Hvordan skal jeg takle en håpløs eksmann?

[Anonym bruker]

Det er så utrolig frustrerende å ha fullstendig enveis kommunikasjon. Han svarer aldri på noen ting. Skriver jeg sms så svarer han ikke. Så vidt at han svarer datteren når hun sender. Ringer jeg, så ringer han kanskje tilbake, men muntlige beskjeder går inn det ene øret og ut det andre. Hver gang jeg sier at det er fint om han kan svare, gi tilbakemelding etc så har han glemt det. Og hva kan man si da? Du må bli flinkere til å huske?

 

Ungene er hos han annenhver helg og en dag i uka. Han følger aldri opp lekser, skole etc. Dukker kanskje opp på samtaler med lærer, men det vet vi aldri før vi står der. Jeg sørger for at det aldri er lekser å gjøre når de er hos han, så dette ikke skal gå utover barna.

 

Er det snakk om bytting av helger i forbindelse med ferier etc og vi ønsker forskjellig, så sier han bare nei. Han kan ikke ha de sånn eller sånn. Aldri snakk om å diskutere med meg eller finne andre løsninger.

 

Når han skal hente barna for samvær kan han aldri gi beskjed på forhånd om tidspunkt. Spør jeg får jeg selvfølgelig ikke svar, eller svada svar. Ingenting blir planlagt i forkant. Jeg blir lett stressa og liker at ting er forutsigbart, så dette skaper jo bare irritasjon hos meg.

 

Det er flere år siden bruddet og han er i nytt forhold, men det var ganske turbulent. Det er ikke noe vondt i han, men det bare virker som han ikke bryr seg om barna til tider og helt tydelig at han har 0 respekt for meg.

Det siste jeg vil er å skape uro for ungene, men føler jeg svelger kameler så jeg kveles snart.

 

Hvordan kan jeg lære meg å være mer likegyldig og ikke bli så frustrert??

Anonymous poster hash: f33ac...2be

[Anonym bruker]

Kall ham inn til FVK på foreldresamarbeidstime. Ta opp ALT det her, særlig det å kommunisere. Uten kommunikasjon kan man ikke samarbeide, og da saboterer han jo.

 

Kommer han ikke da, så kall ham inn på ny mekling. Han kan jo ikke ha samvær uten samarbeid.

 

Anonymous poster hash: 1add7...adc

[Anonym bruker]

Jeg har det helt likt med min eksmann....Han dukker ALDRI opp på skoleavslutninger, foreldremøter,foreldresamtaler osv. I tillegg er han tidvis kjip med ungen og endrer avtaler i hytt og gevær. Men å bytte helg..nei det er HELT umulig, og da guilter han ungen gjerne lenge i etterkant.

 

Hos oss hjelper det ingenting å prate med fyren eller kalle han inn til FVK og lignende. Det bedrer seg margibalt gjerne 1-2 yker og så er vi tilbake i den samme tralten. Han svarer gjerne og så bare "ja og ha" på ting som blir sagt.

 

Nå er ungen vår 15 år, og sier rett ut at faren er en udugelig og evneveik forelder. Jeg har rett og slett sluttet å ta far i "forsvar" slik jeg gjorde før. Da kunne jeg gjerne sitte og forklare ungen hvorfor far gjorde ditten og datten. Ungen har fremdeles problemer med å avskrive faren, fordi det blir så mye bruduljer i farsfamilien da, og det orker h*n ikke. Men er helt klkar på at noe regelmessig samvær etter fylte 18 er uaktuelt.  

 

Ikke vent på at det bedrer seg, og ikke bruk så mye energi på å forsøke å endre han. Og slutt og ta ansvar for hans avtaler og andre ting! Det er ikke krise om ungene mangler regnbukse en dag, eller ikke går i en bursdag. Ungene er der så lite, at det ikke egentlig er nødvendig med mange beskjeder eller utstrakt kommunikasjon. Si ting en gang, som 2kari skal i bursdag på søndag til Lise", og så er det ute av ditt sinn! Det er langt viktigere at du klarer å distansere deg fra det nullet! Han har redd senga si, og må på sikt ligge i den.

Anonymous poster hash: 8eaaa...d83

[Anonym bruker]

Kall ham inn til FVK på foreldresamarbeidstime. Ta opp ALT det her, særlig det å kommunisere. Uten kommunikasjon kan man ikke samarbeide, og da saboterer han jo.

 

Kommer han ikke da, så kall ham inn på ny mekling. Han kan jo ikke ha samvær uten samarbeid.

 

Anonymous poster hash: 1add7...adc

Takk for råd, håper egentlig å unngå FVK. Orker ikke starte konflikt med han, men vil heller finne en måte å ikke bli så frustrert.

 

Anonymous poster hash: f33ac...2be

[Anonym bruker]

 

Jeg har det helt likt med min eksmann....Han dukker ALDRI opp på skoleavslutninger, foreldremøter,foreldresamtaler osv. I tillegg er han tidvis kjip med ungen og endrer avtaler i hytt og gevær. Men å bytte helg..nei det er HELT umulig, og da guilter han ungen gjerne lenge i etterkant.

 

Hos oss hjelper det ingenting å prate med fyren eller kalle han inn til FVK og lignende. Det bedrer seg margibalt gjerne 1-2 yker og så er vi tilbake i den samme tralten. Han svarer gjerne og så bare "ja og ha" på ting som blir sagt.

 

Nå er ungen vår 15 år, og sier rett ut at faren er en udugelig og evneveik forelder. Jeg har rett og slett sluttet å ta far i "forsvar" slik jeg gjorde før. Da kunne jeg gjerne sitte og forklare ungen hvorfor far gjorde ditten og datten. Ungen har fremdeles problemer med å avskrive faren, fordi det blir så mye bruduljer i farsfamilien da, og det orker h*n ikke. Men er helt klkar på at noe regelmessig samvær etter fylte 18 er uaktuelt.  

 

Ikke vent på at det bedrer seg, og ikke bruk så mye energi på å forsøke å endre han. Og slutt og ta ansvar for hans avtaler og andre ting! Det er ikke krise om ungene mangler regnbukse en dag, eller ikke går i en bursdag. Ungene er der så lite, at det ikke egentlig er nødvendig med mange beskjeder eller utstrakt kommunikasjon. Si ting en gang, som 2kari skal i bursdag på søndag til Lise", og så er det ute av ditt sinn! Det er langt viktigere at du klarer å distansere deg fra det nullet! Han har redd senga si, og må på sikt ligge i den.

 

Anonymous poster hash: 8eaaa...d83

 

Ja, jeg kunne muligens kortet ned enda mer på beskjeder osv. Og jeg har ingen intensjon om å endre han, ei heller tror jeg at det kommer til å bli bedre. Men jeg er så lei av å bruke energien min på å irritere meg over hans manglende evne til å være tilstede.

 

Anonymous poster hash: f33ac...2be

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg kunne muligens kortet ned enda mer på beskjeder osv. Og jeg har ingen intensjon om å endre han, ei heller tror jeg at det kommer til å bli bedre. Men jeg er så lei av å bruke energien min på å irritere meg over hans manglende evne til å være tilstede.

 

Anonymous poster hash: f33ac...2be

 

Det forstår jeg VELDIG godt <3 men jeg tror (og opplever det slik du skriver) at du rett og slett er for involvert.....og dermed går det også sånn inn på deg at han ikke evner å følge opp, på tross av dine iherdige førsøk på å involvere han, gi han beskjeder i god tid osv. Du må rett og slett melde deg ut. Det er hans ansvar å vite når det er foreldremøte, skoleavslutninger, og når lise skal i bursdag.

Dersom du slutter å bære denne byrden for han, og bruke så mye energi på å hjelpe han å være forelder, tror jeg irritasjonen blir mindre

 

Anonymous poster hash: 8eaaa...d83

[Anonym bruker]

Bare husk at samme hvor mye energi du legger i dette "forholdet" så kommer du ALDRI til å kunne endre ham. Eneste du kan endre på er deg selv...

 

så er spørsmålet hvor mye du energi du er villig til å øse ut i det store intet🙈

 

Har det noe for seg at du maser, sender meldinger, ringer og styrer? La ham seile sin egen sjø og hold kontakten på et minimum. Ja, det vil muligens gå ut over barna, men det er faktisk lite du kan gjøre med det så lenge han ikke vil endre seg.

 

 

Anonymous poster hash: 08096...4e7

[Anonym bruker]

Hadde holdt kontakten på et minimum og bare gitt beskjeder han MÅTTE ha. 

Vil han ikke si noen tidspunkt på forhånd? Greit, ta med deg unga på middagsbesøk og bli borte hele dagen. Når han da tar kontakt så kan du jo si at det viste du ikke for han hadde ikke sagt noe tidspunkt. "Du får gi beskjed da vet du". Jeg syns ikke det går ut over ungene for de blir jo allerede preget slik som det er. 

Anonymous poster hash: a69d7...39a

[Anonym bruker]

Har en historie på nesten ti år med slik oppførsel fra min eks.

Legg forventningene på et minimum.

Gi han alle beskjeder skriftlig på mail/sms.

Aldri luft frustrasjonen din slik at barna hører det.

Fortsett å svelg kameler.

Han vil neppe forandre seg, så ta utgangspunkt i at han er håpløs.

Oppmuntre barna til å fortsette samvær/kontakt med far, selv med hans feil og mangler.

I det store og hele er det viktigst at barna har et forhold til far, de har bare èn far uansett hvor elendig han er.

Unngå krangling om småting.

 

Kjøp deg en punching bag du kan denge løs på hver gang du blir sint på far 😂

 

 

Anonymous poster hash: 4c888...e83