Dere som er gift med utenlanske menn

[Anonym bruker]

Savner dere ikke å ha svigerfamilie i nærheten?

Jeg gjør det..jeg har liten familie, og er de ser vi ikke så mye heller.

 

Vi er å besøker hans familie innimellom, men verken barnet vårt eller jeg snakker hans språk veldig bra.

Hans familie snakker ikke engelsk.

 

Ekteskapet vårt har ikke vært bra det siste året, og kjenner mange ganger på at jeg angrer på at jeg giftet meg med en utenlansk mann.

 

Anonymous poster hash: 463ba...948

[Anonym bruker]

Vi er ikke gift, men er samboer og har barn med en utenlandsk mann. Har ingen familie her vi bor og skulle gjerne ønsket vi hadde enten min eller hans familie i nærheten. Hans foreldre snakker heller ikke engelsk, og våre barn snakker ikke deres språk foreløpig. Jeg forstår en del, men klarer ikke svare enda. Prøver å lære meg. Mine svigers er ganske spesielle, så det hadde nok ikke vært veldig kjekt å ha de nær heller dessverre, for noen av oss. Jeg savner å ha en svigerfamilie både for min og ungene sin del siden min familie også er langt unna og ikke veldig engasjert. Det er ensomt og trist, men vi gjør det beste ut av det.

Anonymous poster hash: c6e30...472

[Anonym bruker]

Vi er ikke gift, men er samboer og har barn med en utenlandsk mann. Har ingen familie her vi bor og skulle gjerne ønsket vi hadde enten min eller hans familie i nærheten. Hans foreldre snakker heller ikke engelsk, og våre barn snakker ikke deres språk foreløpig. Jeg forstår en del, men klarer ikke svare enda. Prøver å lære meg. Mine svigers er ganske spesielle, så det hadde nok ikke vært veldig kjekt å ha de nær heller dessverre, for noen av oss. Jeg savner å ha en svigerfamilie både for min og ungene sin del siden min familie også er langt unna og ikke veldig engasjert. Det er ensomt og trist, men vi gjør det beste ut av det. Anonymous poster hash: c6e30...472

HI her

 

Høres ut som hos oss det.

Min svigermor var veldig spesiell, og jeg var aldri god nok for sønnen hennes.

Jeg har hatt norske kjærester før, og har alltid kommet veldig godt overens med deres familie.

 

Anonymous poster hash: 463ba...948

[Anonym bruker]

Ja har tenkt på det flere ganger.

Min man er fransk og skulle gjerne ha hatt de nærmere. Ikke går det direktefly der de bor, så det er dyrt og kronglete å komme seg dit.

De snakket ikke engelsk og jeg snakker ikke fransk. Ikke barna heller

 

Anonymous poster hash: 9c7e8...6ed

[Anonym bruker]

Hi her.

Spesielt nå i julen hadde det vært hyggelig med litt mer selskaplighet og moro.

Men, også ellers i året, så hadde det vært koselig.

 

Huff, får bare gjøre det beste ut av det.

 

 

Anonymous poster hash: 463ba...948

[Anonym bruker]

Ja har tenkt på det flere ganger.

Min man er fransk og skulle gjerne ha hatt de nærmere. Ikke går det direktefly der de bor, så det er dyrt og kronglete å komme seg dit.

De snakket ikke engelsk og jeg snakker ikke fransk. Ikke barna heller

 

Anonymous poster hash: 9c7e8...6ed

Men det er jo ditt/deres ansvar å lære deg og ungene mannen/far sitt morsmål? Man kan jo ikke få relasjon til mennesker man ikke kan kommunisere med.

 

 

Anonymous poster hash: 59249...a62

[Anonym bruker]

Men det er jo ditt/deres ansvar å lære deg og ungene mannen/far sitt morsmål? Man kan jo ikke få relasjon til mennesker man ikke kan kommunisere med.

 

 

Anonymous poster hash: 59249...a62

Strengt tatt er det vel faren deres sitt ansvar å lære barna morsmålet hans. Man kan ikke forvente at den andre foreldren som ikke selv er god i språket skal ha ansvaret for det.

Om faren legger krefter i å lære barna opp i morsmålet sitt vil moren deres også plukke opp en god del og bli bedre i språket.

Uten egeninnsats fra faren går det ikke.

Det er ikke morens eneansvar å opplært barna og få familien til å fungere!

 

Anonymous poster hash: 07fff...3a2

[Anonym bruker]

HI her

 

Faren var god til å snakke sitt språk til barnet våt da han var liten. Så dabbet det avmer og mer, og nå snakker de bare norsk dessverre.

Jeg kan en del av fars morsmål, men ikke flytende eller slik jeg kan engelsk.

 

Anonymous poster hash: 463ba...948

[Anonym bruker]

Ja og nei :-) Jeg savner  å ha de i nærheten for barnas skyld (og for mannens skyld da), men jeg tror jeg hadde blitt litt smårar om de var rundt oss hele tiden. Men jeg har en bitteliten familie, begge mine foreldre er døde så barna har ingen besteforeldre i hverdagen, de ser min manns foreldre en gang i året og det skaper ikke sterke bånd. Ikke ringer de barna eller sender de kort osv på bursdagen heller. Barna snakker litt av språket til faren sin, men de forstår alt.

 

For min del hadde det vært fint å ha noen flere omsorgspersoner for barna i nærheten.

Anonymous poster hash: c481b...67f

[Anonym bruker]

HI her

 

Høres ut som hos oss det.

Min svigermor var veldig spesiell, og jeg var aldri god nok for sønnen hennes.

Jeg har hatt norske kjærester før, og har alltid kommet veldig godt overens med deres familie.

 

Anonymous poster hash: 463ba...948

Min svigermor er schizofren og jehovas vitne, så det er en litt spesiell situasjon. Svigerfar er gammel og voldelig, så ingen drømmesituasjon der heller. Han rakker ned på sønnen sin konstant så eneste grunnen til at vi har kontakt med de er pga svigermor. Hun er veldig god når hun er oppegående og fryktelig glad i barnebarna sine. Men de må jo skjermes titt og stadig, så det er ikke lett. 

 

Anonymous poster hash: c6e30...472

[Anonym bruker]

Jo. Hele hans familie er i Australia og det er forferdelig langt borte. Men samtidig, da vi bodde der hadde vi ikke så mye med de å gjøre i hverdagen. Min familie i Norge er ganske lik, så vi har måttet lære å klare oss selv og ved hjelp av venner.

 

Anonymous poster hash: 70cc1...4b0

[Anonym bruker]

Merker det spesielt godt i høytider og ferier (hverdagen er for hektiske til å gi rom for mange tanker). Alle har mange, vi har "bare" hverandre.

 

Svigerfamilien er herlige, vi kommuniserer på et vis på en kombinasjon av fire språk. Vi besøker dem årlig.

 

Jeg er foreldreløs og enebarn. Øvrig familie kuttet kontakten da vi giftet oss for elleve år siden.

 

Anonymous poster hash: def5e...54d

[Anonym bruker]

Joda. Men alle hat utfordringer i livet, dette er bare en av de vi må håndtere. Jeg og mannen har et veldig godt ekteskap, og jeg kunne ikke tenkt meg å være uten ham. Da kommer alt annet i andre rekke.

 

Vi snakker med svigermor på skype flere ganger i uka, og sees ca 3 ganger i året.

 

(Og det at man bor nærme svigers betyr ikke nødvendigvis et godt forhold uansett, ref alle historiene som verserer her på forumet).

 

Anonymous poster hash: cbe8b...c01

[skjotta]

For mannen og barna (og svigermor og svigerfar) sin skyld synes jeg det er synd de er så langt borte. Heldigvis er min familie nærgående nok for flere 😂😂😂😋

[Anonym bruker]

Vi har et veldig godt forhold til min manns søster og hennes mann og barn, så innimellom skulle jeg ønske de bodde i nærheten. De er omsorgsfulle, sosiale og vi koser oss veldig i hverandres selskap. Vi treffes 2-3 ganger i året da vi besøker hverandre, da i ca 1 uke om gangen. Min mann snakker kun morsmålet (engelsk) til barna så overgangen ikke stor for noen av oss der.

 

Mine foreldre og søstre bor 20 min kjøring fra oss og forguder barnebarna så vi er heldige sånn sett, setter pris på de vi har i vårt liv selv om vi i hverdagen stort sett klarer oss fint!

 

Anonymous poster hash: 9b4a0...230

[Anonym bruker]

Min mann er fransk og det går ikke direktefly dit foreldrene hans bor, så reisen tar ganske lang tid og det er dyrt. Det jeg ikke synes er ideelt med situasjonen er at det blir sjeldent ( 1-2 ganger i året), men intenst. Kjenner at en uke ++ sammen med svigers er i overkant, selv om de forsåvidt er hyggelige mennesker. Savner å ha dem mer i hverdagen, slik at man kan stikke innom og dra igjen etter noen timer. Dessuten hadde det vært fint både med tanke på hjelp med barna og at det er hyggelig for barna å ha besteforeldrene i nærheten. Nå har heldigvis min mann vært veldig flink og kun snakket fransk med barna, slik at de forstår språket og kan kommunisere med besteforeldrene. Vi vurderer å sende eldste på ferie dit en uke alene til sommeren - hun har selv veldig lyst til det.

 

Anonymous poster hash: 30e9d...813

[Anonym bruker]

Gift med utenlandsk mann og bor 1200km fra nærmeste familie., savner hjelp innimellom men det går helt fint.

 

Anonymous poster hash: 59f9b...ad9