henne, og dermed glemte å si noe om barnet. En helt annen ting er at om smertene var så jævlige som hun mener de var, så har hun nok ikke vært i stand til å ta til seg informasjon om barnet. Og for alt hun vet snakket de til henne.

Utover det er det ikke så mye å si, utenom at hun må få seg skikkelig hjelp. Og at publisitet nok ikke er riktig vei å gå i behandlingen av ptsd.Anonymous poster hash: 712ed...143

Jeg synes det lukter penger jeg, erstatning... Hun fikk neppe med seg stort og vet vel ikke hva de prøvde å si henne eller vise henne. Jeg enset hvertfall ikke stort inne i smertehelvete. Fokuserte bare på å ligge rolig og holde ut. Jeg tror heller ikke mediedekning hjelper henne stort om hun virkelig sliter sånn med dette så lenge etterpå. Dama har neppe født vaginalt før?

 

 

 

Anonymous poster hash: 8eb6f...995

[Mamma til 2 søte]

Jeg synes det lukter penger jeg, erstatning... Hun fikk neppe med seg stort og vet vel ikke hva de prøvde å si henne eller vise henne. Jeg enset hvertfall ikke stort inne i smertehelvete. Fokuserte bare på å ligge rolig og holde ut. Jeg tror heller ikke mediedekning hjelper henne stort om hun virkelig sliter sånn med dette så lenge etterpå. Dama har neppe født vaginalt før?

 

 

 

Anonymous poster hash: 8eb6f...995

Hva har det med saken å gjøre om hun har født vaginalt? Tror fortsatt ikke du skjønner at smerte oppleves veldig individuelt...

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på at hun synes det var så fælt at de ikke sa noe om barnet. Jeg har hatt keisersnitt selv, og der var barnet blått og livløst, og ingen snakket med meg de 10 minuttene de brukte på å få liv i barnet.

Det var jo aldri noe traume for meg at ingen snakket med meg, de var jo opptatt med vesentlig viktigere ting, nemlig å redde mitt barn.

 

Det samme burde hun fokusere på, at de var opptatt med å fikse henne, og dermed glemte å si noe om barnet. En helt annen ting er at om smertene var så jævlige som hun mener de var, så har hun nok ikke vært i stand til å ta til seg informasjon om barnet. Og for alt hun vet snakket de til henne.

 

Utover det er det ikke så mye å si, utenom at hun må få seg skikkelig hjelp. Og at publisitet nok ikke er riktig vei å gå i behandlingen av ptsd.

 

Anonymous poster hash: 712ed...143

Igjen, folk er forskjellige! For mange er det traumatisk å ikke vite om babyen lever, selv om det ikke er det for deg.

 

Anonymous poster hash: 800e2...a81

[Anonym bruker]

Skal selvsagt ikke skje, men det er fader meg vondt å føde vaginalt og. Og så må dere huske at vi kun hører en side av saken.

 

Anonymous poster hash: b5d20...28a

Hvis det var så ille som beskrevet i denne saken, burde hun jo vært lagt i narkose med en gang. Hadde planlagt ks nylig, og anestesilegen var i nærheten hele tiden.

 

Og på hvilken måte er det relevant at det gjør vondt å føde vaginalt? Ift smertelindring kan det ikke sammenlignes. Et keisersnitt er en operasjon. Skal man si til pasienter med blindtarmbetennelse hvis narkosen ikke er dyp nok at "det gjør vondt å dø også, suck it up"?

 

 

Anonymous poster hash: 28b23...b63

[Anonym bruker]

Igjen, folk er forskjellige! For mange er det traumatisk å ikke vite om babyen lever, selv om det ikke er det for deg.Anonymous poster hash: 800e2...a81

Det er jo traumatisk, har opplevd det to ganger, men vet jo at de må tenke på barnet først. Og om det er traumatisk, ødelagt liv pga det? Hun må jo få livet ødlagt relativt ofte? Selv syntes jeg det var traumatisk når ettåringen min nesten døde i armene mine, men det ødela jo ikke livet mitt.... Synes innstillingen man har påvirker her, noen skal jo bare grave seg ned i driten sin liksom, heller enn å prøve å se framover og positivt på ting.

 

Kunne sikkert saksøkt sykehuset vi når det skjedde med meg og også når første holdt på å dø i fødsel pga feilbehandling fra sykehuset, men folk er folk, alle kan gjøre feil.

 

Anonymous poster hash: 8eb6f...995

[Mamma til 2 søte]

Det er jo traumatisk, har opplevd det to ganger, men vet jo at de må tenke på barnet først. Og om det er traumatisk, ødelagt liv pga det? Hun må jo få livet ødlagt relativt ofte? Selv syntes jeg det var traumatisk når ettåringen min nesten døde i armene mine, men det ødela jo ikke livet mitt.... Synes innstillingen man har påvirker her, noen skal jo bare grave seg ned i driten sin liksom, heller enn å prøve å se framover og positivt på ting.

 

Kunne sikkert saksøkt sykehuset vi når det skjedde med meg og også når første holdt på å dø i fødsel pga feilbehandling fra sykehuset, men folk er folk, alle kan gjøre feil.

 

Anonymous poster hash: 8eb6f...995

Men herregud! Vi er forskjellige! Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å henge seg opp i. Du er tøff og sterk som ikke tar det så tungt at sønnen din nesten døde i armene dine, hun er skikkelig pyse for hun syns det var vondt med oppkjært mage uten bedøvelse...

Vi skjønner det, du er overkvinne hun er sutrete.

[Anonym bruker]

Hvis det var så ille som beskrevet i denne saken, burde hun jo vært lagt i narkose med en gang. Hadde planlagt ks nylig, og anestesilegen var i nærheten hele tiden.

 

Og på hvilken måte er det relevant at det gjør vondt å føde vaginalt? Ift smertelindring kan det ikke sammenlignes. Et keisersnitt er en operasjon. Skal man si til pasienter med blindtarmbetennelse hvis narkosen ikke er dyp nok at "det gjør vondt å dø også, suck it up"?

 

 

Anonymous poster hash: 28b23...b63

Noen pasienter er våkne, men paralyserte under narkose, så ja det er en kalkulert risiko man må ta hvis man velger narkose som bedøvelse. Og i de tilfellene får ikke pasienten sagt ifra heller. Selvsagt helt bak mål hvis historien hennes stemmer, men hvis man har vært med på 100 ks så er det en del opplysninger som ikke stemmer helt i historien. Selv om jeg selvsagt tror at hun ble traumatisert og kjente noe smerte.

 

Anonymous poster hash: b5d20...28a

[Anonym bruker]

Men herregud! Vi er forskjellige! Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å henge seg opp i. Du er tøff og sterk som ikke tar det så tungt at sønnen din nesten døde i armene dine, hun er skikkelig pyse for hun syns det var vondt med oppkjært mage uten bedøvelse...

Vi skjønner det, du er overkvinne hun er sutrete.

Men det er da ikke det at hun syntes det var vondt jeg henger meg opp i, men at hun lar dette ødelegge livet sitt, sutrer over at hun ikke husker noe av den første tiden osv. Fødende kvinner får da ikke ptsd selv om de har intense smerter og revner overalt. Såklartcdette ikke skulle skjedd, men hvorfor la det ødelegge mer enn fødselsopplevelsn?

 

Anonymous poster hash: 8eb6f...995

[Hjertefru]

Men det er da ikke det at hun syntes det var vondt jeg henger meg opp i, men at hun lar dette ødelegge livet sitt, sutrer over at hun ikke husker noe av den første tiden osv. Fødende kvinner får da ikke ptsd selv om de har intense smerter og revner overalt. Såklartcdette ikke skulle skjedd, men hvorfor la det ødelegge mer enn fødselsopplevelsn?

 

Anonymous poster hash: 8eb6f...995

Jo, det forekommer også at vaginalt fødende får posttraumatisk stressyndrom etter traumatiske fødsler. Så at det kan skje etter en sånn skrekkopplevelse skjønner jeg godt. Stakkars dame!

[Anonym bruker]

Men det er da ikke det at hun syntes det var vondt jeg henger meg opp i, men at hun lar dette ødelegge livet sitt, sutrer over at hun ikke husker noe av den første tiden osv. Fødende kvinner får da ikke ptsd selv om de har intense smerter og revner overalt. Såklartcdette ikke skulle skjedd, men hvorfor la det ødelegge mer enn fødselsopplevelsn?

 

Anonymous poster hash: 8eb6f...995

 

La meg se... du er en av de som mener at psykisk sykdom er noe som går bort bare man tar seg sammen?

 

 

 

Anonymous poster hash: 87fe7...05d

[Anonym bruker]

Slik er det når man får grint seg til et keisersnitt, fremfor å gjøre det naturen har ment at man skal gjøre. Om man ikke er tøff nok til å føde naturlig, la være å bli gravid.

 

Og her snakker jeg selvsagt om planlagte snitt, uten medisinsk grunn. For jo, det er mange som får innvilget keisersnitt bare fordi de tror de ikke takler å føde normalt.

 

Anonymous poster hash: 54eed...3fb

[Anonym bruker]

Dette skjedde meg også. Fikk ikke narkose, men anestesilege var tilstede hele tiden og de pøste på med opioider forbi smertelindre.

 

De måtte tilslutt minne meg på å puste.

Men det gikk bra. Og selv om det var grusomt vondt og jeg ble redd følte jeg at de hadde kontroll.

 

Og det gikk bra med både meg og babyen 😊

 

Anonymous poster hash: e4276...5d0

[Anonym bruker]

Dette skjedde meg også. Fikk ikke narkose, men anestesilege var tilstede hele tiden og de pøste på med opioider forbi smertelindre.

De måtte tilslutt minne meg på å puste.

Men det gikk bra. Og selv om det var grusomt vondt og jeg ble redd følte jeg at de hadde kontroll.

Og det gikk bra med både meg og babyen Anonymous poster hash: e4276...5d0

Ja, ikke sant

 

Anonymous poster hash: 8eb6f...995

[Anonym bruker]

http://www.vg.no/nyheter/graviditet-og-foedsel/matilda-foedte-med-keisersnitt-bedoevelsen-sluttet-aa-virke/a/23882242/

 

Er ikke reaksjonen hennes litt ekstrem? Dette skjedde med meg også, utrolig smertefullt ja, men ødela livet? Nei. Og skjønner jo at de ikke rakk snakke med henne og vise henne ungen osv om hun bare lå og brølte, slo seg i hodet og prøvde å komme seg unna...

 

Jeg sa fra jeg og, men visste jo hva de drev med så visste jo at de måtte gjøre seg ferdig. Skrek jo litt og, men fikk noe lokalbedøvelse, som virket minimalt. Masse morfin etterpå. Var jo ikke noe gøy når det stod på, men vanlig fødsel er da dritvondt det og, og det greier vi jo. Er jo en unge som skal ut i begge tilfeller.

 

Flere som har opplevd dette? Var dere som henne?

 

Anonymous poster hash: 8eb6f...995

 

Du må være et troll. Eller så er du ikke riktig navla emosjonelt som ikke klarer å forestille deg hvordan andre har det.

Opplevelsen til denne kvinnen hørtes forferdelig traumatisk ut.

 

Anonymous poster hash: 76dbc...8a7