Er dette egentlig normal oppførsel på en 4 åring?

[Anonym bruker]

Jeg har en nevø på snart 4 som jeg stadig er barnevakt for. Jeg forguder han selvsagt, men samtidig syns jeg det blir bare mer og mer vanskelig pga oppførselen og væremåten. Min bror er meget sløv med oppdragelsen, og jeg vet ikke om det kan være mer i heimen som skurrer i tillegg. Saken er at gutten er EKSTREMT bortskjemt materielt sett. Pga dette klarer han ikke å sette seg rolig å leke med ting. Han blir drittlei etter få sekunder, og eier ikke respekt for eiendeler. Slenger ting rundt seg og setter ikke pris på noe. I tillegg så er han er skikkelig sutrekopp som gråter så fort det ikke går hans vei. Han kan til tider stå og grine og skrike til han spyr, og sikla bare renner. Matsituasjonen er også vanskelig, fordi han tydelig ikke har lært seg hvordan man spiser vanlig. Det kan bli søl fra topp til tå og utover hele kjøkkenet ved et vanlig måltid, slafser og spiser med munnen så åpen at maten faller ut. Jeg veileder selvfølgelig på alle områder da jeg har ansvaret, men det hjelper lite når foreldrene ikke klarer å gjøre det på hjemmebane. Sosialt sliter gutten mye, og er ekstremt avhengig av faren sin, så han tør ikke å gjøre noe selv. Sliter i barnehagen etc. Hva kan jeg som tante gjøre? Og er dette normal oppførsel? Jeg må si at jeg aldri i mitt liv har sett lignende oppførsel på en snart 4 åring.

 

Hilsen bekymret tante.

 

Anonymous poster hash: 1c5ab...5b0

[Mamma til 2 søte]

I min verden er ikke dette normalt nei. Vil tro bhg hr tatt tak i dette og satt inn tiltak. Forhåpentligvis... Mest sannsynlig så ligger det årsaker bak, andre enn dårlig oppdragelse. Ikke sikkert din bror forteller alt.

[Anonym bruker]

Jeg har en nevø på snart 4 som jeg stadig er barnevakt for. Jeg forguder han selvsagt, men samtidig syns jeg det blir bare mer og mer vanskelig pga oppførselen og væremåten. Min bror er meget sløv med oppdragelsen, og jeg vet ikke om det kan være mer i heimen som skurrer i tillegg. Saken er at gutten er EKSTREMT bortskjemt materielt sett. Pga dette klarer han ikke å sette seg rolig å leke med ting. Han blir drittlei etter få sekunder, og eier ikke respekt for eiendeler. Slenger ting rundt seg og setter ikke pris på noe. I tillegg så er han er skikkelig sutrekopp som gråter så fort det ikke går hans vei. Han kan til tider stå og grine og skrike til han spyr, og sikla bare renner. Matsituasjonen er også vanskelig, fordi han tydelig ikke har lært seg hvordan man spiser vanlig. Det kan bli søl fra topp til tå og utover hele kjøkkenet ved et vanlig måltid, slafser og spiser med munnen så åpen at maten faller ut. Jeg veileder selvfølgelig på alle områder da jeg har ansvaret, men det hjelper lite når foreldrene ikke klarer å gjøre det på hjemmebane. Sosialt sliter gutten mye, og er ekstremt avhengig av faren sin, så han tør ikke å gjøre noe selv. Sliter i barnehagen etc. Hva kan jeg som tante gjøre? Og er dette normal oppførsel? Jeg må si at jeg aldri i mitt liv har sett lignende oppførsel på en snart 4 åring.

 

Hilsen bekymret tante.

 

Anonymous poster hash: 1c5ab...5b0

Vanskelig å si. At fireåringer gråter så sikla renner er helt normalt, noen griser mer enn andre, så det kan være innafor. Det med lekene ser jeg ofte hos barn som er overstimulerte. Det at de sliter med å fordype seg i ting. Barn kan også slite ganske mye sosialt uten at det er utenfor normalspekteret.. Så det er vanskelig å si...

 

Anonymous poster hash: c811a...fa9

[Anonym bruker]

Den faren trenger MYE veiledning.

 

Jeg pleier ikke å rope "barnevern" så ofte, men å avspise en fireåring med stadig nye leker, og la være å lære ham basale ting som f eks å spise skikkelig, det er faktisk grov omsorgssvikt. Følelsesmessig har han det jo også kjempetøft, ingen atferdsregulering, ingen håndtering av negative følelser, vanskelig sosialt ... Nei, nei, nei. De trenger HJELP!

 

Anonymous poster hash: 3b41c...9e6

[Anonym bruker]

Høres ut som et prakteksmpel på fri oppdragelse, og realiteten er dessverre slik at få andre liker unger som hyler fir å få viljen, ikke klarer å spise skikkelig, ikke samarbeide med andre i lek osv.

 

Har selv opplevd et slikt barn og han hadde ingen venner og få voksne likte han (selv om de prøvde å skjule det). Håper det går bedre med han, men hvorfor bevisst gjøre ungen uspiselig?

 

Anonymous poster hash: 73be5...9d7

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Det er sikkert en helt liste til med ting jeg syns virker noe rart. Ungen har også vært slik hele livet, men man merker det så ekstra godt nå ift sutring og disse "panikkanfallene" nå som han blir eldre. Jeg syns det er håpløst ettersom jeg har ofte gitt oppdateringer til foreldrene og sagt ifra om hva jeg mener. Men det har prellet av med det samme. Jeg syns også det er en håpløs situasjon å være tante i en slik situasjon, ettersom det gjør vondt å se, men jeg har ingen myndighet til å gjøre noe spesielt selv. Barnevernet har vært i tankene, men syns det også virker så veldig skummelt, og jeg er redd det vil ødelegge alt. Hadde det vært opp til meg skulle gutten fått bo med meg.

 

Anonymous poster hash: 1c5ab...5b0