Avstandsforhold og "sliten" av det...Gode råd? :(

[Anonym bruker]

Jeg trenger råd og noen som ser utenfra..Alt er bare kaos, og jeg føler meg lei av hele forholdet.

 

Jeg og kjæresten min har vært sammen i et år. Siden i høst har det vært avstandsforhold, og det blir det i minst ett år til. Jeg bor i vest, og han bor lengst bort i øst, så når ting utvikler seg til det mer alvorlige, så må en av oss flytte ganske langt på oss uansett...

 

Jeg gikk inn i avstandsforholdet med tvil, da jeg vet at jeg trenger noen i hverdagen, men siden jeg synes han er en så flott person, bestemte jeg meg for å satse. Som han selv sier: Hvis du virkelig vil, så får vi det til. Og jeg VIL virkelig! Men..Det er ikke alltid viljen det står på! 

 

Nå går det gjerne 5-6 uker mellom hver gang vi sees. I starten gikk det 3-4 uker mellom hver gang, men pga økonomi måtte vi sees sjeldnere. 

I starten savnet jeg han så grusomt mye at jeg gråt meg i søvn de to første dagene etter han var reist. Det var også fantastisk godt å se han da han kom på besøk med 3-4 uker mellom hver gang. Men, etter det begynte å gå så lenge som 6 uker mellom hver gang, merker jeg at det har skjedd noe. Skjedd noe inni meg.

Jeg savner han mye de første dagene etter han er reist, og så går det seg til. Og jeg merker at når det er gått så mye som en måned, og det ennå er minst 2 uker til vi sees, så er jeg liksom blitt litt likegyldig. Jeg verken kjempegleder eller gruer meg til han kommer; det er helt greit liksom. Men når jeg ser han, blir jeg selvsagt glad, men likevel holder jeg litt tilbake fordi jeg vet at han bare skal være noen dager. 

 

Og nå har jeg også begynt å få tanker om andre menn, uten at jeg gjør noe med det såklart Livet mitt er samtidig blitt annerledes det siste året; jeg er halvveis i utdanningen, og har fått mange nye venner og bekjentskaper. 

 

Det skal sies at vi snakker ca 1-2 timer på telefon hver dag, snapper hele tiden, og har mye kontakt. Vi deler hverdagen med hverandre over telefon, og er flink til å vedlikeholde forholdet på den måten. Han er en kjempebra fyr! Likevel kjenner jeg at følelsene mine sakte men sikkert begynner å fade away..Og jeg synes det har skjedd så fort!

For bare 3 uker siden, var jeg ikke usikker i det hele tatt, mens jeg nå den siste uka bare synes han er irriterende. Vi skal ikke møtes før på nyåret heller, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..Nå ønsker jeg bare å avlyse hele besøket, og si til han at jeg må tenke. 

 

For bare 2 uker siden var han det siste jeg tenkte på hver kveld, mens den siste uka har jeg tenkt på alt annet når jeg legger meg..Meldinger som "God morgen, ha en fin dag. Glad i deg." synes jeg har blitt et ork; en obligatorisk greie og veldig forventet..Er bare lei, og er usikker. Har ikke lyst til å sitte her å kaste bort tiden min og hans, samtidig så vet jeg at han er en utrolig bra mann..

 

 

Anonymous poster hash: cb864...07b

[Anonym bruker]

Dere har mye kontakt i det daglige, men det ser ut som ikke være nok. Når du ikke gleder deg som et lite barn før jul rett før du ser ham igjen etter flere uker, ja, da burde du avslutte forholdet. Jeg og mannen klarte å ha avstandsforhold i 2,5 år slik du beskriver, også pga utdanning på ulike steder, men jeg var aldri likegyldig og heller ikke han.

 

Du mangler utholdenhet rett og slett.

Anonymous poster hash: b24cc...33f

[Anonym bruker]

Eller kanskje du bare ikke er så forelska lengre?

 

Anonymous poster hash: 921ec...440

[Anonym bruker]

Har du en seriøs plan om å flytte dit han bor?

 

Hvis ikke ville jeg ha latt dette renne ut i sanden, og heller leita etter noen lokalt.

 

Anonymous poster hash: d364a...cb8