Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #1 Skrevet 20. desember 2016 Eller jeg var det før. Men etterhvert som tiden har gått ser jeg hvor stor urettferdigheten er 😣😣 Stebarnet blir alltid invitert, får alt det peker på. I tillegg er dette barnet utrolig krevende. Alt dette år utover mitt barn. Barnet mitt blir lei seg og jeg kan jo ikke gjøre så mye. Hvordan takle dette? Er så vanskelig å være glad i stebarnet når det går utover mitt barn 😣😣 Anonymous poster hash: 4da7f...2f6
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #2 Skrevet 20. desember 2016 Det er ikke barnet sin feil,men de voksne rundt. Spørsmålet er vel heller at du klarer være i et forhold som går utover barnet ditt? Jeg ville snakket med mannen min og øvrig familie som skaper så stor forskjell,noe forskjell blir det uansett,men hadde jeg ikke møtt forståelse ville jeg gått. Jeg lever selv i et forhold med mine og dine,men her behandles alle likt fra begge familier. Anonymous poster hash: 9e51f...052
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #3 Skrevet 20. desember 2016 Jeg klarer heller ikke å bli like glad i stebarnet som mitt eget. Og klarer dermed heller ikke å behandle de likt heller.. Anonymous poster hash: 512f0...54a
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #4 Skrevet 20. desember 2016 Du kan jo ikke gi stebarnet skylden for dette. Det er mannen din og familien til barnet som ødelegger ved å la barnet få styre alt sammen og ikke oppdra det. Du bør kanskje revurdere forholdet til mannen, men barnet er uskyldig part i dette. Anonymous poster hash: e7988...c35
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #5 Skrevet 20. desember 2016 Jeg klarte ikke engang å bli kjent med stebarnet, som var ni da vi møttes og sjelden var på samvær. Men jeg likte han. Anonymous poster hash: 7d281...a0a
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #6 Skrevet 20. desember 2016 Det er de voksnes skyld. Sett deg ned ned din livspartner og list opp hvorfor dette ikke er ok, og hvorfor det ødelegger familien. Kanskje kommer du til at dere har grunnleggende ulike verdier. Det gjorde jeg og min eks. Anonymous poster hash: 7b02f...210
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #7 Skrevet 20. desember 2016 Jeg vet at det ikke er barnet sitt skyld Men jeg klarer bare ikke Har prøvd å snakke med mannen.. Anonymous poster hash: 4da7f...2f6
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #8 Skrevet 20. desember 2016 Om det går negativt utover barnet ditt, så har du ansvaret for å sørge for at det ikke skjer. Enten ved å gi beskjed til de voksne eller flytte med barnet. Barnet ditt fortjener ikke å bli forskjellsbehandlet. Anonymous poster hash: 631cf...7c5
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #9 Skrevet 20. desember 2016 Jeg klarer heller ikke å bli like glad i stebarnet som mitt eget. Og klarer dermed heller ikke å behandle de likt heller.. Anonymous poster hash: 512f0...54a Det er ingen som forventer at du skal bli like glad i et stebarn som du er i ditt eget barn, men det er forventet at du behandler stebarnet med omsorg, respekt og kjærlighet, og at du ikke forskjellsbehandler barna. At det barnet du selv har født og er biologisk mamma til har en helt spesiell plass i hjertet ditt skjønner alle, men det skal i synes når du har begge to foran deg. Anonymous poster hash: e7988...c35
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #10 Skrevet 20. desember 2016 Det er ingen som forventer at du skal bli like glad i et stebarn som du er i ditt eget barn, men det er forventet at du behandler stebarnet med omsorg, respekt og kjærlighet, og at du ikke forskjellsbehandler barna. At det barnet du selv har født og er biologisk mamma til har en helt spesiell plass i hjertet ditt skjønner alle, men det skal i synes når du har begge to foran deg. Anonymous poster hash: e7988...c35 Så godt å høre 😃 Jeg prøver jo virkelig på det. Men inni meg så elsker jeg mitt barn 💘 Anonymous poster hash: 4da7f...2f6
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #11 Skrevet 20. desember 2016 Så godt å høre 😃 Jeg prøver jo virkelig på det. Men inni meg så elsker jeg mitt barn 💘 Anonymous poster hash: 4da7f...2f6 Men hvis du lever et liv der ditt barn alltid trekker det korteste strå, kommer barnet ditt til å vokse opp i troen på at du faktisk var mer glad i stebarnet. Ingen kan kikke inn i hjertet ditt. Så det ER handlingene som snakker høyest. Det er det ditt barn hører. Anonymous poster hash: 7b02f...210
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #12 Skrevet 20. desember 2016 Ikke glad i mitt stebarn, men kjenner han nesten ikke. Er her bare to ganger i året Anonymous poster hash: 74fe3...438
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #13 Skrevet 20. desember 2016 Så godt å høre 😃 Jeg prøver jo virkelig på det. Men inni meg så elsker jeg mitt barn 💘 Anonymous poster hash: 4da7f...2f6 Stebarnet ditt elsker sikkert moren sin høyere enn deg også. Det er hvordan du behandler stebarnet som betyr noe. Anonymous poster hash: a2790...8aa
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #14 Skrevet 20. desember 2016 Klarer ikke behandle stebarn og mitt barn likt jeg heller. Ikke så rart det egentlig. Stebarnet har en mor og jeg prøver ikke ta hennes plass. Men jeg er en omsorgsperson de gangene barnet er her. Tror ingen mor her inne hadde klart å elske sitt stebarn like høyt som sitt eget barn, uansett hva de skryter på seg på forum. Anonymous poster hash: 0a758...243
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2016 #15 Skrevet 20. desember 2016 Klarer ikke behandle stebarn og mitt barn likt jeg heller. Ikke så rart det egentlig. Stebarnet har en mor og jeg prøver ikke ta hennes plass. Men jeg er en omsorgsperson de gangene barnet er her. Tror ingen mor her inne hadde klart å elske sitt stebarn like høyt som sitt eget barn, uansett hva de skryter på seg på forum. Anonymous poster hash: 0a758...243 Kommer an på mange ting, det. Anonymous poster hash: 7b02f...210
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå