Er så lei meg. Samboer sier han er lei oss

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen 12 år. Har to barn nå.. han har gjort det slutt en gang før vi fikk barn..var utro. Endte med at jeg tryglet han om å bli og han ble. Vi har hatt oppturer og nedturer. Oppturene har resultert i to barn. Han truer med brudd ganske gjevnlig. Det er i krangler eller at jeg sier noe dumt i perioder der vi ikke har det så bra som utløser det.. en mnd før fødsel truet han med å gå. Etter en lengre periode uten trusler. Nå er baby 4 mnd og han truer igjen. Eller sier vi ikke kan kommunisere. At vi ikke har hatt det bra på et år. Jeg var sengeliggende i 9 mnd med hyperemesis. Etter det har vi hatt en baby som nesten ikke har sovet. Jeg har nok tatt ting i verste mening. Vært hissig fort for småting og jeg har lagt meg veldig tidlig for å klare å være med baby dagen etter. Jeg håpte jeg skulle få kose meg med babyen denne permisjonen. Var så lykkelig når vi hadde en fin periode etter fødsel. Han var fantastisk i fødsel og i barseltid. Det sklir liksom ut. Skulle ønske det gikk an å ha en dårlig periode uten at han må true med brudd og si at vi ikke passer sammen. Hvorfor er jeg så dum og tror at det blir bedre gang på gang? Med en gang jeg er meg selv og tør å ta opp ting og vi ikke har det så bra, så ender det med dette. Han får meg til å tvile på meg selv og forholdet... jeg har vært så glad med babyen og det andre barnet. Alt jeg vil er å være lykkelig. Nå ser jeg på baby og tenker at nok en barseltid er ødelagt. Jeg er så lei meg😢

 

Anonymous poster hash: d68e7...53a

[Anonym bruker]

Her ville jeg ha prøvd familieterapi.

 

Anonymous poster hash: d3365...e5b

[Anonym bruker]

Jeg tror folk som truer med brudd så ofte feiler noe psykologisk... Det blir en form for psykisk utpressing, og en konstant påminner om at du ikke skal ta.forholdet for gitt.

 

Jeg ville også vært redd for at han ødelegger ungene deres med disse truslene. Verken du eller barna kan føle dere trygge på at han blir. Høres ut som om du går på eggeskall..og det vil barna snart lære seg også for å holde pappa blid.

 

Forholdet deres er giftig, Beklager. Pga din mann

 

Anonymous poster hash: 2f16d...178

[Mononoke]

Du må nesten bare gi han det han vil ha, og la han gå. For dere alles skyld, du kan ikke drive å gå på eggeskall på denne måten. Baby vil plukke opp at du er nervøs, og babys oppførsel og søvnmønster vil påvirkes. Det er psykisk utpressing mannen din driver med, klart du blir trøtt og frynsete av lite søvn. Gi han det han vil ha, og la han gå. Så får du bare se hva som skjer etter det. Fram til nå har han jo fått styre situasjoner o.l. ved å true med dette hvis det har blitt for komplisert for han. Ta vare på deg og barna og si OK neste gang han vil gå, og sett fram bagen hans.

[Anonym bruker]

100% enig!

 

Enten går han, eller så får han en kraftig lærepenge.

 

Anonymous poster hash: 3104b...224

[Mrs Smith]

Du MÅ hente alle krefter du har nå og stålsette deg. Gjør en stor snuoperasjon og gjør bruddet til en realitet. Mannen din har et psykologisk overgrep over deg som er usunt for forholdet. Han bruker det for det det er verdt, bevisst eller ubevisst, men du blir syk av det, sånn kan du ikke leve.

Om han har psykopatiske trekk, eller hvordan han er som person er umulig å si ut fra dette innlegget, men dette er klassisk for en som har det.

Selvtilllen din er sikkert lav og det er ikke rart, du fortjener så mye mer.

 

Kanskje han blir veldig overrasket og vil jobbe for å beholde deg når du er den som blir følelsekald og ønsker brudd, eller aksepterer hans ønske om brudd.

Uansett, vil han beholde deg, tenk deg om...

 

Jeg levde sånn selv i 15 år, var vold i mitt forhold også, og det har ødelagt noe i mitt følelsesliv og jeg jobber enda, mange år etter med selvtillit og selvfølelse.

 

Du må være sterk og ikke la deg behandle sånn, kjempetøft å være konsekvent, men det er det eneste som hjelper i din situasjon nå.

Stå opp for deg selv og barna ❤️

[Anonym bruker]

Levde sånn lenge jeg også... tyglet han om å bli, var livredd for å være alene osv..

 

Men med en gang jeg faktisk kastet ham ut (pga utroskap), så gikk det 2 mnd før han tyglet om å få komme tilbake..

 

Dessverre tok jeg ham tilbake.. gikk ikke mer enn et år før han begynte å behandle meg dårlig og var utro igjen.. så gikk han frivillig og jeg satt knust igjen.. dummeste jeg har gjort er å tviholde sånn på "familien"..

 

Gikk lenge å følte meg alene og følte at vi manglet en person i familien.. før det plutselig gikk opp for meg at det gjør vi jammen ikke! Jeg og barna er familien! Han valgte å bryte ut så da er han ikke i vår familie lenger. Vår familie er hel uten ham. Vi trenger ham ikke for å ha det godt!

Kan legge til at han kun ser ungene 4-5 ganger i året.

 

Anonymous poster hash: 55264...955

[Anonym bruker]

Ikke hør på de som sier du må straffe han, gi han lærepenge eller slå opp.

 

Ut fra det du forteller høres han ikke ut som en klassisk drittsekk. Det var jo han som ville slå opp for mange år siden sant? Og du tryglet han om å bli.

 

Han er nok ganske sliten og lei nå. Det kan han ha gode grunner til, eller ikke. Men kanskje han er deprimert eller noe annet.

 

Det høres ut som om du glad i han og ikke vil at forholdet skal ta slutt. Deres har jo også to små barn.

 

Familieterapi er nok lurt. Har dere noen som kan avlaste dere litt så dere både får hvilt ut og får litt tid sammen? Ta kontakt med Home Start i kommunen deres.

 

Kanskje du også kan få hjelp et sted med at du er så hissig osv. Gå og prate med noen. Eller evt prøvd å jobbe med det selv. Puste og ta en pause før du reagerer/sier noe.

 

Dette er IKKE for å frata han skyld. Men om vi skal sitte her og si han er en drittsekk hjelper vi deg ikke. Det beste du kan gjøre er å prøve å forstå både deg selv og ditt reaksjonsmønster og samboeren din.

 

Masse lykke til <3

 

Anonymous poster hash: d7df9...7f8

[Anonym bruker]

Dere to passer over hodet ikke sammen og du skulle latt han gå den gangern før dere fikk barn. Bare idioti å tro at enda ett barn skulle fikse dette.

Anonymous poster hash: e535e...41a

[Anonym bruker]

Utfra det du forteller, HI, får jeg ikke inntrykk av at samboeren din prøver å kontrollere deg osv.

 

Tvert i mot virker det som han er ganske ulykkelig og fortvilet. Kanskje deprimert.

 

Det betyr ikke at det er greit for han å behandle deg sånn som han gjør

 

Anonymous poster hash: d7df9...7f8

[Anonym bruker]

Utfra det du forteller, HI, får jeg ikke inntrykk av at samboeren din prøver å kontrollere deg osv.

 

Tvert i mot virker det som han er ganske ulykkelig og fortvilet. Kanskje deprimert.

 

Det betyr ikke at det er greit for han å behandle deg sånn som han gjør

 

Anonymous poster hash: d7df9...7f8

[Anonym bruker]

Jeg har vel ikke fortalt alt her. Det er så mye i vår historie. Han var den som var utro, kunne se ut i teksten som det var meg. Han er generelt ofte misfornøyd med meg og hakker på ting. (Føler jeg). Jeg føler derfor det er min feil at han vil dra... at jeg er mislykka. Vet jeg kan svare kort innimellom, men hvem et perfekt? Han har tidligere truet med brudd primert i fylla. Nå er det helst edru. Jeg føler meg sjelden god nok. Han finner alltid ting som er galt med meg. Nå er vår kommunikasjon ikke bra... og han mener vi har hatt det drit i ett år. Han har sagt flere ganger dette året at han elsker meg Osv. Jeg forstår ingenting. Barseltid med nr1 ble totalt ødelagt av hans trusler i fylla og hans misnøye med meg i hverdagen. Nå er det på an igjen. Jeg er så dum...hi

 

Anonymous poster hash: d68e7...53a

[Anonym bruker]

Åja. Ja jeg leste det som at du var utro.

 

Da må du tenke deg godt om. Hva er viktigst for deg? Hva vil DU? Og når du har bestemt deg må du gjennomføre det. Enten skilles dere, helst med en ok tone så dere kan samarbeide greit om barna, eller så bestemmer du deg for at dette skal dere prøve å få til, sier til han at da må dere til familieterapi, og dere jobber begge med deres egne feil.

 

Fordi du har et helt feil fokus. Du sier han oppfører seg helt forferdelig og du ikke vil miste han? Du tar hverken eierskap til evt. problemer i forholdet ELLER forstår at det faktisk er opp til deg om dere skal forbli sammen eller ikke. Du har mer makt enn dj tror! Og du kan slå opp også.

 

Ikke gi han all makten. Det kan være en medvirkende årsak til at han har mistet respekten for deg. At du lar han få si sånne ting uten konsekvenser. Osv.

 

Anbefaler deg uavhengig av alt annet og uansett om du forblir sammen med han eller kommer deg unna og gå til psykolog. Høres ut som om du har en del du kan få hjelp til å sortere og finne ut av <3

 

Anbefaler også sterkt boka Mindsight. Den vil hjelpe deg både å forstå deg selv og andre bedre. Kjøpes på blant annet cdon.no

 

 

 

Anonymous poster hash: d7df9...7f8

[Anonym bruker]

Jeg tenker at mannen din ikke er lykkelig i forholdet. At det negative veier tyngre enn det positive. At han ønsker en forandring som aldri varer. Oppturene er kortvarige, men gode nok der og da til at han holder ut. Så kommer nedturene igjen som gjør at han faller helt i kjelleren mtp forholdet deres. De som minnet han på hvor ulykkelig han egentlig er i forholdet deres.

 

Jeg har det som mannen din. Jeg tenker ofte at jeg vil ut av forholdet. Her er kommunikasjonen ikke eksisterende og jeg er dypt ulykkelig i forholdet. Men så kommer det en liten opptur som gir meg håp nå og da før alt raser igjen og igjen.

 

Jeg liker rett og slett ikke personligheten til mannen min. Den han har blitt, men som blir kamuflert av de gode periodene under oppturene.

Jeg ønsker ikke å ødelegge familien vår og derfor ønsker og håper jeg sånn på en varig forandring hver gang det er en god periode.

 

Tenker at mannen din har det som meg. Føler seg kanskje tatt forgitt?

 

Anonymous poster hash: f61ab...c98

[Anonym bruker]

Dette høres usunt ut, både for deg og ikke minst barna. Jeg hadde gått, dette forholdet er ikke liv laga. Ville snudd fokus, etablert meg for meg selv og fokusert på barnas beste. Så vil det meste falle på plass når du ser at du har det bedre uten denne mannen som livsledsager.

 

Anonymous poster hash: 7b8cc...4dc

[Anonym bruker]

Dette høres usunt ut, både for deg og ikke minst barna. Jeg hadde gått, dette forholdet er ikke liv laga. Ville snudd fokus, etablert meg for meg selv og fokusert på barnas beste. Så vil det meste falle på plass når du ser at du har det bedre uten denne mannen som livsledsager.

 

Anonymous poster hash: 7b8cc...4dc

Men vi har jo nettop hatt det bra? Trodde jeg.... han sa han elsket meg? Var stolt av meg? Ville ta på meg... klemme meg. Så går det en lengre periode uten sex, jeg legger meg tidlig, vi småkrangler pga lite søvn og så er det over og ut? Jeg blir så forvirra og lei meg. Ønsker at forholdet skal tåle motgang... jeg kan også være drittlei og frustrert... men jeg truer aldri med brudd. Men det er kanskje fordi jeg ikke ønsker brudd..... han gjør kanskje oppriktig det når han føler ting er dritt? Vi er ikke perfekte Sammen... men har vært sammen i 12 år og har to barn. Nr to var veldig ønsket og planlagt. Jeg blir bare så lei meg av at forholdet er så skjørt.. ikke tåler mer. Når jeg prøver å ta opp problemer med han(ofte at jeg er såret for han mener noe om meg som jeg føler er urettferdig) så vil han sjelden høre på meg. Han kaller alt jeg sier unnskyldninger? Jeg vil bare forklare meg... og hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Jeg føler det må være lov å være svak og ha en dårlig periode når man nesten ikke sover Osv. Vi har nettop fått en baby. Jeg føler bare det er så dårlig gjort av han. Hvorfor prøve å få barn med meg om han mener vi er så dårlige sammen😧 han sa under frokosten i dag at" i to bør tenke oss om om vi bør være sammen. Vi kan ikke snakke sammen, det e ikke bra" mens jenta vår på 5 satt å hørte på. Helt feil... han mener hun ikke koblet det. Hun har jo sett jeg har vært lei meg også etterpå. Jeg skulle bare ønske vi kunne ha det litt tøft uten at det skal bety brudd? Han mener det er mest drit? Men hva gjør han for å forStå meg da? Spør aldri meg hva jeg trenger? Jeg må bare godta hans krav og ønsker om å feks ha det ryddig Osv... hi

 

Anonymous poster hash: d68e7...53a

[Anonym bruker]

Men vi har jo nettop hatt det bra? Trodde jeg.... han sa han elsket meg? Var stolt av meg? Ville ta på meg... klemme meg. Så går det en lengre periode uten sex, jeg legger meg tidlig, vi småkrangler pga lite søvn og så er det over og ut? Jeg blir så forvirra og lei meg. Ønsker at forholdet skal tåle motgang... jeg kan også være drittlei og frustrert... men jeg truer aldri med brudd. Men det er kanskje fordi jeg ikke ønsker brudd..... han gjør kanskje oppriktig det når han føler ting er dritt? Vi er ikke perfekte Sammen... men har vært sammen i 12 år og har to barn. Nr to var veldig ønsket og planlagt. Jeg blir bare så lei meg av at forholdet er så skjørt.. ikke tåler mer. Når jeg prøver å ta opp problemer med han(ofte at jeg er såret for han mener noe om meg som jeg føler er urettferdig) så vil han sjelden høre på meg. Han kaller alt jeg sier unnskyldninger? Jeg vil bare forklare meg... og hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Jeg føler det må være lov å være svak og ha en dårlig periode når man nesten ikke sover Osv. Vi har nettop fått en baby. Jeg føler bare det er så dårlig gjort av han. Hvorfor prøve å få barn med meg om han mener vi er så dårlige sammen😧 han sa under frokosten i dag at" i to bør tenke oss om om vi bør være sammen. Vi kan ikke snakke sammen, det e ikke bra" mens jenta vår på 5 satt å hørte på. Helt feil... han mener hun ikke koblet det. Hun har jo sett jeg har vært lei meg også etterpå. Jeg skulle bare ønske vi kunne ha det litt tøft uten at det skal bety brudd? Han mener det er mest drit? Men hva gjør han for å forStå meg da? Spør aldri meg hva jeg trenger? Jeg må bare godta hans krav og ønsker om å feks ha det ryddig Osv... hi

 

Anonymous poster hash: d68e7...53a

Selv om dere har to barn og tolv år sammen, så må man ikke fortsette å være sammen for enhver pris. Som du sier så har dere hatt gode perioder. Slik det høres ut for meg er det for mye opp og ned. Og når det går ned vil han bare slutte? Han truer jevnlig med brudd og det må jo komme fra et sted, du sier han ikke forstår deg, spør deg ikke hva du trenger, alt du sier er unnskyldninger, han sårer deg, han har ønsker og krav, men tar ikke hensyn.

 

Jeg syns ikke du trenger å finne deg i å bli behandla på denne måten. Jeg ville gått videre uten han. Høres virkelig ikke ut som drømmemannen, det her.

 

 

Anonymous poster hash: 7b8cc...4dc

[Anonym bruker]

Dere trenger hjelp. Prøv FVK.

 

Og dersom han skulle få igjennom at det er best å ikke være sammen, så ville jeg ha tatt babyen og reist. Ville tvunget ham til å beholde hovedomsorg for det eldste barnet, og selv hatt hovedomsorg for det yngste.

 

Han ønsker seg "single"-liv. Det hadde jeg IKKE unnet ham. Å være 100% enslig småbarnsfar er mye mer slitsomt enn å være far i en familie det det også finnes en mor. Hadde virkelig unnet ham å se hvor "festlig" det er å bare gå når man blir lei. Voksne folk vet at de ikke kan tillate seg det.

 

Anonymous poster hash: 52a3e...755

[Anonym bruker]

Dere trenger hjelp. Prøv FVK.

 

Og dersom han skulle få igjennom at det er best å ikke være sammen, så ville jeg ha tatt babyen og reist. Ville tvunget ham til å beholde hovedomsorg for det eldste barnet, og selv hatt hovedomsorg for det yngste.

 

Han ønsker seg "single"-liv. Det hadde jeg IKKE unnet ham. Å være 100% enslig småbarnsfar er mye mer slitsomt enn å være far i en familie det det også finnes en mor. Hadde virkelig unnet ham å se hvor "festlig" det er å bare gå når man blir lei. Voksne folk vet at de ikke kan tillate seg det.

 

Anonymous poster hash: 52a3e...755

Hadde du virkelig brukt eldste barnet som "våpen" på den måten? Skilt det fra yngre søsken og mor som tydeligvis har fungert som hovedomsorgsperson så langt, og latt det bo med en far som tydeligvis er mest opptatt av seg og sitt?

Gjør meg trist at det finnes mødre som har den innstillingen.

 

Anonymous poster hash: f7dcd...79d

[Anonym bruker]

Hadde du virkelig brukt eldste barnet som "våpen" på den måten? Skilt det fra yngre søsken og mor som tydeligvis har fungert som hovedomsorgsperson så langt, og latt det bo med en far som tydeligvis er mest opptatt av seg og sitt?

Gjør meg trist at det finnes mødre som har den innstillingen.

 

Anonymous poster hash: f7dcd...79d

Gjør det deg ikke mye tristere å vite at majoriteten av de mannfolkene som tar ut skilsmisse ikke gjør noe som helst forsøk på å få et godt og nært forhold til ungene etterpå? For hvis du innbiller deg at den generelle trenden er arbeidsomme fedre med 50% samvær, tar du veldig, veldig feil. Storparten av alt omsorgsarbeid utøves av kvinner, og de lar mennene (og eksmennene) slippe veldig billig unna.

 

Vi vet ellers ikke om HIs mann har hatt mer, mindre eller like mye omsorg og kontak med det eldste barnet, det er bare noe du går ut fra. (Sikkert fordi du vet jeg har rett, da?)

 

Jeg ser IKKE på det som å "bruke barnet som våpen". Jeg ser tvert imot på det som å ansvarliggjøre en voksen mann mht et individ han selv har brakt til verden. Skulle bare mangle at han ikke tok sin del.

 

Anonymous poster hash: 52a3e...755

[Anonym bruker]

Gjør det deg ikke mye tristere å vite at majoriteten av de mannfolkene som tar ut skilsmisse ikke gjør noe som helst forsøk på å få et godt og nært forhold til ungene etterpå? For hvis du innbiller deg at den generelle trenden er arbeidsomme fedre med 50% samvær, tar du veldig, veldig feil. Storparten av alt omsorgsarbeid utøves av kvinner, og de lar mennene (og eksmennene) slippe veldig billig unna.

 

Vi vet ellers ikke om HIs mann har hatt mer, mindre eller like mye omsorg og kontak med det eldste barnet, det er bare noe du går ut fra. (Sikkert fordi du vet jeg har rett, da?)

 

Jeg ser IKKE på det som å "bruke barnet som våpen". Jeg ser tvert imot på det som å ansvarliggjøre en voksen mann mht et individ han selv har brakt til verden. Skulle bare mangle at han ikke tok sin del.

 

Anonymous poster hash: 52a3e...755

Her hadde jeg ikke tenkt på å ansvarliggjøre mannen isåfall- men på barnets beste. Hun er 5 år... hadde sikkert blitt nærmere delt omsorg for henne.. for hennes del.

 

Anonymous poster hash: d68e7...53a

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen 12 år. Har to barn nå.. han har gjort det slutt en gang før vi fikk barn..var utro. Endte med at jeg tryglet han om å bli og han ble. Vi har hatt oppturer og nedturer. Oppturene har resultert i to barn. Han truer med brudd ganske gjevnlig. Det er i krangler eller at jeg sier noe dumt i perioder der vi ikke har det så bra som utløser det.. en mnd før fødsel truet han med å gå. Etter en lengre periode uten trusler. Nå er baby 4 mnd og han truer igjen. Eller sier vi ikke kan kommunisere. At vi ikke har hatt det bra på et år. Jeg var sengeliggende i 9 mnd med hyperemesis. Etter det har vi hatt en baby som nesten ikke har sovet. Jeg har nok tatt ting i verste mening. Vært hissig fort for småting og jeg har lagt meg veldig tidlig for å klare å være med baby dagen etter. Jeg håpte jeg skulle få kose meg med babyen denne permisjonen. Var så lykkelig når vi hadde en fin periode etter fødsel. Han var fantastisk i fødsel og i barseltid. Det sklir liksom ut. Skulle ønske det gikk an å ha en dårlig periode uten at han må true med brudd og si at vi ikke passer sammen. Hvorfor er jeg så dum og tror at det blir bedre gang på gang? Med en gang jeg er meg selv og tør å ta opp ting og vi ikke har det så bra, så ender det med dette. Han får meg til å tvile på meg selv og forholdet... jeg har vært så glad med babyen og det andre barnet. Alt jeg vil er å være lykkelig. Nå ser jeg på baby og tenker at nok en barseltid er ødelagt. Jeg er så lei meg😢

 

Anonymous poster hash: d68e7...53a

Du bør tvile på dette forholdet. Det har vært dårlig i 12 år. Når vi har en dårlig periode er vi aldri i tvil om vi skal gå eller ikke. En så dårlig periode kan man ha én eller to ganger i løpet av et langt liv, men hvis det har kommet opp gjentatte ganger på bare 12 år, så har dette forholdet aldri vært bra. At han ytrer det og snakker om det foran barna er en (rett og slett) bedriten ting å gjøre. Barn skal ikke vokse opp med en sånn usikkerhet.

 

Det er MANGE tegn her som tilsier at du bør gå.

- Han har vært utro og du tryglet han tilbake.

- Dere har hatt mange nesten-brudd over en relativt kort periode

- Han truer med å gå jevnlig

- Han snakket om å gå rett før dere fikk barn.

- Han snakker om brudd foran barna

Dette er alvorlige saker Hi. Jeg vet ikke hva som skjer med selvfølelsen deres. Dere er ikke sammen fordi dere elsker hverandre, for man behandler ikke folk man elsker sånn, og du kan ikke elske en som behandler deg sånn. Det kalles avhengighet, ikke kjærlighet. Å være avhengig av hverandre er ikke det samme som å elske hverandre. Når dere har hatt det sånn i 12 år tenker jeg ikke at familieterapi er for dere. Sett kroken på døra her og kom deg videre med livet ditt. Du fortjener bedre og barna dine fortjener bedre. Ikke modeller et sånt her forhold for dem, med mindre det er sånn du vil de skal leve med sine partnere 20-30 år frem i tid?

 

Anonymous poster hash: 10bfc...0a7