Adoptere bort

[Anonym bruker]

Kan man ha åpen adopsjon i Norge? Fant bare gamle artikler på nett og håper dette har endret seg i nyere tid.

Dersom ikke, kan nordmenn adoptere til andre land der de praktiserer åpen adopsjon?

 

 

Anonymous poster hash: a326e...d17

[Anonym bruker]

Det adopteres bort noen få barn årlig i Norge.

Vet om to par som har gjort dette de siste årene. Altså uten å kjenne barna, være fosterforeldre først eller noe sånn.

 

Anonymous poster hash: 97ffd...324

[Anonym bruker]

Nei, åpen adopsjon er ikke lov i Norge. Når er nyfødt adopteres bort blir det først plassert i et beredskapshjem i tre mnd før adoptivforeldrene "får" barnet. Dette fungerer som en slags angrefristlov for mor.

 

 

 

Anonymous poster hash: b9669...544

[Anonym bruker]

Ok, takk for svar. Men kan jeg som norsk adoptere bort til et annet land der åpen adopsjon er lovlig? Norske par adopterer fra utlandet, kan jeg gjøre det omvendt?

 

Anonymous poster hash: a326e...d17

[Anonym bruker]

Ok, takk for svar. Men kan jeg som norsk adoptere bort til et annet land der åpen adopsjon er lovlig? Norske par adopterer fra utlandet, kan jeg gjøre det omvendt?

 

Anonymous poster hash: a326e...d17

Nei. Norge har ingen avtaler med andre land som åpner for at norske barn kan adopteres til fremmede i utlandet.

 

Anonymous poster hash: ae3f7...e96

[Anonym bruker]

Det var dumt :/ takk for svar.

 

Anonymous poster hash: a326e...d17

[Anonym bruker]

Si ifra hvis du finner ut noe da! Har to tenåringer her jeg kunne tenkt meg å adoptere bort sånn ca 10x hver dag 😉

 

Anonymous poster hash: 785cc...a02

[Anonym bruker]

Si ifra hvis du finner ut noe da! Har to tenåringer her jeg kunne tenkt meg å adoptere bort sånn ca 10x hver dag 😉

 

Anonymous poster hash: 785cc...a02

Hehe, har noen av de jeg og. Har veldig mange barn, alderen er i eldste laget og kjenner på kroppen at jeg ikke orker en til alt av prevansjon har feilet. Gir opp, skal sterilisere meg, men de har ikke villet operere pga overvekt. Dette er bare galskap på alle måter, men samtidig vil jeg ikke gi vekk et barn jeg ikke vet får det ekstremt bra, og det vet man aldri med lukkede adopsjoner.

 

Anonymous poster hash: a326e...d17

[Anonym bruker]

Hehe, har noen av de jeg og. Har veldig mange barn, alderen er i eldste laget og kjenner på kroppen at jeg ikke orker en til alt av prevansjon har feilet. Gir opp, skal sterilisere meg, men de har ikke villet operere pga overvekt. Dette er bare galskap på alle måter, men samtidig vil jeg ikke gi vekk et barn jeg ikke vet får det ekstremt bra, og det vet man aldri med lukkede adopsjoner.

 

Anonymous poster hash: a326e...d17

At det går an!! Du kan ikke mene at du vil adoptere bort ditt eget barn, og de andre barna dine sitt søsken? 😢 Hvordan har du tenkt at dette skal fungere for resten av ditt liv? Ble bare forferdelig trist av tanken på å skulle splitte søsken på den måten bare for at du ikke orker mer.. nei, dette var bare trist 😞

 

Anonymous poster hash: 806c0...52a

[Anonym bruker]

At det går an!! Du kan ikke mene at du vil adoptere bort ditt eget barn, og de andre barna dine sitt søsken? 😢 Hvordan har du tenkt at dette skal fungere for resten av ditt liv? Ble bare forferdelig trist av tanken på å skulle splitte søsken på den måten bare for at du ikke orker mer.. nei, dette var bare trist 😞

 

Anonymous poster hash: 806c0...52a

Det er trist, trist på alle måter og for alle.

Men hva skal man gjøre da? Vi har minst mulig sex, ja bare 1-2 ganger i måneden, bruker alltid kondom i tillegg til hormonspiral denne gangen. Vi har nesten ikke penger, jeg har 0 energi å hente mer. Vi har 6 andre barn som trenger mat og klær, alle barna utenom 1 ble til på prevansjon. Har grått og bedt legen om sterilisering, men de gjør det ikke pga overvekt. Hele greia er bare grusom. Pga spiralen oppdaget jeg jo ikke graviditeten før jeg var 15 uker på vei. Vi har begge mista jobben i oljekrisen. Så ja det er trist, men hva i alle dager gjør man da? Når alle bunner er nådd.

 

Anonymous poster hash: a326e...d17

[Anonym bruker]

Det er trist, trist på alle måter og for alle.

Men hva skal man gjøre da? Vi har minst mulig sex, ja bare 1-2 ganger i måneden, bruker alltid kondom i tillegg til hormonspiral denne gangen. Vi har nesten ikke penger, jeg har 0 energi å hente mer. Vi har 6 andre barn som trenger mat og klær, alle barna utenom 1 ble til på prevansjon. Har grått og bedt legen om sterilisering, men de gjør det ikke pga overvekt. Hele greia er bare grusom. Pga spiralen oppdaget jeg jo ikke graviditeten før jeg var 15 uker på vei. Vi har begge mista jobben i oljekrisen. Så ja det er trist, men hva i alle dager gjør man da? Når alle bunner er nådd.

 

Anonymous poster hash: a326e...d17

Søk om senabort!

 

Anonymous poster hash: 1d856...17a

[Anonym bruker]

Søk om senabort!

 

Anonymous poster hash: 1d856...17a

Det er jo ikke et bedre alternativ enn adopsjon?!

 

 

Anonymous poster hash: b1bf3...1ee

[Evablaum]

Klart senabort er bedre enn adopsjon. Hvordan skal søSken kunne leve med at "vi" ikke klarer å ta vare på babyen selv?

Mye lettere å takle en "spontanabort".

Og ja, du får den innvilget, selv om saken må innom en nemd

[vimsa3]

Hva med å klippe strengene på mannen ???? Om han nekter er det jo bare å beholde barnet herlighet hva om du blir gravid igjen da???

[Anonym bruker]

Klart senabort er bedre enn adopsjon. Hvordan skal søSken kunne leve med at "vi" ikke klarer å ta vare på babyen selv?

Mye lettere å takle en "spontanabort".

Og ja, du får den innvilget, selv om saken må innom en nemd

Hvorfor skulle de ikke kunne leve med det?

 

Anonymous poster hash: b1bf3...1ee

[Optatium]

Jeg må si, som ufrivillig barnløs, det står uendelig respekt av å adoptere bort barnet sitt. Da gleder du andre mennesker pp en ubeskrivelig måte, samtidig som barnet ditt får det godt, og du slipper å ta abort.

I Norge adopteres det så få barn, at det er et trangt nåløye å bli adoptivforeldre. Jeg ville ikke nølt med det, lukket adopsjon i Norge er trygt.

 

Personlig skulle jeg ønske flere barn ble adoptert bort, istedet for så høye aborttall og foreldre som ikke klarer å ta vare pp barna sine.

[Anonym bruker]

Det er ikke helt riktig at det ikke kan være åpen adopsjon i Norge. Vi har et fosterbarn som vi skal adoptere. Vi vil da mest sannsynlig ha åpen adopsjon (det er mulig og lov), hvor barnet vet hvem de biologiske foreldrene er, vi har fått bilder og bok vi kan vise barnet når det blir stort nok. Vi sender også brev og bilder av barnet, noen videosnutter osv ca en gang i halvåret. Dette er det mulig å fortsette med selv når vi adopterer barnet. 

 

Samvær kan man også ha et par ganger i året, men dette står adoptivforeldrene fritt til avslutte dersom de mener barnet blir forvirret eller det ikke virker til å være til det beste for barnet. Men man kan lage avtaler.

 

Vi har et godt forhold til barnets biologiske foreldre og de ytrer stor takknemlighet for at lille blir tatt godt vare på og får de de selv ikke kunne gi barnet. De syntes også det er flott og få oppdateringer og se hvordan lille utvikler seg. 

 

I andre land er det godtatt og akseptert at enkelte velger adopsjon for barnet sitt. I Norge er ikke kulturen slik, og mange mener at blir man gravid og det ikke passer så må man ta abort, eller bare beholde samme hvordan omstendighetene er. 

Jeg syntes så klart det er trist at dere vurderer adopsjon, må være grusomt vanskelig. Men samtidig viser det selvinnsikt og en enorm styrke.

 

Men jeg syntes dere skal la det synke inn, se om dere kan klare en til og heller ta kontakt med Bufetat og få mer informasjon om adopsjon. Barnet vil da mest sannsynlig plasseres i et beredskapshjem, eller direkte i det fosterhjemmet som skal adoptere. Sistnevnte gjøres mer og mer. Når vi ble kontaktet for plasseringen var det et kriterium at vi ønsket å adoptere barnet på sikt.

 

Vi vil gjerne adoptere et barn til etterhvert, men sannsynligheten er jo liten for at det skjer:) Fosterbarn er like fantastisk da!

 

Men jeg tror ikke du kan velge familie selv slik det gjøres f eks i USA. 

 

Ønsker dere lykke til, og anbefaler at mannen kutter strengen:))

Anonymous poster hash: b32c0...dd2

[Anonym bruker]

Sjokkert over HI, dypt sjokkert, på kanten til rystet. For en bedriten mor du er. Hva i all verden sier mannen din og hvordan kan man som mor i Norge faktisk adoptere bort sitt barn, sine barns søster eller bror. Hva skal du si til barna dine. Jeg hadde aldri tilgitt mamma om hun hadde gitt bort søsteren eller broren min, aldri!

 

Anonymous poster hash: fea14...b33

[Anonym bruker]

Hvorfor steriliserer ikke mannen seg????

 

Anonymous poster hash: b8021...0b3

[Anonym bruker]

 

Det er ikke helt riktig at det ikke kan være åpen adopsjon i Norge. Vi har et fosterbarn som vi skal adoptere. Vi vil da mest sannsynlig ha åpen adopsjon (det er mulig og lov), hvor barnet vet hvem de biologiske foreldrene er, vi har fått bilder og bok vi kan vise barnet når det blir stort nok. Vi sender også brev og bilder av barnet, noen videosnutter osv ca en gang i halvåret. Dette er det mulig å fortsette med selv når vi adopterer barnet.

 

Samvær kan man også ha et par ganger i året, men dette står adoptivforeldrene fritt til avslutte dersom de mener barnet blir forvirret eller det ikke virker til å være til det beste for barnet. Men man kan lage avtaler.

 

Vi har et godt forhold til barnets biologiske foreldre og de ytrer stor takknemlighet for at lille blir tatt godt vare på og får de de selv ikke kunne gi barnet. De syntes også det er flott og få oppdateringer og se hvordan lille utvikler seg.

 

I andre land er det godtatt og akseptert at enkelte velger adopsjon for barnet sitt. I Norge er ikke kulturen slik, og mange mener at blir man gravid og det ikke passer så må man ta abort, eller bare beholde samme hvordan omstendighetene er.

Jeg syntes så klart det er trist at dere vurderer adopsjon, må være grusomt vanskelig. Men samtidig viser det selvinnsikt og en enorm styrke.

 

Men jeg syntes dere skal la det synke inn, se om dere kan klare en til og heller ta kontakt med Bufetat og få mer informasjon om adopsjon. Barnet vil da mest sannsynlig plasseres i et beredskapshjem, eller direkte i det fosterhjemmet som skal adoptere. Sistnevnte gjøres mer og mer. Når vi ble kontaktet for plasseringen var det et kriterium at vi ønsket å adoptere barnet på sikt.

 

Vi vil gjerne adoptere et barn til etterhvert, men sannsynligheten er jo liten for at det skjer:) Fosterbarn er like fantastisk da!

 

Men jeg tror ikke du kan velge familie selv slik det gjøres f eks i USA.

 

Ønsker dere lykke til, og anbefaler at mannen kutter strengen:))

 

Anonymous poster hash: b32c0...dd2

Nå er dette snakk om spedbarnsadopsjon, og i norge praktiserer ikke åpen adopsjon på spedbarn.

 

Når det gjelder adopsjon av eldre barn som har vært fosterbarn stiller saken seg annerledes. Tidligere (da jeg tok min utdannelse som barnevernspedagog for omlag ti år siden) kunne man heller ikke praktisere åpen adopsjon på fosterbarn på den måten at samvær med biologiske foreldre var kontraktfestet og en betingelse for adopsjonen. Så lenge biologiske foreldre fremdeles hadde rett til samvær er ikke adopsjon et alternativ fordi foreldrene i praksis kan få barna til tilbakeført. Private avtaler om samvær kan selvfølgelig inngås, men ikke som en del av adopsjonen.

 

Det er mulig dette er endret da jeg vet barnevernloven har fått nye tillegger i hhv 2009 og 2016 uten at jeg er oppdatert på disse, men så vidt jeg vet er det ingen endringer rundt adopsjon i regi av barnevernet.

 

Spedbarnsadopsjon er det heller ikke barnevernet som står for, de er bare en etat man må "innom".

 

Anonymous poster hash: b9669...544

[Evablaum]

Jeg må si, som ufrivillig barnløs, det står uendelig respekt av å adoptere bort barnet sitt. Da gleder du andre mennesker pp en ubeskrivelig måte, samtidig som barnet ditt får det godt, og du slipper å ta abort.

I Norge adopteres det så få barn, at det er et trangt nåløye å bli adoptivforeldre. Jeg ville ikke nølt med det, lukket adopsjon i Norge er trygt.

 

Personlig skulle jeg ønske flere barn ble adoptert bort, istedet for så høye aborttall og foreldre som ikke klarer å ta vare pp barna sine.

Man VET jo ikke at barnet får det godt. Hellet

[Anonym bruker]

Hi,

 

Det er buf.dir som står for spedbarnsadopsjon i Norge, ta kontakt med med de. De har også en god nettside der det bl.a står forklart at spedbarnsadopsjon skal skje anonymt i Norge, men at dine ønsker om familie skal bli vektlagt så sant det er mulig (religion, livsstil, søsken osv kan du legge inn som ønsker), men de har ingen plikt til å oppfylle dette.

 

Les videre på lovdata under adopsjonsloven, der står det samme også forklart.

 

Det eneste loven sier om dine rettigheter, som strengt talt ikke har noen innvirkning for deg, er at barnet skal få vite at det er adoptert så snart det er tilrådelig.

 

Anonymous poster hash: b9669...544

[Anonym bruker]

Nå er dette snakk om spedbarnsadopsjon, og i norge praktiserer ikke åpen adopsjon på spedbarn.

 

Når det gjelder adopsjon av eldre barn som har vært fosterbarn stiller saken seg annerledes. Tidligere (da jeg tok min utdannelse som barnevernspedagog for omlag ti år siden) kunne man heller ikke praktisere åpen adopsjon på fosterbarn på den måten at samvær med biologiske foreldre var kontraktfestet og en betingelse for adopsjonen. Så lenge biologiske foreldre fremdeles hadde rett til samvær er ikke adopsjon et alternativ fordi foreldrene i praksis kan få barna til tilbakeført. Private avtaler om samvær kan selvfølgelig inngås, men ikke som en del av adopsjonen.

 

Det er mulig dette er endret da jeg vet barnevernloven har fått nye tillegger i hhv 2009 og 2016 uten at jeg er oppdatert på disse, men så vidt jeg vet er det ingen endringer rundt adopsjon i regi av barnevernet.

 

Spedbarnsadopsjon er det heller ikke barnevernet som står for, de er bare en etat man må "innom".

 

Anonymous poster hash: b9669...544

Leste meg opp litt, og ser at det stemmer at spedbarnsadopsjon er annerledes, vår var så liten at jeg regnet med det var det samme. Men ser at åpen adopsjon ikke er det samme. Men de som er godkjente som adoptivforeldre er kommet grundig undersøkt og jeg tror nok du HI kan være trygg på at barnet får det godt. Dette er ofte mennesker som har strevd i år for å få barn og som er sjekket opp og i mente, og faglig utvalg som bestemmer hvem adoptivforeldrene blir tillegger deres ønsker for familien stor vekt. Beklager jeg svarte over uten tilstrekkelig informasjon. 

 

Anonymous poster hash: b32c0...dd2

[Anonym bruker]

Hi,

 

Det er buf.dir som står for spedbarnsadopsjon i Norge, ta kontakt med med de. De har også en god nettside der det bl.a står forklart at spedbarnsadopsjon skal skje anonymt i Norge, men at dine ønsker om familie skal bli vektlagt så sant det er mulig (religion, livsstil, søsken osv kan du legge inn som ønsker), men de har ingen plikt til å oppfylle dette.

 

Les videre på lovdata under adopsjonsloven, der står det samme også forklart.

 

Det eneste loven sier om dine rettigheter, som strengt talt ikke har noen innvirkning for deg, er at barnet skal få vite at det er adoptert så snart det er tilrådelig.

 

Anonymous poster hash: b9669...544

Grøss og gru. Nei, ble adoptert bort fordi mamma og pappa hadde mistet jobbene i oljebransjen, jeg hadde mange søsken, foreldrene mine(ikke engang mannen) steriliserte seg, ei heller avsto fra sex, i tillegg var mamma tjukk så hun orket ikke et barn til. Norge 2016, et jævla gigantisk i-landsproblem! Syke, syke dame..,

 

Anonymous poster hash: fea14...b33

[amandine]

Grøss og gru. Nei, ble adoptert bort fordi mamma og pappa hadde mistet jobbene i oljebransjen, jeg hadde mange søsken, foreldrene mine(ikke engang mannen) steriliserte seg, ei heller avsto fra sex, i tillegg var mamma tjukk så hun orket ikke et barn til. Norge 2016, et jævla gigantisk i-landsproblem! Syke, syke dame..,

 

Anonymous poster hash: fea14...b33

Nå må du gi deg. Det går virkelig ikke an å snakke sånn til en person som står ovenfor et valg så vanskelig at du ikke kan forestille deg det. For det kan du ikke all den tid du ikke går i hennes sko. Du har ikke peiling, og du burde absolutt tenke deg om før du kaster stein. Hvordan i alle dager leser du deg frem til at HI synes dette er et enkelt valg? Tvert om, det er et valg som er tungt å ta og som krever at man er bevisst og tenker gjennom og langt frem. Det er et valg som garantert koster søvnløse netter og smerte. Adopsjon er ingen enkel løsning.