Hvordan bli mer glad i seg selv?

[Anonym bruker]

Hva er deres beste tips til økt selvtillit/selvfølelse?

Vurderer den klassiske "du er god nok" på speilet, men tar gjerne imot tips fra andre som sliter med dette!

 

Anonymous poster hash: d3f3d...52b

[Anonym bruker]

Hva er deres beste tips til økt selvtillit/selvfølelse?

Vurderer den klassiske "du er god nok" på speilet, men tar gjerne imot tips fra andre som sliter med dette!

 

Anonymous poster hash: d3f3d...52b

Prøv å nyte livet i stedet.

Finn noe som er deilig, noe du kjenner glede i, enten det er sangkor, rypejakt, tangokurs eller slektsgranskning. Utforsk følelsen av å nyte og glede deg. Ikke bruk så mye tid og krefter på å vurdere og sammenligne og å se deg selv utenfra. Livet skal oppleves innenfra.

 

Anonymous poster hash: 00935...9ae

[Anonym bruker]

Mestring! Gi deg selv utfordringer. Små utfordringer. Sett deg mål. Det kan være hva som helst. Men det bør være overkommelig.

 

Jeg begynte å trene styrke. Mestringsfølelsen ble helt enorm etter hvert som jeg ble sterkere. Selvtilliten økte i takt, og det ga utslag på flere områder i livet. Ble mindre sjenert og turte å stikke meg mer frem.

 

Anonymous poster hash: 19cc3...684

[Anonym bruker]

Jeg støtter alt både nr. to og tre sier

 

Jeg brukte en kombinasjon av det de to skriver. Lette etter gleder i hverdagen og begynte å legge merke til mer rundt meg av postive ting, begynte å utfordre meg selv, lære noe nytt, lære å le av meg selv når jeg ikke var verdensmester på hverken første eller hundrede forsøk. Jeg ga meg selv utfordringer, både små og litt større, men som nr. tre sier, overkommelige mål.

Og jeg begynte å trene mer regelmessig, satte også der overkommelige mål.

 

Og ikke minst, jeg sluttet å snakke negativt til meg selv.

Som regel er ens indre kritiker som et enormt monster, og andres bare småtterier iforhold.

Jeg bestemte meg for å ikke være mer kritisk til meg selv enn jeg var til andre - det tok tid, men veldig nyttig, for da innså jeg hvor mye jeg hadde snakket meg selv ned. Det ble en oppvekker for meg.

Så jeg bestemte meg for å bli snillere med meg selv. Ok, kanskje jeg gjorde en feil nå, men hvordan ville jeg reagert om min mor, søster, venninne, mann, kollega... hvem som helst andre... hadde gjort det samme? Greier du å bli bevisst dette tror jeg du vil bli veldig mye snillere med deg selv i tankene

Og det å lære å le av seg selv brukte jeg litt samme teknikk på. La merke til hvor sjarmerende det er når andre greier å le av seg selv, la merke til at jeg ikke syntes andre var dumme/klønete e.l. hvis de gjorde en tabbe, og da fant jeg ut at jeg ikke skulle synes det om meg selv heller.

 

I denne prosessen gikk jeg fra å ha angst for å snakke foran folk, ha muntlig eksamen osv. til å like å holde foredrag og kurs. For jeg har innsett at jeg er god nok, det spiller ingen rolle om jeg tabber meg ut eller gjør feil, de små episodene definerer ikke meg som person, det er bare noe som skjer i et lite øyeblikk. Og skjer det, da er det bare å akseptere det, le av det der det er greit og gå videre.

 

Helt til slutt - det er som regel ikke gjort over natten, så ha stor tålmodighet med deg selv

Gir du deg selv tid og har tålmodighet til å tenke at småfeil eller -tilbakeslag underveis ikke betyr at du ikke lykkes, men at det er erfaringer mot målet, da gir du også deg selv mer kjærlighet.

 

Anonymous poster hash: d696d...3ec