Mannen fikk negativ MR-resultat.. og er sur?!

[Anonym bruker]

Altså skjønner ingenting her jeg!! 

Mannen har vært "syk" og hatt angst de siste månedene med anfall osv, så nå når han har fått svar på MR resultatet og hjernen hans er helt bra, blir han nesten sur fordi ingenting feiler han?! 

Jeg mener det er stress-relatert og han er uenig... 

Anonymous poster hash: 3caa1...e84

[Anonym bruker]

Er han hypokonderen fra en annen tråd her inne?

 

Anonymous poster hash: 92801...8e3

[Anonym bruker]

Han håpte vel at han var påviselig syk slik at han ikke trengte å ta tak i det selv. Min søster håpte selv hun var syk for da trengte hun ikke jobbe mer. Og så snart hun hadde en ordentlig diagnose kunne hun "slappe av".

 

Anonymous poster hash: 18198...2c7

[Anonym bruker]

Kanskje han er frustrert fordi han ikke fikk en mer fysisk diagnose enn angst.

 

Anonymous poster hash: 6277a...4a3

[Anonym bruker]

Det er jo "bra", syns noen, å få en diagnose som er fysisk. For hvis de får en psykisk en, da er det noe de må jobbe med eller ta tak i selv, f eks redusere stress, gå i terapi osv. De fleste menn hater sånt.

 

Anonymous poster hash: 461ac...4e3

[Anonym bruker]

En helt vanlig reaksjon.

Ser det jo stadig vekk her inne, folk som ignorerer beroligende svar om at diverse symptomer og plager er helt uskyldige og vanlige,og som klager over udugelige leger som ikke "gjør noe, de vil ikke hjelpe", når de får beskjed om at det er egeninnsats som må til... og ender opp med å kjenne så godt etter at de overtolker normale fysiske reaksjoner, og blir hypokondere...og iallefall aldri friske.

 

Det er sikkert også et element i at han føler han ikke har fått et klart svar/en diagnose han tror på.

 

 

 

Anonymous poster hash: b93a9...eae

[Anonym bruker]

Kanskje mer frustrasjon?

Slet lenge med masse rare symptomer selv og det var ingen funn på noe.

Jeg ble mer og mer frustrert for hver ting jeg ble "friskemeldt" for.

Jeg var jo syk og ville bare finne ut hva det var og starte behandling så jeg kunne leve igjen.

Etter åtte måneder fikk jeg diagnosen jeg ventet på.

Nå er jeg så og si frisk og det er utrolig deilig.

 

Anonymous poster hash: 15360...d39

[Anonym bruker]

Jeg tror det meste er normalt når man ikke føler seg frisk.

 

Jeg hadde det omvendt, jeg fikk en fysisk diagnose og var fornøyd med det for da hadde jeg en knagg å henge plagene på og fikk forståelse for at jeg ikke følte meg bra. Det var godt å endelig få en forklaring på plagene, det var en lettelse faktisk.

 

Men nå som jeg har vært syk i 8 år og det virkelig har sunket inn at jeg er kronisk syk misunner jeg mannen din hvor det "bare er psykisk". Det går det jo an å bli frisk fra. Med egeninnsats, behandling og jobbing kan man bli tilnærmet frisk, ihvertfall ha en god livskvalitet.

 

Mannen din føler seg nok syk, og når de ikke finner noe føler han at legene (og du kanskje?) ikke tror helt på han, eller at det med psykisk sykdom er så pinlig og vanskelig for han å akseptere at han rett og slett nekter å tro det? 

Anonymous poster hash: 93e9d...1c2

[Anonym bruker]

Jeg har også opplevd å føle meg skuffet over at prøver ikke gir positivt svar. I ettertid ser jeg at det er tåpelig,man vil jo ikke ha en fysisk diagnose. Men iblant ønsker man virkelig svar, for grunnen til at testen blir tatt i utgangspunktet er jo fordi man ikke føler seg bra.

 

Anonymous poster hash: 68239...35f