Er det slik det er å møte veggen?

[Anonym bruker]

Det har vært en tøff høst. Dødsfall i familien, mye på jobb, ungene har vært mye syke. I de siste ukene har jeg vært ekstremt trøtt/sliten, ekstremt irritabel, mye kvalm og jeg husker ingenting, min dårlige hukommelse går ut over hverdagen. I går hadde jeg en episode på jobb som jeg følte var dråpen. Siden har jeg følt meg nummen i bein og armer. Episoden går på repeat inne i hodet mitt, jeg klarer ikke stenge den ute. Jeg griner mye, klarer i stoppe det, og hadde har har et tilfelle hvor jeg hyperventilere. Noen andre som har hatt det lignende? Har ikke vært på jobb i dag. Vært hjemme med 2 omgangssyke barn.

 

Anonymous poster hash: 312bf...75e

[Anonym bruker]

Ja, nettopp slik er det! Ta en pause før det blir verre!!

 

Anonymous poster hash: 737cd...2ee

[Anonym bruker]

Ja, nettopp slik er det! Ta en pause før det blir verre!!

 

Anonymous poster hash: 737cd...2ee

Har bestilt legetime på mandag.

 

Anonymous poster hash: 312bf...75e

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 16 Dec 2016 - 15:17, said:

Har bestilt legetime på mandag.

 

Anonymous poster hash: 312bf...75e

Lurt Anonymous poster hash: 737cd...2ee

[Anonym bruker]

Lurt Anonymous poster hash: 737cd...2ee

Er så redd for å bli avvist

 

Anonymous poster hash: 312bf...75e

[Anonym bruker]

Lurt Anonymous poster hash: 737cd...2ee

Er så redd for å bli avvist

 

Anonymous poster hash: 312bf...75e

[Anonym bruker]

Trapp ned kravene på hjemmefronten også. Som arbeidsgiver ser jeg flere eksempler på kvinner som blir utbrent, og legen sykemelder de fra jobben. Men, når hovedproblemet ligger i altfor høyt tempo på privatfronten, så hjelper sykemeldingen svært lite.... Ro ned på alle fronter 😊

 

Anonymous poster hash: 87bd9...23f

[Lektor Doppler med tillegg]

snakk med legen og få sjekket D-vitamin nivå.

[Anonym bruker]

Trapp ned kravene på hjemmefronten også. Som arbeidsgiver ser jeg flere eksempler på kvinner som blir utbrent, og legen sykemelder de fra jobben. Men, når hovedproblemet ligger i altfor høyt tempo på privatfronten, så hjelper sykemeldingen svært lite.... Ro ned på alle fronter 😊

 

Anonymous poster hash: 87bd9...23f

Det er allerede gjort. Slik jeg har kommer gjennom høsten. jeg slapper av fra ungene er i seng og til jeg legger meg i ni tida. Så å si ingenting sosialt i høst og av husarbeid gjør jeg kun det jeg MÅ. Dette har ingenting med at jeg stiller for høye krav på for mange arenaer.

 

Anonymous poster hash: 312bf...75e

[Anonym bruker]

snakk med legen og få sjekket D-vitamin nivå.

Takk for tips:)

 

Anonymous poster hash: 312bf...75e

[Anonym bruker]

Ja! Det er nok det. D-vitamin som ei anna sier her, hjelper litt. Men ellers er det bare å ta det med ro. Legen er profesjonell, har garantert sett det før. Her var det legen som skjønte at jeg var utbrent og presset meg til å ta imot sykemelding. Jeg var der fordi jeg følte meg syk og ville bare ha blodprøver. Tok ett år før jeg ble frisk. Og ser veldig godt i ettertid at jeg var utbrent.

 

Anonymous poster hash: a9c4c...ea4

[Anonym bruker]

Dette ville ha bekymret meg, ja. Pass på deg selv, vær helt og aldeles ærlig mot legen. Og lykke til!

 

Anonymous poster hash: fc844...395

[Anonym bruker]

Dette ville ha bekymret meg, ja. Pass på deg selv, vær helt og aldeles ærlig mot legen. Og lykke til!

 

Anonymous poster hash: fc844...395

Tusen takk

 

Anonymous poster hash: 312bf...75e

[Anonym bruker]

Det har vært en tøff høst. Dødsfall i familien, mye på jobb, ungene har vært mye syke. I de siste ukene har jeg vært ekstremt trøtt/sliten, ekstremt irritabel, mye kvalm og jeg husker ingenting, min dårlige hukommelse går ut over hverdagen. I går hadde jeg en episode på jobb som jeg følte var dråpen. Siden har jeg følt meg nummen i bein og armer. Episoden går på repeat inne i hodet mitt, jeg klarer ikke stenge den ute. Jeg griner mye, klarer i stoppe det, og hadde har har et tilfelle hvor jeg hyperventilere. Noen andre som har hatt det lignende? Har ikke vært på jobb i dag. Vært hjemme med 2 omgangssyke barn.

 

Anonymous poster hash: 312bf...75e

Føler med deg!!! Har det veldig likt som deg nå. 2 dødsfall i fam. i høst og langvarig sykt barn med div. oppfølging og masse masse annet som har skjedd...Har også endel smerter...Prøvde å få hjelp hos psykolog henvist fra lege, men han slet med å gi meg noen råd....Slutta der og prøver noe annet. Man må bare stå på! Men ta maaaange pauser. Har ikke overskudd til masse annet, må prioritere. Det kommer bedre dager!!! Ønsker deg alt godt 

 

Anonymous poster hash: ea23d...fee

[Anonym bruker]

Men er det ingen av dere som er sykmeldte?

 

Anonymous poster hash: fc844...395

[Anonym bruker]

Er så redd for å bli avvist

 

Anonymous poster hash: 312bf...75e

 

 

Det skjedde meg. Jeg var så sliten at jeg var helt apatisk, måtte ha hjelp til å komme meg til legen. Jeg fikk en ukes sykemelding og beskjed om at langtidssykemeldinger ikke hjelper. Venninnen min, som fulgte meg, insisterte på at jeg burde gå til en annen lege. Han skrev rekvisisjon til psykolog og sykemeldte meg for en måned, med beskjed om å komme tilbake to uker senere. Var til sammen sykemeldt helt og delvis i ett år før jeg kom tilbake til jobb. Nå fungerer jeg utmerket, men hadde neppe vært i stand til å jobbe nå dersom jeg hadde blitt presset videre på det punktet da jeg var lengst nede.

 

Anonymous poster hash: 215ff...02f