Og ikke lenger inneha samtykkekompetanse.. vet noen?

[Anonym bruker]

Hva det vil si? Betyr det at alle juridiske avgjørelser blir tatt av andre. Min far er alvorlig syk og pga sykdommen har han fått en kognitiv svikt, ingen demensdiagnose. Legen skal nå avgjøre om han er samtykkekompetent. Far ønsker å bo hjemme, selv om andre mener sykehjem er det beste. Kan noen si noen ord om dette? Gjerne erfaringer også.

 

Anonymous poster hash: 74858...ef0

[Anonym bruker]

Om en ikke lenger vurderes samtykkekompetent, må det oppnevnes en verge. Denne kan ha ansvar for det økonomiske, eller "i sin alminnelighet". I sistnevnte situasjon vil også medisinske avgjørelser gjøres av vergen (altså avgjøtelser personen selv ville tatt ellers - ikke de avgjørelser som ligger på legen). Pasienten vil uansett være deltakende så langt han er i stand til det.

 

Anonymous poster hash: 2243a...e2b

[Anonym bruker]

Om en ikke lenger vurderes samtykkekompetent, må det oppnevnes en verge. Denne kan ha ansvar for det økonomiske, eller "i sin alminnelighet". I sistnevnte situasjon vil også medisinske avgjørelser gjøres av vergen (altså avgjøtelser personen selv ville tatt ellers - ikke de avgjørelser som ligger på legen). Pasienten vil uansett være deltakende så langt han er i stand til det.

 

Anonymous poster hash: 2243a...e2b

Tusen takk for svar! Kan vergen være en pårørende?

 

Anonymous poster hash: 74858...ef0

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Kan vergen være en pårørende?

 

Anonymous poster hash: 74858...ef0

Ja, og ofte blir det slik. Ektefelle eller voksne barn er vanlig. Eksterne verger må betales, og dette blir ofte en stor utgift for den ikke-samtykkekompetente. Et pålitelig familiemedlem som verge er ofte det foretrukne i familier uten konflikter.

 

Anonymous poster hash: 2243a...e2b

[SuperFries]

Samtykkekompetanse kan kun vurderes på ett og ett område. Altså eksempelvis medisinering, legges inn på institusjon, undersøkelser mot sin vilje, vaskes og stelles mot sin vilje osv. Tidligere gjorde man én vurdering og så var pasienten fratatt all samtykkekompetanse på alle punkter i livet. Slik er det ikke lenger.

 

Det høres ut som om legen skal vurdere hvorvidt han kan selv bestemme hvor han skal bo. Vurderingen er omfattende. Ikke bare om han forstår det som blir fortalt han, og kan gjenfortelle med egne ord. Men om han forstår konsekvensene av å bo hjemme. Hva hvis noe skjer og han blir skadet? Klarer han å skjønne at han må trykke på trygghetsalarmen eller ringe ambulanse? Klarer han å få i seg all den maten han trenger? Klarer han å komme seg på toalettet eller på badet eller i sengen når han er trøtt? Er det fare for at han skal fyre opp i peisen og la det stå åpent slik at annet kan ta fyr? Klarer han å skru av ovnen eller huske at han har noe på eller i ovnen?

 

Spørsmålene er ikke formulert slik, de er formulert mer på fagspråk og i generelle retninger. Men det er dette vi faktisk spør om når vi vurderer samtykkekompetanse.

 

Bare spør hvis du lurer på mer ☺️

[SuperFries]

Så nei, alle juridiske avgjørelser kan ikke fratas han. Ikke umiddelbart, i alle fall.

[Anonym bruker]

Man kan ha en verge i økonomiske saker selv om man er samtykkekompetent.

Når man mister samtykkekompetansen har man ikke lenger bestemmelsesrett i helsespørsmål, økonomiske spørsmål og sosiale spørsmål. Det er alvorlig å miste samtykkekompetansen da det er en stor inngripen i et menneske liv.

 

 

Anonymous poster hash: d0aaa...706

[glalaksen]

Samtykkekompetanse kan kun vurderes på ett og ett område. Altså eksempelvis medisinering, legges inn på institusjon, undersøkelser mot sin vilje, vaskes og stelles mot sin vilje osv. Tidligere gjorde man én vurdering og så var pasienten fratatt all samtykkekompetanse på alle punkter i livet. Slik er det ikke lenger.

 

Det høres ut som om legen skal vurdere hvorvidt han kan selv bestemme hvor han skal bo. Vurderingen er omfattende. Ikke bare om han forstår det som blir fortalt han, og kan gjenfortelle med egne ord. Men om han forstår konsekvensene av å bo hjemme. Hva hvis noe skjer og han blir skadet? Klarer han å skjønne at han må trykke på trygghetsalarmen eller ringe ambulanse? Klarer han å få i seg all den maten han trenger? Klarer han å komme seg på toalettet eller på badet eller i sengen når han er trøtt? Er det fare for at han skal fyre opp i peisen og la det stå åpent slik at annet kan ta fyr? Klarer han å skru av ovnen eller huske at han har noe på eller i ovnen?

 

Spørsmålene er ikke formulert slik, de er formulert mer på fagspråk og i generelle retninger. Men det er dette vi faktisk spør om når vi vurderer samtykkekompetanse.

 

Bare spør hvis du lurer på mer ☺️

I første avsnitt blander du samtykkekompetanse og tvangsvedtak. Så lenge det ikke er fare for liv og helse kan faktisk pasienten velge å ikke bli stelt. Tilsynslege på sykehjem vedtar om pasienten er samtykkekompetent eller ikke, tvangsvedtak derimot søkes av tilsynslege og blir vurdert av fylkesmannen i kommunen.

[Anonym bruker]

Det finnes flere gode kilder om samtykkekompetanse, feks

https://sykepleien.no/forskning/2015/10/samtykkekompetanse

http://www.nordemens.no/?PageID=6646&ItemID=5440

 

Hovedbudskapet er at det sjelden er snakk om å ta fra noen "alt" av samtykkekompetanse. Vanligvis vil det dreie seg om enkeltområder, feks for økonomi, boform, medisinsk behandling, osv.

 

Jeg har vært med på slike vurderinger en del ganger. Generelt sett må man ha en årsak til at samtykkekompetansen skal vurderes, feks en demenssykdom, psykisk utviklingshemming osv. Så må man se hvilke konsekvenser denne sykdommen/tilstanden har for personen sin evne til å vurdere egne valg.

 

En person kan feks bli vurdert som ikke samtykkekompetent for å vurdere sin bosituasjon (typisk personen vil bo hjemme, men det er kanskje ikke det beste) hvis personens lidelse gjør at han/hun ikke kan resonnere rundt problemer som kan oppstå og løsninger på dette. Feks hva skjer hvis det blir en brann, hva gjør du, hvordan tilkaller du hjelp, hva hvis hva hvis. Hva hvis du faller, hva hvis du må opp om natten, osv, osv.

Man ønsker også uttalelser fra hjemmesykepleien og pårørende (feks hvis personen fremstiller alt som fint og flott, men historikken viser mangel på innsikt).

 

Det er viktig å vite at dårlige valg ikke er grunn nok til å ta fra personer samtykkekompetansen. Hvis personen klart gir uttrykk for at han/hun har innsikt i konsekvensene av sine valg og handlinger, og disse handlingene ikke er farlige for andre, vil personen kunne bli bedømt som samtykkekompetent - fordi personen klart vet hva som kan skje.

 

Anonymous poster hash: 153c3...c0b

[SuperFries]

I første avsnitt blander du samtykkekompetanse og tvangsvedtak. Så lenge det ikke er fare for liv og helse kan faktisk pasienten velge å ikke bli stelt. Tilsynslege på sykehjem vedtar om pasienten er samtykkekompetent eller ikke, tvangsvedtak derimot søkes av tilsynslege og blir vurdert av fylkesmannen i kommunen.

Jeg ser hva du mener, men nei jeg blander faktisk ikke. Ja, eksemplene er tatt fra sykehjem og vedtak om tvang. Men samtykkevurdering på gjøres på hvert enkelt punkt. Og det må ikke være tilsynslege som gjør alle vurderingene, det spørs på alvoret i vedtaket.

 

Jeg kunne brukt andre eksempler, som vurdering av økonomi osv. Problemet her er at samtykket sjelden kan vi fratatt vedkommende, da det ikke er fare for liv og helse ved at man bruker pengene feil.

 

HI spurte på bakgrunn av innleggelse på institusjon. Dette er et alvorlig punkt i loven, da det hemmer fri utfoldelse. Det skal derfor være svært gode grunner til at pasienten ikke kan bo hjemme. Loven er ufattelig streng, på godt og vondt.

[SuperFries]

Det finnes flere gode kilder om samtykkekompetanse, feks

https://sykepleien.no/forskning/2015/10/samtykkekompetanse

http://www.nordemens.no/?PageID=6646&ItemID=5440

 

Hovedbudskapet er at det sjelden er snakk om å ta fra noen "alt" av samtykkekompetanse. Vanligvis vil det dreie seg om enkeltområder, feks for økonomi, boform, medisinsk behandling, osv.

 

Jeg har vært med på slike vurderinger en del ganger. Generelt sett må man ha en årsak til at samtykkekompetansen skal vurderes, feks en demenssykdom, psykisk utviklingshemming osv. Så må man se hvilke konsekvenser denne sykdommen/tilstanden har for personen sin evne til å vurdere egne valg.

 

En person kan feks bli vurdert som ikke samtykkekompetent for å vurdere sin bosituasjon (typisk personen vil bo hjemme, men det er kanskje ikke det beste) hvis personens lidelse gjør at han/hun ikke kan resonnere rundt problemer som kan oppstå og løsninger på dette. Feks hva skjer hvis det blir en brann, hva gjør du, hvordan tilkaller du hjelp, hva hvis hva hvis. Hva hvis du faller, hva hvis du må opp om natten, osv, osv.

Man ønsker også uttalelser fra hjemmesykepleien og pårørende (feks hvis personen fremstiller alt som fint og flott, men historikken viser mangel på innsikt).

 

Det er viktig å vite at dårlige valg ikke er grunn nok til å ta fra personer samtykkekompetansen. Hvis personen klart gir uttrykk for at han/hun har innsikt i konsekvensene av sine valg og handlinger, og disse handlingene ikke er farlige for andre, vil personen kunne bli bedømt som samtykkekompetent - fordi personen klart vet hva som kan skje.

 

Anonymous poster hash: 153c3...c0b

Tommel opp! ☺️

[Anonym bruker]

Og for å ta et annet eksempel:

En person som har en svært alvorlig demensdiagnose, men har bodd hjemme med tett oppfølging av hjemmesykepleien. Det er problemer med mat, hygiene, vandring, redsel, og personen klarer ikke bruke trygghetsalarmen, ikke telefon, klarer ikke gjøre rede for hvor h*n bor, osv.

 

Så blir det bedt om samtykkekompetansevurdering i forbindelse med søknad om sykehjemsplass. Denne personen ble etter samtale med legen vurdert som samtykkekompetent for egen bosituasjon.

 

Hvorfor? Jo, fordi personen selv vet: at h*n ikke klarer seg hjemme lengre, har det ikke bra, det er ikke trygt for h*n eller andre, og h*n vet at h*n skjønner ikke selv at h*n må be om hjelp og husker uansett ikke hvordan h*n kan gjøre det.

 

Så personen, selv alvorlig syk med demens, har nok innsikt i sin egen omsorgssituasjon til å skjønne at dette ikke går lengre, og vil veldig gjerne ha en sykehjemsplass så fort som mulig.

Ikke noe behov for å ta fra personen samtykkekompetansen. Hvis situasjonen hadde endret seg, og personen nekter å bli værende på sykehjemmet etter en viss tid pga sykdommen utviklet seg, så får man heller gjøre en ny vurdering.

 

Her er forresten en annen god artikkel fra virkeligheten om hva som kan skje når juss møter medisin:

http://m.h-a.no/nyheter/en-varslet-tragedie#.WFxZJL2h3qA

 

 

Anonymous poster hash: 153c3...c0b