Samboer gikk i fra meg i går

[Anonym bruker]

Vi har to barn. Minste kun 3 mnd. Vi hadde en diskusjon og jeg svarte frekt. Han sa deretter det var slutt. Han mener vi har hatt det dårlig i Vertfall ett år. Jeg har vert gravid og ekstremt dårlig og så har det å få ny baby i hus tatt all min oppmerksomhet. Jeg vet vi ikke har fått vært skikkelig kjærester... men trodde vi var sterkere enn som så, og at kjærligheten for hverandre var der. Det har vært travelt og veldig lite søvn...... da blir man gjerne litt mer grinete Osv. Verden min er snudd totalt på hode. Jeg føler jeg blir gal..jeg vil ikke dette. Ønsker så at vi forblir en familie.. det kom som et sjokk på meg. Nå kan jeg ikke se på mine barn uten å gråte.. jeg vil miste så mye tid med dem.. samboer var nettop så fantstisk med meg... jeg følte ting var magisk etter fødselen. Nå vil han altså gå. Jeg føler liksom jeg holder på å miste det helt. Jeg bare gråter og fungerer dårlig. Jeg MÅ fungere pga barna... hjelp meg å tenke klart.. hva gjør jeg i det hele tatt nå. Jeg kommer til å ha så dårlig økonomi alene... jeg må leie.. fy så trist det vil bli. Jeg elsker han 😢 Rett før jul... 😭

 

Anonymous poster hash: 72f8a...47d

[Anonym bruker]

Du elsker ham, hvorfor svarer du frekt? Hvor gammel er du??

 

Anonymous poster hash: 0df1e...25a

[Anonym bruker]

Du elsker ham, hvorfor svarer du frekt? Hvor gammel er du??

 

Anonymous poster hash: 0df1e...25a

 

Ehhh...... Når man er sliten, så hender det at man svarer frekt selv om man egentlig ikke mener det.....

 

Anonymous poster hash: 5533f...02a

[Anonym bruker]

Du elsker ham, hvorfor svarer du frekt? Hvor gammel er du??

 

Anonymous poster hash: 0df1e...25a

Svarer du alltid perfekt i krangler med din mann? Jeg følte meg urettferdig behandlet og sa noe uten å tenke meg om. Det var ikke noe særlig slemt heller...hi

 

Anonymous poster hash: 72f8a...47d

[vimsa3]

Kanskje han bare trenger litt tid på seg. Snakk med han når han har roet seg ned

[Anonym bruker]

Du elsker ham, hvorfor svarer du frekt? Hvor gammel er du??

 

Anonymous poster hash: 0df1e...25a

 

Sa fru Perfekt.... som alltid er perfekt i alle sine reaksjoner og utsagn, selv etter et vanskelig svangerskap, i hormonell ubalanse og våkenetter i tre måneder.

 

Eller vent litt... her var du visst ikke så perfekt mot HI...

 

Anonymous poster hash: 4c8ca...703

[Anonym bruker]

Vi har to barn. Minste kun 3 mnd. Vi hadde en diskusjon og jeg svarte frekt. Han sa deretter det var slutt. Han mener vi har hatt det dårlig i Vertfall ett år. Jeg har vert gravid og ekstremt dårlig og så har det å få ny baby i hus tatt all min oppmerksomhet. Jeg vet vi ikke har fått vært skikkelig kjærester... men trodde vi var sterkere enn som så, og at kjærligheten for hverandre var der. Det har vært travelt og veldig lite søvn...... da blir man gjerne litt mer grinete Osv. Verden min er snudd totalt på hode. Jeg føler jeg blir gal..jeg vil ikke dette. Ønsker så at vi forblir en familie.. det kom som et sjokk på meg. Nå kan jeg ikke se på mine barn uten å gråte.. jeg vil miste så mye tid med dem.. samboer var nettop så fantstisk med meg... jeg følte ting var magisk etter fødselen. Nå vil han altså gå. Jeg føler liksom jeg holder på å miste det helt. Jeg bare gråter og fungerer dårlig. Jeg MÅ fungere pga barna... hjelp meg å tenke klart.. hva gjør jeg i det hele tatt nå. Jeg kommer til å ha så dårlig økonomi alene... jeg må leie.. fy så trist det vil bli. Jeg elsker han 😢 Rett før jul... 😭

 

Anonymous poster hash: 72f8a...47d

Tror jeg kan si det kommer til å fikse seg du var ufin ,han ble såret å svarer i samme sjanger . Snakk sammen

 

Anonymous poster hash: 5e98a...780

[Engeln]

Du elsker ham, hvorfor svarer du frekt? Hvor gammel er du??

 

Anonymous poster hash: 0df1e...25a

Øhm! Hvor gammel er DU?! Hva er dette å skrive ? Troll.

 

Til hi: små barnstiden er tøff, det kan slite ut de fleste. Hvis mannen velger å gå fordi du har svart han frekt i en diskusjon, vil jeg si det er like greit.

Hvis dere har hatt det tøft burde dere søkt hjelp på feks fvk eller helsesøster. Og kanskje det kan være en mulighet?!

Alikevel ville jeg stilt meg Sterke spm tegn med at en mann velger å forlate familien, derav en nyfødt pga en diskusjon. Det bør du og gjøre.

 

Når det kommer til at du har det vondt nå, og ikke vet hvordan du skal klare dette og at det er rett før jul.. har ALL forståelse for dine følelser rundt det, dette er den normale reaksjon. Men tro meg når jeg sier; du vil klare deg Helt fint. Og ja, jeg snakker av erfaring...mer enn du tror.

 

Gled deg over barna dine og prøv å ha en fin tid selv om du har det vondt.

 

Alle gode ønsker fra meg, og sender deg en stor klem❤️

[Anonym bruker]

Hvis det nå er sånn at det ER slutt, så ikke bekymre deg for det økonomiske. Det er gode støtteordninger for enslige foreldre her i landet. Du kommer til å greie deg helt fint.  

Anonymous poster hash: 5533f...02a

[Anonym bruker]

Hi, se om du greier å bli veldig saklig og løsningsorientert overfor samboeren nå.

 

Han sa at dere har hatt det dårlig i forholdet i hvert fall et år. Har han i løpet av dette året gitt uttrykk for dette?

For går vi over et år tilbake i tid så var det også før du ble gravid. Hva gjorde han før du ble gravid for å bedre forholdet, og hva har han gjort etter du ble gravid? Om han ikke har gitt uttrykk for hva han har ment om forholdet, da har dere heller ikke hatt noen mulighet til å rydde opp i forholdet. Nå som hans mening har kommet ut, da har dere mulighet til å rydde opp i det som tydeligvis må ryddes i. Da har han et valg, stå i det nå som dere begge vet at dere må jobbe med forholdet for å finne tilbake til hverandre - eller kan kan gå og bryte opp familien uten å prøve noe mer.

 

Og om vi ser på det siste året har du hatt et veldig vanskelig svangerskap, noe som er en belastning for dere begge to, selv om belastningen er desidert størst for deg. Kanskje gjorde du mest med eldste før du ble gravid med nr. to? I så fall vil jeg tro at han plutselig måtte ta langt mer ansvar enn han var vant med? I tillegg fikk han lite av deg som var så dårlig i svangerskapet. Og etter at minste ble født har du sikkert vært utslitt etter svangerskap og fødsel + våkenetter og amming. Da er det fort gjort at han føler at det ikke er noe i forholdet for ham, med litt rusk fra før så var tydeligvis glasset hans fullt og din kommentar i går var bare den berømte dråpen som fikk det til å renne over.

 

Men hvor mye har han gjort for deg i det vanskelige svangerskapet? Tenkte han på at dine lidelser i svangerskapet var noe du gjorde for ham og for dere som familie? For å gi ham et barn til? Hva gjorde han for å støtte deg og gjøre dine plager mindre?

Og etter at nr. to ble født, hva har han gjort i denne perioden? Man kan forstå at han kanskje føler seg tilsidesatt og litt utenfor, for mor, svangerskap og barn kan bli en egen boble som han liksom ikke er helt innenfor i. Men samtidig, hva har han gjort for å komme inn, for å lette dine byrder slik at du lettere kan hente deg inn?

 

Tenk litt gjennom noen lignende spørsmål for din egen del også, Hi. Har du tatt ham for gitt? Har du vist ham i den vanskelige tiden at du elsker ham? Hvis han har stilt nok opp for deg, har du vist ham at du har satt pris på det?

 

Og begge to, tenk gjennom hva dere har av ønsker for forholdet, hva som har fungert og ikke fungert.

Minn hverandre på hva som gjorde at dere ble sammen og bestemte dere for å skape en familie sammen.

 

Og se om dere kan være litt rause med hverandre nå.

I går følte du deg urettferdig behandlet av ham, han følte din kommentar som veldig urettferdig - dvs. for selve gårsdagen står dere egentlig i 1-1 og uavgjort. Men, så får han minuspoeng for å bare ville gå fra familien uten å forsøke å rydde opp og reparere forholdet.

 

Se om dere begge to kan bli enige om én ting - det siste året har vært tøft for dere med store belastninger.

Kan dere akseptere at det i en slik situasjon er lett å skli litt fra hverandre og ikke greie å se den andre slik man bør, ikke være så tålmodig som man bør, glemme litt at man også er kjærester?

Om dere greier å enes om dette og akseptere det, da tror jeg at dere også kan ha et fint utgangspunkt for å reparere forholdet og familien.

Husk at den perioden dere er i nå er den desidert tøffeste som foreldre og par. Men det er mulig å komme seg gjennom den om dere begge vil.

 

Foreslå at dere går i parterapi og tar det derfra. Da vil en nøytral tredjeperson som har fagkunnskaper til det hjelpe dere med å navigere i forholdet fremover. Da må begge være villig til å gjøre en oppriktig innsats.

 

Om mannen har slått seg helt vrang og ikke vil forsøke parterapi og er helt bestemt på at han vil ut, da er det ikke så mye annet å gjøre enn å akseptere det og brette opp ermene og forberede deg på det du må gjøre, Hi.

Da bruker du tiden godt fremover, snakker med dine nærmeste, ber om hjelp.

Har dere felles leilighet/hus? I så fall er det mulig du kan ha rett til å bo der i hvert fall første leveår til minste, sjekk det ut.

Ellers, sjekk ut økonomien din, bestill mekling slik at du så raskt som mulig kan søke Nav om overgangsstønad, dobbel barnetrygd, barnebidrag, ev. bostøtte osv.

 

Uansett - du kommer til å greie deg, Hi!

 

Men se om du greier å snakke saklig med mannen nå, om dere kan greie å se at det siste året ikke var optimalt, men at nå som problemene er begynt å komme opp i dagen så har dere for første gang muligheten til å jobbe konstruktivt og målrettet mot å få et godt forhold igjen.

Anonymous poster hash: 4c8ca...703

[Anonym bruker]

Beklager å måtte si det, men han har noe på gang.

 

En mann gjør det ikke slutt to dager før jul fordi du "svarte frekt". Dette er ikke din skyld.

 

Anonymous poster hash: 154fc...778

[Anonym bruker]

Dette har han ventet på og du ga han den "unnskyldningen " han har ventet på for å avslutte forholdet.

Han fortjener ikke tittelen mann.

Det ordner seg nok skal du se, forde om du ikke ser det nå så har du det nok mye bedre uten tosken.

 

Anonymous poster hash: 66058...837

[Anonym bruker]

Beklager å måtte si det, men han har noe på gang.

 

En mann gjør det ikke slutt to dager før jul fordi du "svarte frekt". Dette er ikke din skyld.

 

Anonymous poster hash: 154fc...778

 

Samme tenker jeg....

 

Anonymous poster hash: 5533f...02a

[Anonym bruker]

Beklager å måtte si det, men han har noe på gang.

 

En mann gjør det ikke slutt to dager før jul fordi du "svarte frekt". Dette er ikke din skyld.

 

Anonymous poster hash: 154fc...778

Dette tenkte jeg også.

 

Har en venninne som er i omtrent samme situasjon som deg. Da unge nr to kom til verden ble det "for mye" for han. Det var selvsagt bare en dårlig omskriving av å si at han foretrakk en barnløs dame han kunne nyte livets glade dager med, i stedet for å stille opp for familien sin som en voksen mann.

 

Klem til deg!

 

Anonymous poster hash: b7911...971

[Anonym bruker]

Dette tenkte jeg også.

 

Har en venninne som er i omtrent samme situasjon som deg. Da unge nr to kom til verden ble det "for mye" for han. Det var selvsagt bare en dårlig omskriving av å si at han foretrakk en barnløs dame han kunne nyte livets glade dager med, i stedet for å stille opp for familien sin som en voksen mann.

 

Klem til deg!

 

Anonymous poster hash: b7911...971

Jeg forstår det kan virke sånn... men jeg er nesten 100% sikker på det ikke er en dame... han er på jobb og hjemme... går til kompiser av og til. Skjønner ikke når han skulle møtt henne... tror han bare er ekstremt lei av situasjonen. Sykdom...stress... dårlig stemning.. lite sex? Ikke vet jeg.. livet er bare kaos. Tenker mest på all tid jeg vil miste med barna... vi driver å diskuterer hvordan vi skal gjøre. Han vil ha 5 åringen 50%? Jeg ønsker mindre når hun er så liten... hvordan gjør jeg med han på 3 mnd?! Hva med hans permisjon?

 

Anonymous poster hash: 72f8a...47d

[Anonym bruker]

Jeg forstår det kan virke sånn... men jeg er nesten 100% sikker på det ikke er en dame... han er på jobb og hjemme... går til kompiser av og til. Skjønner ikke når han skulle møtt henne... tror han bare er ekstremt lei av situasjonen. Sykdom...stress... dårlig stemning.. lite sex? Ikke vet jeg.. livet er bare kaos. Tenker mest på all tid jeg vil miste med barna... vi driver å diskuterer hvordan vi skal gjøre. Han vil ha 5 åringen 50%? Jeg ønsker mindre når hun er så liten... hvordan gjør jeg med han på 3 mnd?! Hva med hans permisjon?

 

Anonymous poster hash: 72f8a...47d

Om du ikke vil får han ikke 50 % på en 5 åring. Det er heller ikke bra for ett så lite barn ( eller noen som helst).

Babyen får du 100% og han får komme på besøk 1 time tre ganger i uken eller det dere sammen blir enige om.

Du får all permisjonen. Han får ikke fredrekvoten når dere ikke er sammen.

 

Anonymous poster hash: 8b36c...dbb

[Anonym bruker]

Jeg forstår det kan virke sånn... men jeg er nesten 100% sikker på det ikke er en dame... han er på jobb og hjemme... går til kompiser av og til. Skjønner ikke når han skulle møtt henne... tror han bare er ekstremt lei av situasjonen. Sykdom...stress... dårlig stemning.. lite sex? Ikke vet jeg.. livet er bare kaos. Tenker mest på all tid jeg vil miste med barna... vi driver å diskuterer hvordan vi skal gjøre. Han vil ha 5 åringen 50%? Jeg ønsker mindre når hun er så liten... hvordan gjør jeg med han på 3 mnd?! Hva med hans permisjon?

 

Anonymous poster hash: 72f8a...47d

Ikke bli enige om noen ting før dere har vært på familievernkontoret. 50% for en femåring? Er han HELT blåst? 

 

Ta dette på familievernkontoret, å sitte å diskutere slike ting når man er så oppjaget og stresset osv er bare dumt.

 

Anonymous poster hash: 26a79...83f

[Anonym bruker]

Jeg forstår det kan virke sånn... men jeg er nesten 100% sikker på det ikke er en dame... han er på jobb og hjemme... går til kompiser av og til. Skjønner ikke når han skulle møtt henne... tror han bare er ekstremt lei av situasjonen. Sykdom...stress... dårlig stemning.. lite sex? Ikke vet jeg.. livet er bare kaos. Tenker mest på all tid jeg vil miste med barna... vi driver å diskuterer hvordan vi skal gjøre. Han vil ha 5 åringen 50%? Jeg ønsker mindre når hun er så liten... hvordan gjør jeg med han på 3 mnd?! Hva med hans permisjon?

 

Anonymous poster hash: 72f8a...47d

 

Spørsmålet er ikke hva han vil når det kommer til 5-åringen. Spørsmålet er heller ikke hva du vil. Spørsmålet er hva som er best for 5-åringen.

50 % er ikke det beste for 5-åringen, så det må du IKKE gå med på.

Siden du har minste og permisjon vil heller ingen rett splitte søsknene, og dermed er det du som får 5-åringen mest.

 

Om du ikke allerede har gjort det - ring familievernkontoret nå i dag og bestill time til mekling (om han ikke er villig til å forsøke parterapi først). Så tar dere diskusjonen om samvær der. Kanskje han kommer litt mer til seg selv igjen når han forstår at han ikke bare kan gå og "få det som han vil" mtp. samvær.

 

Ikke gi deg på det med samvær, men frem til dere kommer til fvk, prøv å holde deg helt rolig og si til ham at dere må gjøre det som er best for barna og at dere får diskutere det på fvk.

 

Anonymous poster hash: 4c8ca...703

[Anonym bruker]

 

Spørsmålet er ikke hva han vil når det kommer til 5-åringen. Spørsmålet er heller ikke hva du vil. Spørsmålet er hva som er best for 5-åringen.

50 % er ikke det beste for 5-åringen, så det må du IKKE gå med på.

Siden du har minste og permisjon vil heller ingen rett splitte søsknene, og dermed er det du som får 5-åringen mest.

 

Om du ikke allerede har gjort det - ring familievernkontoret nå i dag og bestill time til mekling (om han ikke er villig til å forsøke parterapi først). Så tar dere diskusjonen om samvær der. Kanskje han kommer litt mer til seg selv igjen når han forstår at han ikke bare kan gå og "få det som han vil" mtp. samvær.

 

Ikke gi deg på det med samvær, men frem til dere kommer til fvk, prøv å holde deg helt rolig og si til ham at dere må gjøre det som er best for barna og at dere får diskutere det på fvk.

 

Anonymous poster hash: 4c8ca...703

Takk for tips. Synes det er vanskelig å tenke hva som er best for 5 åringen... jeg vet ikke hvordan vi vil bo nå? Avstand Osv? Det spiller jo litt inn... hva er vanlig samvær i den alderen? Syns så synd i henne... hun merker stemningen ... han kommer ikke til å være sammen med oss imorgen.. han fikk tilbudet, men han sa det ville bli kleint. Forsåvidt enig... hi

 

Anonymous poster hash: 72f8a...47d

[Ladybird2014]

Herlighet for en drittfyr. Forlater femåringen og babyen før jul.....?!!! Hvor egoistisk kan man bli??????? Stakkars jenta deres! Jeg hadde vært så sint på mannen min om han hadde utsatt barna våre for noe slikt helt inn i julen.

 

Sender deg en stor klem, hi, dere fortjener så mye mer enn dette!!❤️

[Anonym bruker]

Takk for tips. Synes det er vanskelig å tenke hva som er best for 5 åringen... jeg vet ikke hvordan vi vil bo nå? Avstand Osv? Det spiller jo litt inn... hva er vanlig samvær i den alderen? Syns så synd i henne... hun merker stemningen ... han kommer ikke til å være sammen med oss imorgen.. han fikk tilbudet, men han sa det ville bli kleint. Forsåvidt enig... hi

 

Anonymous poster hash: 72f8a...47d

 

Huff, det er nesten så jeg synes det er like godt du blir kvitt ham når jeg hører begrunnelsen hans for å ikke være sammen med dere i morgen.

Han vil synes det er kleint og derfor vil han ikke være hos dere. Han burde være mann nok til å ta seg sammen for 5-åringens skyld når han velger å slå opp så klin inn i jula. Makan til egoistisk og korttenkt fyr!

Det er ikke hans følelser som er det viktigste nå.

 

Jeg vet ikke hva som er vanlig samvær i den alderen, Hi, men det er det sikkert andre som vet.

Sjekk ut det med om du kan ha rett til å bo i hans hus/leilighet så lenge minste er så liten. Vet noen har fått det, men mulig det da har vært når ektepar har skilt seg. Men sjekk det ut.

 

Bor han fremdeles i samme hus som deg? I så fall er han helt tankeløs om han bare skal være borte i morgen.

 

Sender deg en klem - du kommer til å greie deg, og 5-åringen vil også etterhvert venne seg til en ny hverdag med samvær. Bare vær den gode og trygge mammaen du kan være. Om dere får dårligere råd er det mindre viktig, det viktigste er at du gir barna dine et harmonisk og trygt hjem.

 

Anonymous poster hash: 4c8ca...703

[Anonym bruker]

 

Huff, det er nesten så jeg synes det er like godt du blir kvitt ham når jeg hører begrunnelsen hans for å ikke være sammen med dere i morgen.

Han vil synes det er kleint og derfor vil han ikke være hos dere. Han burde være mann nok til å ta seg sammen for 5-åringens skyld når han velger å slå opp så klin inn i jula. Makan til egoistisk og korttenkt fyr!

Det er ikke hans følelser som er det viktigste nå.

 

Jeg vet ikke hva som er vanlig samvær i den alderen, Hi, men det er det sikkert andre som vet.

Sjekk ut det med om du kan ha rett til å bo i hans hus/leilighet så lenge minste er så liten. Vet noen har fått det, men mulig det da har vært når ektepar har skilt seg. Men sjekk det ut.

 

Bor han fremdeles i samme hus som deg? I så fall er han helt tankeløs om han bare skal være borte i morgen.

 

Sender deg en klem - du kommer til å greie deg, og 5-åringen vil også etterhvert venne seg til en ny hverdag med samvær. Bare vær den gode og trygge mammaen du kan være. Om dere får dårligere råd er det mindre viktig, det viktigste er at du gir barna dine et harmonisk og trygt hjem.

 

Anonymous poster hash: 4c8ca...703

Ja vi sover fortsatt i samme hus. Han holder seg vekke mye hos foreldrene sine... når han kommrr hjem prøver jeg å gå ut på tur med eller uten barna fordi jeg gråter så lett når jeg snakker med han. Orker ikke utsette 5 åringen for mer stress og tristhet. Snakket lenge med henne i dag om alt som skjer. Hun sa "mamma, er du glad er jeg glad"... hjalp ikke akkurat på tårene. Blir utrolig vanskelig imorgen.. men får gjøre det aller beste ut av det. Han skal sove hos foreldrene sine fra imorgen av... blir godt å bare få kommet seg på fvk etter jul. Går bare rundt å er helt vekke nå... takk for alle svar. Dette skal jeg klare.. selv om det er uendelig vondt... hi

 

Anonymous poster hash: 72f8a...47d

[Anonym bruker]

Ja vi sover fortsatt i samme hus. Han holder seg vekke mye hos foreldrene sine... når han kommrr hjem prøver jeg å gå ut på tur med eller uten barna fordi jeg gråter så lett når jeg snakker med han. Orker ikke utsette 5 åringen for mer stress og tristhet. Snakket lenge med henne i dag om alt som skjer. Hun sa "mamma, er du glad er jeg glad"... hjalp ikke akkurat på tårene. Blir utrolig vanskelig imorgen.. men får gjøre det aller beste ut av det. Han skal sove hos foreldrene sine fra imorgen av... blir godt å bare få kommet seg på fvk etter jul. Går bare rundt å er helt vekke nå... takk for alle svar. Dette skal jeg klare.. selv om det er uendelig vondt... hi

 

Anonymous poster hash: 72f8a...47d

 

Fikk tårer i øynene av kommentaren til 5-åringen din, så god hun er.

Barn får med seg langt mer enn mange voksne tror.

 

Se om du kan ta til deg den kjærligheten og tilliten som ligger i den kommentaren hennes. Hun har troen på at du vil bli glad igjen. Og hun har rett i det. Selv om ting blir tøffe en tid fremover, så vil du få det bra igjen. Det vil komme en dag da du har det bedre enn du hadde det på det beste de siste få årene. Med eller uten samboeren så kommer det slike god dager til deg igjen.

Datteren din fortalte deg egentlig bare at hun stoler på deg og er glad i deg.

 

Ha litt i bakhodet at siden hun er så følsom, så er det lurt å passe på at hun ikke prøver å ta på seg ansvar for å holde deg og faren glade.  Noen barn kan gjøre det. La henne være den 5-åringen hun er

 

Sender deg en stor klem. Du kommer deg gjennom dette <3

 

 

 

Anonymous poster hash: 4c8ca...703

[Anonym bruker]

I slike situasjoner lurer jeg ofte på hva svigerfamilie egentlig tenker. Hadde min sønn forlatt kona og barna sine rett før jul hadde jeg ikke blitt happy uansett hvor god grunn han mener han har. Syns ikke at man trenger støtte sine voksne barn når de er total idiot.

Anonymous poster hash: 99fa1...b6f

[Gjest Darwinia:-)]

Du elsker ham, hvorfor svarer du frekt? Hvor gammel er du??

 

Anonymous poster hash: 0df1e...25a

Fikk du med deg den biten om at hun fødte et barn for 3 mnd siden? Man burde selvfølgelig anstrenge seg for å oppføre seg sivilisert men av og til kan det selvsagt glippe med et spebarn i huset.

 

HI, jeg synes dette høres ut som noe han har sagt i affekt. Å få barn kan være en utfordring for selv det sterkeste forhold. Sett deg ned med han og ta en skikkelig prat. Hvis han faktisk mener alvor så må dere få time på fvk. Slike avgjørelser burde IKKE tas rett etter at man har fått en baby. Jeg håper det ordner seg for dere.

Endret 23. desember 2016 av Darwinia:-)