Hvor mye bør en på 3,5 forstå (språk)?

[Anonym bruker]

Har et barn på 3,5 år. Føler vi ikke "får kontakt", for å si det sånn. Har aldri vært tidlig ute med språk, heller normal vil jeg si. Snakker fortsatt ikke rent, men det er ikke det jeg tenker på.

 

Hun forstår ikke spørsmål. "Hvorfor", f.eks, aner hun ikke hva betyr. Hun er ikke i stand til å svare på spørsmål, i det hele tatt. Og hun utagerer litt, f.eks la hun en tyggis foran 1-åringen selv om hun vet at 1-åringen IKKE skal ha tak i sånt småtteri, og vi ryddet på rommet hennes sammen istad alle tre (barna koste seg faktisk) og da fant hun 2-3 små figurer, som jeg sa at vi pakker bort så ikke 1-åringen setter dem i halsen. Det er farlig, osv, hele den læringa om det. Det har jeg sagt tusen ganger.

 

Så forsøker jeg å spørre om hvorfor hun la den foran lillesøskenet. Får ikke svar, hun forstår rett og slett ikke spørsmål. Er det for tidlig å forstå spørsmål? Når kommer det i så fall? Er så slitsomt å ikke få kontakt på den måten, det er såvidt hun skjønner det hvis jeg ber henne om å gjøre noe (f.eks putte leken i kurven). Enkelte ting forstår hun godt, og hun kan fortelle og legge ut om ting vi har opplevd eller ting de har gjort i barnehagen. De har ikke klaget på noe, annet enn småtterier angående språk (forskjellen på bokstaver etc). 

 

Er det noen måte jeg kan lære henne spørsmål på? Eller kommer det av seg selv etter hvert? Er upraktisk å aldri kunne forklare, fordi jeg ikke får svar på hvorfor hun gjør ting. Det er bare 1 eksempel, finnes mange eksempler på situasjoner der jeg skulle hatt svar. 

 

Anonymous poster hash: 0e3a4...87f

[Anonym bruker]

Jenta mi ble tre i oktober og er ganske gjennomsnittlig. Hun forstår godt spørsmål og stiller masse egne spørsmål. Vet hvorfor vi skal gjøre/ikke gjøre ting og kjenner de fleste reglene i huset.

Hvis du er bekymret ber du om en samtale med barnehagen.

 

Anonymous poster hash: d22a1...c1a

[Anonym bruker]

Har du forresten testet hørselen hennes?

 

Anonymous poster hash: d22a1...c1a

[Mostly Harmless]

Det kan vel godt være hun forstår betydningen av hvorfor, men at hun ikke klarer å svare på hvorfor hun gjør spesifikke ting. Dette med ettåringen kan vel være sjalusi, og det er en komplisert følelse å sette ord på for en treåring.

 

Jeg har en språklig sterk snart femåring, men jeg får ikke svar på hvorfor han dytter lillebror.

Da føler han seg bare stilt til veggs.

 

Jeg tenker også at du bør være forsiktig med å begrunne grenser for storesøster med at hun må ta hensyn til lillesøster, selv om det er sant. Dersom treåringen opplever å bli fratatt leker fordi at lillesøster kan sette dem i halsen, er det ikke med på å skape positive følelser for lillesøster og det kan forsterke sjalusien.

 

Finn en annen grunn, eller ha regler for hvor lekene kan lekes med slik at lillesøster ikke får tak i dem. Legg gjerne vekt på at disse er lillesøster for liten til å få lov å låne, mens hun som er så stor kan få leke med dem her oppe på bordet hvor lillesøster ikke når.

Endret 23. desember 2016 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

At hun "provoserer" litt med å gi babyen farlige ting er søskensjalusi, ikke språklig mangel.

"Hvorfor" er dessuten veldig abstrakt for et lite barn, hvis du mener "gi meg en god grunn til at du gjør noe ulovlig". Mener du hun skal analysere sine følelser og svare "innerst inne hadde jeg ønsket at den plagsomme ettåringen aldri hadde blitt født, men når det er umulig, skulle jeg ønske den kunne bli borte på en annen måte. Og siden småting er farlig for den, hadde det kanskje vært praktisk å gjøre småtingene tilgjengelige, så kunne babyen selv sluke dem og være skyld i sin egen forsvinning. Vips ville livet mitt bli som før."

 

Anonymous poster hash: 70f43...b4b

[Anonym bruker]

Takk for blandede svar hva angår kvalitet satser på at det løsner etter hvert.

 

Anonymous poster hash: 0e3a4...87f

[Anonym bruker]

Spør hun ikke spm selv?

 

Anonymous poster hash: 09de2...79d

[Mostly Harmless]

Takk for blandede svar hva angår kvalitet satser på at det løsner etter hvert.

 

Anonymous poster hash: 0e3a4...87f

Likte du ikke svarene om sjalusi? Hvis hun skjønner hva og hvor, ville jeg ikke bekymret meg over at hun ikke svarer på hvorfor.

 

Men jeg ville helt seriøst tenkt igjennom hvordan dere kan bygge opp under positive følelser for lillesøskenet. Å pakke vekk småleker og skylde på lillesøster, er svært lite konstruktivt for å avhjelpe sjalusi. Ikke noe å "blunkesmilye" for, det.

[Pobie]

Jeg kjenner en 5 åring som ikke svarer på spørsmål om "hvorfor" han gjorde noe. Tror det er et vanskelig spørsmål for små barn, spesielt når de vet de har gjort noe galt.

[Anonym bruker]

Vil tro det er vanskelig å sette ord på HVORFOR de gjør som de gjør. Det er ikke lett for mange voksne heller det..

 

Hadde ikke forventet at en på 3 1/2 år kunne analyse sine egne tanker og følelser og si " jo, det gjorde jeg fordi ...."

 

Anonymous poster hash: d5578...97e

[Evablaum]

Takk for blandede svar hva angår kvalitet satser på at det løsner etter hvert.

 

Anonymous poster hash: 0e3a4...87f

Ditt lille sjarmtroll

[Anonym bruker]

I stedet for hvorfor, spørr heller hva barnet ønsket å oppnå med handlingen. Hva ville hun skulle skje...

 

Anonymous poster hash: 00083...2bf

[Anonym bruker]

Har et barn på 3,5 år. Føler vi ikke "får kontakt", for å si det sånn. Har aldri vært tidlig ute med språk, heller normal vil jeg si. Snakker fortsatt ikke rent, men det er ikke det jeg tenker på. Hun forstår ikke spørsmål. "Hvorfor", f.eks, aner hun ikke hva betyr. Hun er ikke i stand til å svare på spørsmål, i det hele tatt. Og hun utagerer litt, f.eks la hun en tyggis foran 1-åringen selv om hun vet at 1-åringen IKKE skal ha tak i sånt småtteri, og vi ryddet på rommet hennes sammen istad alle tre (barna koste seg faktisk) og da fant hun 2-3 små figurer, som jeg sa at vi pakker bort så ikke 1-åringen setter dem i halsen. Det er farlig, osv, hele den læringa om det. Det har jeg sagt tusen ganger. Så forsøker jeg å spørre om hvorfor hun la den foran lillesøskenet. Får ikke svar, hun forstår rett og slett ikke spørsmål. Er det for tidlig å forstå spørsmål? Når kommer det i så fall? Er så slitsomt å ikke få kontakt på den måten, det er såvidt hun skjønner det hvis jeg ber henne om å gjøre noe (f.eks putte leken i kurven). Enkelte ting forstår hun godt, og hun kan fortelle og legge ut om ting vi har opplevd eller ting de har gjort i barnehagen. De har ikke klaget på noe, annet enn småtterier angående språk (forskjellen på bokstaver etc).  Er det noen måte jeg kan lære henne spørsmål på? Eller kommer det av seg selv etter hvert? Er upraktisk å aldri kunne forklare, fordi jeg ikke får svar på hvorfor hun gjør ting. Det er bare 1 eksempel, finnes mange eksempler på situasjoner der jeg skulle hatt svar.   Anonymous poster hash: 0e3a4...87f

Dette høres jo overhode ikke normalt ut. Ett så stort barn forstår "alt", utenom spesielle ord og ironi og slikt. Svare på spørsmål og utføre beskjeder i flere ledd bør de beherske. Dvs kan du ta ballen og legge den under puta sammen med bilen.

 

Minste min på 15 mnd gjør jo det vi sier, hent ballen, kom hit, lukk døra.

 

Anonymous poster hash: a20bb...dfd

[Anonym bruker]

Litt annet eksempel.. Jeg rygga inn i postkassestativet før i dag.. Når jeg kom inn spurte mannen ganske oppgitt hvorfor jeg gjorde det 😬 klarte ikke svare..

 

Anonymous poster hash: 06156...077

[Pobie]

Litt annet eksempel.. Jeg rygga inn i postkassestativet før i dag.. Når jeg kom inn spurte mannen ganske oppgitt hvorfor jeg gjorde det klarte ikke svare..Anonymous poster hash: 06156...077

Trodde han du gjorde det med vilje eller? Hvaslags spørsmål er det da?

[Anonym bruker]

Få sjekket hørselen hennes. Min bror var sånn og legen sa til min mor at noen unger er sånn. Men så begynte han i barnehagen og de ansatte sa at han hører jo ikke. Først da gadd legen å henvise han til ØNH, og det viste seg at min bror er sterkt hørselshemmed, på grensen til helt døv.

 

Anonymous poster hash: e364c...f3b

[Anonym bruker]

Få sjekket hørselen hennes. Min bror var sånn og legen sa til min mor at noen unger er sånn. Men så begynte han i barnehagen og de ansatte sa at han hører jo ikke. Først da gadd legen å henvise han til ØNH, og det viste seg at min bror er sterkt hørselshemmed, på grensen til helt døv.Anonymous poster hash: e364c...f3b

Hvordan i alle dager greier foreldre ikke få med seg om barna deres ikke hører eller ser?? Snakk om å ikke følge med barna!

 

Anonymous poster hash: a20bb...dfd