Jeg vurderer sterkt å forlate min samboer fordi

[Anonym bruker]

Han MÅ ha øl hver helg! Jeg trodde virkelig han skulle stoppe med det etter vi fikk barn, men Neida... han drikker hver eneste bidige helg. Fredag og lørdag. Han må drikke slik han blir brisen. Han drikker 4 øl MiNST. Ofte 6-10. Han er ofte hjemme og drikker i stuen. Han går til kompiser innimellom, de drikker da like mye som han gjør hjemme ca. Han er på skikkelig fylla med gutta kanskje en gang annen hver mnd. Jeg har tatt opp med han flere ganger at det irriterer meg at han MÅ ha alkohol hver helg. Han sier han ikke må det, men liker det og slapper av med det... men han klarer allikevel ikke å respektere meg med å kutte ut eller hvertfall Ned alkohol hvetfall en av helgedagene. Jeg merker jeg mistet respekt for mannen og ser mer og mer hvor forskjellige vi er. Han synes nok helt sikkert jeg er prippen og kjedelig på dette området. Men min holding til alkohol er: helt greit med 1-2 små glass vin f.eks til kos i helgen alene hjemme. Ikke bli full med ansvar for barn og jeg liker å kose meg skikkelig en sjelden gang jeg er ute med venner! Det føler jeg er normalt. Kan ikke forstå at han må ha alkohol bare han har fri dagen etterpå? Jeg hater å snakke med han når han blir brisen. Klarer ikke snakke normalt med han da. Han er ikke seg selv og bare irriterer meg. Jeg orker ikke dette mer. Han har ikke tenkt å forandre seg tydeligvis. Jeg har mast i 4 år og han respekterer det ikke. Er bare ikke så lett å dra med barn i bildet. Jeg kommer til å nekte han samvær i helg til han viser han kan være edru en helg. Men hvordan vet jeg at jeg kan få gjennomslag på dette. Han kommer til å argumentere med at han vil være edru med ansvar for barn alene. Jeg stoler ikke på det. Han har drukket når jeg har vært på aftenvakt når jenta var liten!! Jeg ba han vente til jeg kom hjem..... åååå drittlei

 

Anonymous poster hash: 4a507...053

[Anonym bruker]

Han MÅ ha øl hver helg! Jeg trodde virkelig han skulle stoppe med det etter vi fikk barn, men Neida... han drikker hver eneste bidige helg. Fredag og lørdag. Han må drikke slik han blir brisen. Han drikker 4 øl MiNST. Ofte 6-10. Han er ofte hjemme og drikker i stuen. Han går til kompiser innimellom, de drikker da like mye som han gjør hjemme ca. Han er på skikkelig fylla med gutta kanskje en gang annen hver mnd. Jeg har tatt opp med han flere ganger at det irriterer meg at han MÅ ha alkohol hver helg. Han sier han ikke må det, men liker det og slapper av med det... men han klarer allikevel ikke å respektere meg med å kutte ut eller hvertfall Ned alkohol hvetfall en av helgedagene. Jeg merker jeg mistet respekt for mannen og ser mer og mer hvor forskjellige vi er. Han synes nok helt sikkert jeg er prippen og kjedelig på dette området. Men min holding til alkohol er: helt greit med 1-2 små glass vin f.eks til kos i helgen alene hjemme. Ikke bli full med ansvar for barn og jeg liker å kose meg skikkelig en sjelden gang jeg er ute med venner! Det føler jeg er normalt. Kan ikke forstå at han må ha alkohol bare han har fri dagen etterpå? Jeg hater å snakke med han når han blir brisen. Klarer ikke snakke normalt med han da. Han er ikke seg selv og bare irriterer meg. Jeg orker ikke dette mer. Han har ikke tenkt å forandre seg tydeligvis. Jeg har mast i 4 år og han respekterer det ikke. Er bare ikke så lett å dra med barn i bildet. Jeg kommer til å nekte han samvær i helg til han viser han kan være edru en helg. Men hvordan vet jeg at jeg kan få gjennomslag på dette. Han kommer til å argumentere med at han vil være edru med ansvar for barn alene. Jeg stoler ikke på det. Han har drukket når jeg har vært på aftenvakt når jenta var liten!! Jeg ba han vente til jeg kom hjem..... åååå drittlei

 

Anonymous poster hash: 4a507...053

Han er hva man kaller "kontrollert alkoholiker". Du må bare kjenne på hvor din absolutt-linje trekkes.

 

Anonymous poster hash: e2a07...0ff

[Love my kidz]

Skjønner veldig godt frustrasjonen hi, tenker han stiller vel ikke opp som far heller i helgene. F eks det å stå opp med de og ha energi til å finne på noe. Hadde nok ikke giddet denne mannen så lenge jeg heller dersom det på ingen måte er interesse for skjerpings. Har du prøvd å "vekke" ham ved å si at du forlater ham dersom han ikke skjerper seg?

[Anonym bruker]

Enig med nr. to, han er nok en "kontrollert alkoholiker". Han er kanskje ikke alkoholiker i ren forstand, men han har uten tvil et alkoholproblem. Definisjonen på alkoholproblem er at det påvirker ham selv og/eller hans nærmeste omgivelser negativt. At partneren ønsker å gå fra ham pga. alkoholforbruket er klassisk tegn på det. Like klassisk er det at han ikke ser problemet selv og heller skylder på deg, at du er prippen eller ikke unner ham å slappe av. Og like klassisk er det at han må drikke seg slik at han blir tydelig påvirket.

 

Du har skrevet om ham minst en gang tidligere her?

 

Ikke noe forandrer seg. Han ser ikke problemet. Du kan ikke endre ham. Da må du bare ta ansvar for ditt eget liv. Barna dine vil bli påvirket av å bo full tid sammen med en alkoholiker, selv med en som "bare" drikker seg full i helgene. Det skaper en utrygghet som barna får med seg.

 

Jeg ville kokumentert så mye som du kan en periode. Har du muligheten, ta opp samtaler med ham når du tar opp alkoholforbruket hans og når han er full. Skriv ned dato for når han drakk seg full da han hadde ansvar for barn hjemme og ikke kunne vente med drikkingen til du kom hjem. Ta bilder av tomgodset for å dokumentere mengde osv. Og hold all dokumentasjon et sted han ikke kan finne det, på en mail han ikke vet om eller lignende.

 

Fortell ham igjen om at du nå har fått nok, at du har gitt ham fire år på å endre sitt alkoholforbruk uten at han er villig til å gjøre noe med det. Du orker ikke lenger bo sammen med en mann som ikke greier en helg uten å være full hver kveld. Du kan heller ikke stole på ham til å ta ansvar for barna når han ikke greier å la være å drikke når han har ansvar for barna alene - vis til den episoden hvor han var ordentlig full da du var på kveldsvakt og han var alene med barna. Ta gjerne opp den samtalen om du kan.

 

Du har brukt fire år - han kommer ikke til å endre seg, for han ser ikke noe problem med sin adferd. Om han ønsker å beholde familien sin får han selv foreslå parterapi og at han ev. søker hjelp for sitt alkoholkonsum. Foreslår han ikke det vil det ikke hjelpe for deg å foreslå parterapi. Om han ikke vil endre seg så kommer han ikke til å gjøre det.

Anonymous poster hash: 90e54...497

[Sokkedyret]

Hvorfor får folk barn med sånne mannfolk?!?

[Anonym bruker]

Hvorfor får folk barn med sånne mannfolk?!?

Min drakk mye mindre da jeg møtte ham enn da forholdet tok slutt 7 år etter. Vi bestemmer ikke over andre mennesker. Hans stress og hans hang til å være "arbeidsnarkoman" ble verre og verre, og drikkingen deretter.

 

Anonymous poster hash: e2a07...0ff

[Anonym bruker]

 

Enig med nr. to, han er nok en "kontrollert alkoholiker". Han er kanskje ikke alkoholiker i ren forstand, men han har uten tvil et alkoholproblem. Definisjonen på alkoholproblem er at det påvirker ham selv og/eller hans nærmeste omgivelser negativt. At partneren ønsker å gå fra ham pga. alkoholforbruket er klassisk tegn på det. Like klassisk er det at han ikke ser problemet selv og heller skylder på deg, at du er prippen eller ikke unner ham å slappe av. Og like klassisk er det at han må drikke seg slik at han blir tydelig påvirket.

 

Du har skrevet om ham minst en gang tidligere her?

 

Ikke noe forandrer seg. Han ser ikke problemet. Du kan ikke endre ham. Da må du bare ta ansvar for ditt eget liv. Barna dine vil bli påvirket av å bo full tid sammen med en alkoholiker, selv med en som "bare" drikker seg full i helgene. Det skaper en utrygghet som barna får med seg.

 

Jeg ville kokumentert så mye som du kan en periode. Har du muligheten, ta opp samtaler med ham når du tar opp alkoholforbruket hans og når han er full. Skriv ned dato for når han drakk seg full da han hadde ansvar for barn hjemme og ikke kunne vente med drikkingen til du kom hjem. Ta bilder av tomgodset for å dokumentere mengde osv. Og hold all dokumentasjon et sted han ikke kan finne det, på en mail han ikke vet om eller lignende.

 

Fortell ham igjen om at du nå har fått nok, at du har gitt ham fire år på å endre sitt alkoholforbruk uten at han er villig til å gjøre noe med det. Du orker ikke lenger bo sammen med en mann som ikke greier en helg uten å være full hver kveld. Du kan heller ikke stole på ham til å ta ansvar for barna når han ikke greier å la være å drikke når han har ansvar for barna alene - vis til den episoden hvor han var ordentlig full da du var på kveldsvakt og han var alene med barna. Ta gjerne opp den samtalen om du kan.

 

Du har brukt fire år - han kommer ikke til å endre seg, for han ser ikke noe problem med sin adferd. Om han ønsker å beholde familien sin får han selv foreslå parterapi og at han ev. søker hjelp for sitt alkoholkonsum. Foreslår han ikke det vil det ikke hjelpe for deg å foreslå parterapi. Om han ikke vil endre seg så kommer han ikke til å gjøre det.

 

Anonymous poster hash: 90e54...497

Tror det er en del som har det sånn med mannen, så trenger ikke være henne som har skrevet før.

 

Min mann var sånn i begynnelsen av forholdet, brukte de samme unnskyldningene og bortforklaringene, og skjøv problemet over på meg (snerpete, lot han ikke kose seg)

Jeg kunne ikke fortsette å leve med han med de drikkevanene, så jeg tok det opp flere ganger til det heldigvis sank inn. Han var også villig til å endre seg, og har nå et helt annet drikkemønster.

 

Råder deg til å virkelig sette hardt mot hardt, vise at du mener alvor og at forholdet står på spill, og gi han en sjanse til å gjøre noe når han har kniven på strupen. Det ville for meg være verdt det å gi han en siste sjanse til endring når det er barn involvert.

 

Anonymous poster hash: 05e87...f00