Hadde dere bedt partneren flytte på grunn av dette?

[Anonym bruker]

Hvis dere fikk beskjed om at dere aldri lenger skal ha sex, fordi han ikke er interessert i det og ikke ønsker å tvinge seg til å ha sex med dere? Altså, at det blir sølibat resten av livet? Er dette god nok grunn til å skilles/flytte fra hverandre når man har barn? Eller bør man rett og slett innse at kjærlighets- og sexlivet ditt er ferdig når du er 31 og lære seg å leve med det? Oppriktig nysgjerrig her...

Anonymous poster hash: 62184...1c9

[Anonym bruker]

Hadde det vært pga sykdom så måtte vi ha funnet en løsning. Men hvis det var fordi lysten var borte, og terapi ikke hjalp, så hadde jeg flyttet.

 

Anonymous poster hash: 8d867...d2c

[Anonym bruker]

Hadde det vært pga sykdom så måtte vi ha funnet en løsning. Men hvis det var fordi lysten var borte, og terapi ikke hjalp, så hadde jeg flyttet.

 

Anonymous poster hash: 8d867...d2c

 

 

Det er ikke på grunn av sykdom. Og jeg har for øvrig aldri hørt om en sykdom som gjør at man mister førligheten i kjønnsorganet, hender og munn samtidig. Det her er ikke snakk om at han ikke ønsker samleie, men at han ikke ønsker å gjøre noe som helst seksuelt, ikke en gang flørting og tafsing - det byr ham imot. Han er fysisk og psykisk frisk ellers, bare mistet interessen for sex for 4 år siden og ikke ønsket/klart/giddet å få interessen tilbake. Han tenner rett og slett ikke på meg lenger, men er villig til å bli og fortsette å leve sammen fordi han visstnok elsker meg.

 

Anonymous poster hash: 62184...1c9

[Anonym bruker]

Da hadde jeg nok flyttet. Du er 31 år og skal leve resten av livet med en mann som ikke orker å ta på deg, kysse deg og vise deg sin kjærlighet? Eller dere kan oppsøke hjelp. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 4b57b...987

[Anonym bruker]

Da hadde jeg nok flyttet. Du er 31 år og skal leve resten av livet med en mann som ikke orker å ta på deg, kysse deg og vise deg sin kjærlighet? Eller dere kan oppsøke hjelp. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 4b57b...987

 

 

Vi har oppsøkt hjelp som ikke hjalp, har prøvd i flere år og nå gir han opp, han orker ikke å presse seg mer for å se om han får lysten på meg tilbake. Vi kysser, klemmer og så videre, men det går aldri lenger enn det, ikke klyping i rompa, flørting, tafsing eller noe annet. Lett kyss på munnen og klem er det jeg får.

 

Anonymous poster hash: 62184...1c9

[Anonym bruker]

Det hadde vært slutten for forholdet og jeg hadde skilt meg.

 

 

Anonymous poster hash: e261a...34e

[Anonym bruker]

Det hadde jeg ikke orket... Det å være intim er en så viktig del av et parforhold at det hadde jeg ikke taklet.

 

Anonymous poster hash: ef9ca...8e4

[Anonym bruker]

Er han aseksuell? Et alternativ kan jo være at dere åpner forholdet og du får deg en elsker

 

Anonymous poster hash: 81bfa...de6

[moota m storebror&lillebror]

Jeg kunne ikke hatt det slik.

Hadde absolutt bedt partneren flytte ja.

[Anonym bruker]

Da hadde jeg gått ja...

 

Anonymous poster hash: 0a90c...f9a

[Anonym bruker]

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort. Sex i seg selv er ikke det viktigste for meg, men nærheten som følger med. Hvis vi hadde klart å beholde nærheten, type sitte i armkroken i sofaen, holde rundt hverandre når det trengs/føles naturlig, osv, kan det hende jeg hadde blitt, men jeg vet ikke, jeg hadde måttet oppleve det, og føle på hvordan det var å leve sånn, før jeg kunne tatt en avgjørelse. 

Men hva andre ville gjort er velegentlig uvesentlig? Spørsmålet er vel om DU ønsker å leve med dette? Du mister mye ved å bli i dette forholdet. Hva får du? Er det verdt det for deg? 

Anonymous poster hash: fc030...a46

[Anonym bruker]

Er han aseksuell? Et alternativ kan jo være at dere åpner forholdet og du får deg en elsker

 

Anonymous poster hash: 81bfa...de6

 

 

Han er helt imot åpent forhold, det har han sagt flere ganger, blant annet på familievernkontoret. Det er helt uaktuelt for ham.

 

Anonymous poster hash: 62184...1c9

[the amazing spidermamma]

Jeg kunne ikke ha levd i et sånt forhold, nei. Har hatt all den beste sexen etter jeg ble 30.

[Anonym bruker]

Hadde gått, ikke tvilt et sekund engang.. Å leve resten av livet med å føle seg uattraktiv hadde jeg ikke klart.

Hvorfor tror han at dette skal gå? Er dette en litt rar måte å gjøre det slutt på!? Han må jo skjønne at dette er uholdbart for deg?

 

Anonymous poster hash: 90a06...141

[Anonym bruker]

Hadde gått, ikke tvilt et sekund engang.. Å leve resten av livet med å føle seg uattraktiv hadde jeg ikke klart.

Hvorfor tror han at dette skal gå? Er dette en litt rar måte å gjøre det slutt på!? Han må jo skjønne at dette er uholdbart for deg?

 

Anonymous poster hash: 90a06...141

 

 

Han vil ikke skilles, det har han faktisk sagt flere ganger, også i terapi. Han får panikk hvis jeg nevner skilsmisse, han sier at han elsker meg og barna og at han ikke ønsker å dra. Så jeg tror ikke det er grunnen, og jeg vet ikke om han skjønner det er uholdbart for meg. Han har selv innrømmet at det blir veldig tøft for ham å aldri ha sex igjen, men at han ikke orker å tvinge seg til å ha sex med en dame han elsker, men overhode ikke tenner på.

 

Anonymous poster hash: 62184...1c9

[the amazing spidermamma]

Men han må jo nesten bare ta inn over seg at dere er to mennesker i dette forholdet, da? Du har jo også behov. Jeg mener ikke at han skal presse seg til å ha sex med deg, men han kan ikke forvente at du skal bli når han stiller dette (urimelige, synes jeg) kravet.

 

Hvis dere greier å skilles som venner, er det ingenting i veien for at dere kan samarbeide godt om barna og fortsette vennskapet. For er det et forhold lenger når den ene melder seg ut på den måten? Men at du skal leve resten av livet i sølibat pga ham, det kan han ikke forlange.

[Anonym bruker]

Det hadde nok vært slutten ja. Har levd i et forhold der mannen periodevis ikke ville ha sex eller nærhet og det var grusomt. Følte meg ekstremt ekkel og fæl..

 

Anonymous poster hash: 09e84...234

[Anonym bruker]

 

Han vil ikke skilles, det har han faktisk sagt flere ganger, også i terapi. Han får panikk hvis jeg nevner skilsmisse, han sier at han elsker meg og barna og at han ikke ønsker å dra. Så jeg tror ikke det er grunnen, og jeg vet ikke om han skjønner det er uholdbart for meg. Han har selv innrømmet at det blir veldig tøft for ham å aldri ha sex igjen, men at han ikke orker å tvinge seg til å ha sex med en dame han elsker, men overhode ikke tenner på.

 

Anonymous poster hash: 62184...1c9

Da er åpent forhold eneste løsningen, han kan ikke forvente at du skal slette en viktig del av livet for hans del.. Hva sier en samlivsterapeut til dette? Hvis han sier under terapi at sexlivet deres er over?

Har dere vært hos sexolog? Eller hva det heter?

 

Jeg hadde gått! Jeg ville ikke hatt sex med en som ikke tenner på meg, så for min del hadde alt definitivt vært ødelagt og over, selv om han kom til å "ombestemme" seg i desperasjon over å miste deg..

 

Anonymous poster hash: 90a06...141

[Anonym bruker]

Det er helt umulig for meg å svare på siden jeg ikke har vært i den situasjonen, men jeg tror aldri jeg ville tatt en slik avgjørelse uten å tenke grundig gjennom det og virkelig sett på hva forholdet ga meg utenom det seksuelle også.

 

Anonymous poster hash: e4b52...23d

[Anonym bruker]

Det er helt umulig for meg å svare på siden jeg ikke har vært i den situasjonen, men jeg tror aldri jeg ville tatt en slik avgjørelse uten å tenke grundig gjennom det og virkelig sett på hva forholdet ga meg utenom det seksuelle også.

 

Anonymous poster hash: e4b52...23d

 

 

Mye av forholdet blir ødelagt når jeg føler meg degradert til mor, husmor og arbeidstaker. Jeg vil også være kvinne og kjæreste. Ikke en maskin som vasker, lager mat, tar seg av barn og går på jobb. Likevel vet jeg at mange mener det er egoistisk å skilles når mannen ikke slår, ikke horer rundt og ikke utøver psykisk terror. At man må ofre sine basale behov for å holde familien samlet.

 

Anonymous poster hash: 62184...1c9

[Anonym bruker]

 

Mye av forholdet blir ødelagt når jeg føler meg degradert til mor, husmor og arbeidstaker. Jeg vil også være kvinne og kjæreste. Ikke en maskin som vasker, lager mat, tar seg av barn og går på jobb. Likevel vet jeg at mange mener det er egoistisk å skilles når mannen ikke slår, ikke horer rundt og ikke utøver psykisk terror. At man må ofre sine basale behov for å holde familien samlet.

 

Anonymous poster hash: 62184...1c9

Jeg forstår absolutt hva du mener og det er en forferdelig situasjon å havne i. Jeg synes likevel det er vanskelig å svare på hva jeg ville gjort for når jeg tenker på forholdet mellom mannen min og meg så er ikke sex det første jeg tenker på. Det betyr ikke at sexen er viktig som en grunnstein og kanskje er med på at jeg tenker på alt det andre gode først, hvis du forstår?

 

Jeg håper du finner en løsning som du kan leve godt med, uavhengig av om du blir eller går, men vær obs på at det vil bli tungt uansett valg. Det er som å velge pest eller kolera, du vil ha en sorg uansett, du må bare finne ut hvilket valg som vil gjøre det lykkeligst i det lengre løp. Klem

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e4b52...23d

[Anonym bruker]

Og mangel på kjærlighet i et forhold kan oppleves som psykisk vanskelig. At han sier han elsker deg uten å være villig til å vise det på noen som helst måte er ikke å elske, det er det viktig at dere begge forstår.

 

Elsker han deg vil han enten vise det på en eller annen måte eller så vil han la deg oppleve kjærlighet med noen som kan gi deg det han ikke kan. Å elske noen er ikke å holde tilbake og av egoistiske grunner å bli i et usunt forhold. Hadde dere begge tatt et valg sammen er det noe annet, men her velger han å gi opp og la deg ta konsekvensene.

 

Anonymous poster hash: e4b52...23d

[Magia]

Det hadde jeg ikke klart. Han kan kjenne på egne behov for å la være ånha sex, men han kan ikke kreve at du ikke skal ha et sexliv i samme slengen. Hvorfor går han ikke med på åpent forhold? Jeg forstår det bare ikke.

 

Jeg tror jeg hadde sett på det som at han gjør det slutt på en egoistisk måte ved å tvinge deg til å ta det steget. Det er han som vil ut av forholdet, ikke du.

[Anonym bruker]

Jeg ville selvsagt svare at han selv bestemmer over sin kropp og bestemmer at han ikke ønsker et sexliv. Men at dét ønsker jeg, så på mine egne vegne vil jeg velge å ha et. Og da må det jo bli uten ham.

 

Så får vi se om en sånn ordning er ok for begge.

 

Anonymous poster hash: 247c8...2b9

[Anonym bruker]

Det hadde jeg ikke klart. Han kan kjenne på egne behov for å la være ånha sex, men han kan ikke kreve at du ikke skal ha et sexliv i samme slengen. Hvorfor går han ikke med på åpent forhold? Jeg forstår det bare ikke.

 

Jeg tror jeg hadde sett på det som at han gjør det slutt på en egoistisk måte ved å tvinge deg til å ta det steget. Det er han som vil ut av forholdet, ikke du.

 

 

Han klarer ikke tanken på at jeg skal være utro og ha sex med andre. Han har vært bedratt på det groveste i tidligere forhold og hadde ikke klart å gå videre med forholdet etter noe sånt. Han vil heller ikke ut av forholdet i det hele tatt, og sier at det blir veldig tungt for ham også å innse at han aldri mer vil ha sex, men det er noe han ofrer for kjærligheten, for å fortsette sammen med meg og barna. Han forventer vel at jeg også ofrer meg for det samme...

 

Anonymous poster hash: 62184...1c9