Søskenkrangel.... HELE tiden

[Anonym bruker]

Har to jenter, ei i første klasse og ei i tredje. De krangler HELE tiden. Uansett hva jeg gjør, eller hvor koselig vi har det, så krangler de. De klarer ikke sitte vedsidenav hverandre i baksetet i 2 minutter før det er full krangel. Forferdelig slitsomt... noen som har noen gode råd? Det er mest hun eldste som ikke kan fordra lillesøstra. Og lillesøstra som ofte er glad i å terge på storesøstra. Pleier å skryte veldig av de om vi opplever en morning uten krangling, men det er skjelden og det ser ikke ut til at det hjelper veldig. Noen gode råd? Dette har pågått et års tid, men vert veldig ille i et halvt år nå... har prøvd å snakke med de om dette, får ikke noen gode svar.. kun "det er fordi hun er så irriterende" osv. Ingen endringer siste året som skulle påvirke. De er blide og lykkelige barn ellers, bare ikke sammen med hverandre.

 

Anonymous poster hash: fe341...350

[Anonym bruker]

Det å ha søsken å krangle med er et stort gode, men jeg forstår at det er slitsomt. Det som har fungert best for oss er å tvinge barna til å være mye sammen bare de to, for eksempel på hytta hvor det ikke er nett.

 

Anonymous poster hash: 0f086...a86

[*Miss Marple*]

Bilen vår var merkelig laget på den tiden, den gikk ikke hvis noen kranglet. Det var slett ikke alltid at det passet å kjøre inntil og vente, men det skulle faktisk ikke så mange gangene til før de fant ut at det ikke svarte seg å krangle og bråke i bilen.

 

Utenfor bilen er det jo ikke fullt så lett å stoppe kranglingen, så der har jeg ikke noen råd. Jeg tror jeg har fortrengt mye fra den ikke fullt så sjarmerende tiden.

 

Men det går jo over, en gang.

[Anonym bruker]

Jeg kjører heller ikke med krangling i baksetet, da stopper jeg. Om noen kommer for sent blåser jeg i, en mamma som koker i topplokket er ikke trafikksikker så da stopper vi til det blir fred. 

 

Ellers må de læres opp. Jeg har 4 barn, nå er de 7, 9, 13 og 15 år og selvfølgelig er det perioder med krangel, men de må faktisk lære at man kan holde avstand når man er i dårlig humør. En periode kunne ikke de to eldste være særlig sammen, det endte alltid med krangel, og da ble de instruert i å holde seg fra hverandre. De trenger ikke sitte oppå hverandre når de ikke kan tåle trynet på hverandre, da får de være i hver sin etasje eller i hver sin stue da. Det går ikke så lang tid før de savner hverandre og har lyst til å vise hverandre noe, fortelle noe e.l. Blir det bråk får de igjen beskjed om å gå hvert til sitt, om ingen kan bøye av, så kan de ikke være sammen.

 

De blir rundere i kanten etterhvert. Akkurat nå er 13-åringen veldig hormonell og sårbar, blir lett sint, og tar like lett til tårene. Jeg har minnet 15-åringen på at han også hadde en sånn periode på samme alder og at det går an å ta litt hensyn, være litt greit og ikke stå på alle prinsipper men faktisk gi litt slakk når noen trenger det. Så får han heller holde litt avstand om han synes lillebror blir litt for slitsom og urimelig. Det fungerer her altså

 

De to yngste på 7 og 9 er stort sett gode venner, men en og annen krangel blir det selvfølgelig. I går var 9-åringen skikkelig kort i lunta og ufin i språk og svar, da fikk hun beskjed om å trekke seg unna. Det er helt greit å være i dårlig humør en dag, men da trekker vi oss litt unna, da går vi inn på rommet, hører på musikk, leser litt osv til det har gått over. Det er ikke nødvendig å yppe til krangel og være ufin mot alle rundt seg, Når vi bor så mange i samme hus så må vi faktisk ta hensyn til hverandre og ikke spre dritten rundt oss på den måten.

 

Søsken skal krangle, de skal hate hverandre av og til, de lærer masse om seg selv, om konfliktløsning osv av det er og er egentlig bare sunt. Men ikke hele tiden, da får de rett og slett i være i samme del av huset for da forpester de stemningen her og det gidder vi ikke. Det er helt akseptert her etterhvert, og stort sett er de forlikte.

Anonymous poster hash: 23dd3...b62

[Anonym bruker]

Jepp, har selv en 1. og 3. klassing. Helt pyton avogtil! Her er det 1.klassingen som er verst. Hissig, mens søsteren er av det rolige slaget. I  går måtte jeg bare sette meg ned med 3. klassingen og snakke ut med henne. Føler jeg kjefter ufortjent mye på henne til tider. Og det er ikke rett når det er søsteren som begynner å terge og er ufin.

Har to jenter på 17 og 19 år også, og de var som hund og katt i mange år. Nå er de verdens beste venner. Hold ut;)

Anonymous poster hash: 2d68d...9be

[Anonym bruker]

Her får de beskjed om å komme seg ut hvis de skal holde på å krangle å bråke. Orker ikke å høre på skriking og skrål inne. Det hjelper veldig. Lukker ørene for sladring.

 

Anonymous poster hash: f6fba...d4a

[Anonym bruker]

Mye av dette høres veldig kjent ut ja!! Har to jenter på 6 og 8 år, og de har sine perioder hvor det er MYE krangling og de er som hund og katt store deler av dagen. Dette er stort sett i hverdagene, hvor de sikkert er litt slitne og preget av travle dager/ for lite mat på SFO osv. I feriene og helgene pleier det nemlig å bli bedre, særlig når det er litt lengre ferie og vi reiser bort på hytta el lign.

 

Anonymous poster hash: 7128a...39a

[Anonym bruker]

Har en i 3. og en på 4 år. De krangler om ALT!!😩

 

Anonymous poster hash: a62b3...d8c

[Anonym bruker]

Bilen vår var merkelig laget på den tiden, den gikk ikke hvis noen kranglet. Det var slett ikke alltid at det passet å kjøre inntil og vente, men det skulle faktisk ikke så mange gangene til før de fant ut at det ikke svarte seg å krangle og bråke i bilen.

 

Utenfor bilen er det jo ikke fullt så lett å stoppe kranglingen, så der har jeg ikke noen råd. Jeg tror jeg har fortrengt mye fra den ikke fullt så sjarmerende tiden.

 

Men det går jo over, en gang.

Kjører noe av samme taktikken her, og ikke bare i forhold til bilen.

"Mamma skjønner ikke gråtespråk" - nekter å svare dem dersom de gråter/krangler

De må gå fra bordet hvis de krangler

De får ikke komme inn på morgenen og kose før vi står opp, hvis de krangler

Dersom de krangler skrus TVen av

Etc.

 

Snakker også med dem "i fredstid" om hvor koselig det er å ha en søster som er bestevenn, og gir dem masse skryt når de er snille mot hverandre eller leker fint sammen.

 

Anonymous poster hash: 2b4a5...22d

[Anonym bruker]

Dere som har hatt søsken som hat kranglet mye når de var yngre (gjerne to gutter eller to jenter), ble de bedre venner når de ble store? Jeg har to jenter i 1. og 3. som krangler hele tiden. De er så ulike og jeg tror de innimellom hater hverandre. Jeg kranglet lite med min søster da vi var liten. Er gode venner i dag selv om vi er ulike. Er det håp for at døtrene mine blir venner når de blir store???

 

Anonymous poster hash: f8dbe...671

[Anonym bruker]

Dere som har hatt søsken som hat kranglet mye når de var yngre (gjerne to gutter eller to jenter), ble de bedre venner når de ble store? Jeg har to jenter i 1. og 3. som krangler hele tiden. De er så ulike og jeg tror de innimellom hater hverandre. Jeg kranglet lite med min søster da vi var liten. Er gode venner i dag selv om vi er ulike. Er det håp for at døtrene mine blir venner når de blir store???

 

Anonymous poster hash: f8dbe...671

Jeg har en søster som er 3 år yngre enn meg. Vi kranglet mye siste halvdel av barneskolen, ungdomsskolen og videregående hadde vi knapt noe med hverandre å gjøre i det hele tatt

 

Men som voksne er vi veldig gode venner. Vi har barn på samme alder som trives veldig godt sammen og vi to snakket med hverandre daglig. Har et nært og godt vennskap nå. Vi har fremdeles veldig forskjellig personlighet, men det ødelegger ikke for vennskapet i voksen alder

 

Anonymous poster hash: 23dd3...b62

[Giss]

Jeg tåler ikke slik krangling. Om de krangler og jeg har snakket med dem og vi har roet det ned og de så starter opp igjen sender jeg dem til hver sin ende av huset uten diskusjon. Og så får de besked på at om de ikke kan være sammen på en god måte så må de være fra hverandre en stund for slikt tull orker jeg ikke høre på. Det har hjulpet en god del etter jeg begynte med det for egentlig vil de gjerne være sammen.

Forøvrig er det her i huset som regel tegn på lavt blodsukkeret eller trøtthet. Det er da det virkelig braker løs. Så typisk i bilen hjem fra SFO. Vår bil stopper også om noen krangler. Rart med det.