Hvordan komme seg videre?

[Anonym bruker]

Etter femten år i et dårlig forhold, femten år hvor jeg aldri ble satt pris på eller var interessant, fikk jeg endelig mot til å gå for et år siden.

 

Jeg har aldri lagt merke til andre menn, aldri vært interessert, før det plutselig dukket opp en som ga meg så mye positiv oppmerksomhet at jeg lurte på om han var klar over at det var meg han snakket til, om han trengte briller eller noe..

 

Det måtte jo gå som det gikk, han var selvsagt opptatt. Vi gjorde aldri noe fysisk heldigvis, det hadde jeg ikke tillatt meg selv.

 

Jeg har vært så streng med meg selv men likevel så klarer jeg ikke å få ham ut av hodet. Det er så ufattelig slitsomt, og jeg skulle ikke få følelser men de lurer seg inn.

 

Problemet nå er at han har blitt mitt sammenligningsgrunnlag. Jeg trodde ikke det var mulig for meg å motta oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, og levde greit med det. Hadde det fint. Så dukket han her opp og ødela alt. Nå har han vist meg at det gikk, men så var det på helt feil grunnlag fordi han er opptatt. Og jeg klarer ikke å tenke annet enn at jaja, det var det, og det skjer nok aldri igjen. Jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at noen skal få lyst på meg og at jeg faktisk klarer å føle det samme..

 

Utrolig slitsomt og vanskelig dette, hadde det fint til han dukket opp.. Hvordan i alle dager skal jeg klare å komme meg videre?

 

Anonymous poster hash: 5efc5...935

[Anonym bruker]

Når man er forelsket og det ikke blir noe mer, så er det helt normalt å føle det slik som du føler det nå. Du har jo ikke lyst til å se på noen andre eller få oppmerksomhet fra andre nå - du vil bare ha han, for det er han som er nærmest å ha gitt deg alle de gode følelsene.

 

Jeg har oppdaget at det er lettere å komme gjennom en del slike vanskelige følelser og perioder hvis jeg aksepterer to ting. Det ene er å akseptere hvordan du føler her og nå. Og det andre er å akseptere det du vet (men ikke helt tror på akkurat nå), at tiden jobber med deg, at du vil få avstand til dette, og at det kommer en dag hvor du vil kunne bli mottakelig for andre gode menn.

Greier du å akseptere det, så er det lettere å tenke seg at det du går gjennom nå er en periode, ikke noe varig.

 

Og en ting til. Se om du kan greie å bruke det denne mannen ga deg på en konstruktiv måte videre. Ta med deg det du lærte av ham. Han lærte deg å tro at du var flott og interessant, at en mann kunne være oppriktig interessert i deg. Du har en fortid med et 15 år dårlig ekteskap, nå har møtet med denne mannen gitt deg et mye klarere bilde av hvilken type mann som tiltrekker deg, hva du ønsker å ha i livet ditt. Du har blitt mer bevisst hva som er bra for deg og ikke.

Så selv om du nå kanskje er lei deg, har kjærlighetssorg, prøv å ta med deg det som var godt i møte med denne mannen. Det virker som om du fikk kontakt med kvinnen i deg selv igjen og fikk pusset mye støv av selvbildet ditt.

Om du greier å tenke med takknemlighet over alt det positive du kan ta med deg videre, da tror jeg det er enklere - hvis du da greier å akseptere det jeg skrev over.

 

Det er ikke gjort fort, men det fungerer å være veldig bevisst på dette. Sørg ut når du må, gråt når du må. Men så fokuserer du på det som er positivt. Du begynte å se deg selv slik han så deg - som den flotte kvinnen du hadde glemt at du er

 

Noen ganger møter vi dessverre riktig person på feil tidspunkt i livet. Noen ganger kan man være heldig at endring gjør at det også snart blir riktig tidspunkt, andre ganger må man bare akseptere at det ikke vil bli noe mer.

Da er det lurt å minne seg selv på at selv om det føles forferdelig langt mellom dem, så finnes det andre gode og riktige menn der ute. Og når du møter den neste, så kan det bli enda mye bedre enn denne siste mannnen - fordi den nye forhåpentligvis også er fri til og ønsker å leve med deg. Dvs. ved å gi slipp på denne siste typen så gir du deg selv muligheten til å få enda mer enn den standarden du nå sammenligner alle andre med. Drømmemannen er ikke i et annet forhold, da er han bare en kjekk mann. Går han videre og er utro, da er han ikke en gang kjekk. Så denne mannen var ikke din drømmemann - men han var viktig for deg, for han viste deg masse positivt som du kan ta med deg videre i livet og øke sjansene dine for å møte riktig mann neste gang.

 

Bestem deg for at du vil videre! Og minn deg selv på at ting blir bedre.

Anonymous poster hash: a45d3...6ef

[Anonym bruker]

 

Når man er forelsket og det ikke blir noe mer, så er det helt normalt å føle det slik som du føler det nå. Du har jo ikke lyst til å se på noen andre eller få oppmerksomhet fra andre nå - du vil bare ha han, for det er han som er nærmest å ha gitt deg alle de gode følelsene.

 

Jeg har oppdaget at det er lettere å komme gjennom en del slike vanskelige følelser og perioder hvis jeg aksepterer to ting. Det ene er å akseptere hvordan du føler her og nå. Og det andre er å akseptere det du vet (men ikke helt tror på akkurat nå), at tiden jobber med deg, at du vil få avstand til dette, og at det kommer en dag hvor du vil kunne bli mottakelig for andre gode menn.

Greier du å akseptere det, så er det lettere å tenke seg at det du går gjennom nå er en periode, ikke noe varig.

 

Og en ting til. Se om du kan greie å bruke det denne mannen ga deg på en konstruktiv måte videre. Ta med deg det du lærte av ham. Han lærte deg å tro at du var flott og interessant, at en mann kunne være oppriktig interessert i deg. Du har en fortid med et 15 år dårlig ekteskap, nå har møtet med denne mannen gitt deg et mye klarere bilde av hvilken type mann som tiltrekker deg, hva du ønsker å ha i livet ditt. Du har blitt mer bevisst hva som er bra for deg og ikke.

Så selv om du nå kanskje er lei deg, har kjærlighetssorg, prøv å ta med deg det som var godt i møte med denne mannen. Det virker som om du fikk kontakt med kvinnen i deg selv igjen og fikk pusset mye støv av selvbildet ditt.

Om du greier å tenke med takknemlighet over alt det positive du kan ta med deg videre, da tror jeg det er enklere - hvis du da greier å akseptere det jeg skrev over.

 

Det er ikke gjort fort, men det fungerer å være veldig bevisst på dette. Sørg ut når du må, gråt når du må. Men så fokuserer du på det som er positivt. Du begynte å se deg selv slik han så deg - som den flotte kvinnen du hadde glemt at du er

 

Noen ganger møter vi dessverre riktig person på feil tidspunkt i livet. Noen ganger kan man være heldig at endring gjør at det også snart blir riktig tidspunkt, andre ganger må man bare akseptere at det ikke vil bli noe mer.

Da er det lurt å minne seg selv på at selv om det føles forferdelig langt mellom dem, så finnes det andre gode og riktige menn der ute. Og når du møter den neste, så kan det bli enda mye bedre enn denne siste mannnen - fordi den nye forhåpentligvis også er fri til og ønsker å leve med deg. Dvs. ved å gi slipp på denne siste typen så gir du deg selv muligheten til å få enda mer enn den standarden du nå sammenligner alle andre med. Drømmemannen er ikke i et annet forhold, da er han bare en kjekk mann. Går han videre og er utro, da er han ikke en gang kjekk. Så denne mannen var ikke din drømmemann - men han var viktig for deg, for han viste deg masse positivt som du kan ta med deg videre i livet og øke sjansene dine for å møte riktig mann neste gang.

 

Bestem deg for at du vil videre! Og minn deg selv på at ting blir bedre.

 

Anonymous poster hash: a45d3...6ef

Tusen hjertelig takk for helt nydelige ord, og for at du tok deg tid til å skrive dette til en vilt fremmed. Det er jeg utrolig takknemlig for.

 

Du har helt rett i det du skriver, jeg vil jo ikke ha noen andre, kun ham. Og så har du også rett i at han ikke er drømmemannen når han er i et forhold, og jeg kunne jo heller aldri vært i et forhold med ham hvis det hadde startet med at han var utro.

 

Jeg vet jo alle disse tingene, og jeg blir så sint på meg selv, for likevel klarer jeg ikke å få ham ut av hodet. Jeg prøver iherdig å fokusere på det du sier med at han har lært meg at det er mulig å finne en ny, men det er så forbaska vanskelig. Jeg vet ikke engang om han hadde vært riktig for meg om han var singel, men de følelsene han har gitt meg er langt fordi det jeg trodde var mulig.

 

Så utrolig kjedelig altså, du aner ikke hvor klar jeg var til å leve livet, jeg hadde det så greit, gledet meg til jul og hadde det egentlig ganske godt med meg selv. Men nå bare føler jeg at alt er revet ned og jeg tenker på ham konstant selv om jeg prøver å la være, det bare faller inn i hodet mitt, hva gjør han på, hvor er han nå, tenker han på meg osv...

 

Jeg skal virkelig prøve å akseptere at jeg føler som jeg gjør, kanskje det er lettere å gi slipp da. Jeg vet jo nå at det er mulig å finne en ny siden han viste meg det han gjorde, men jeg går likevel tilbake til start og tenker at det kun var han som kunne tenke sånn om meg, ingen andre kan det.

 

Huff og huff, bør vel sove snart.

Tusen takk igjen for ditt fine og kjærlige svar.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 5efc5...935

[Anonym bruker]

Tusen hjertelig takk for helt nydelige ord, og for at du tok deg tid til å skrive dette til en vilt fremmed. Det er jeg utrolig takknemlig for.

 

Du har helt rett i det du skriver, jeg vil jo ikke ha noen andre, kun ham. Og så har du også rett i at han ikke er drømmemannen når han er i et forhold, og jeg kunne jo heller aldri vært i et forhold med ham hvis det hadde startet med at han var utro.

 

Jeg vet jo alle disse tingene, og jeg blir så sint på meg selv, for likevel klarer jeg ikke å få ham ut av hodet. Jeg prøver iherdig å fokusere på det du sier med at han har lært meg at det er mulig å finne en ny, men det er så forbaska vanskelig. Jeg vet ikke engang om han hadde vært riktig for meg om han var singel, men de følelsene han har gitt meg er langt fordi det jeg trodde var mulig.

 

Så utrolig kjedelig altså, du aner ikke hvor klar jeg var til å leve livet, jeg hadde det så greit, gledet meg til jul og hadde det egentlig ganske godt med meg selv. Men nå bare føler jeg at alt er revet ned og jeg tenker på ham konstant selv om jeg prøver å la være, det bare faller inn i hodet mitt, hva gjør han på, hvor er han nå, tenker han på meg osv...

 

Jeg skal virkelig prøve å akseptere at jeg føler som jeg gjør, kanskje det er lettere å gi slipp da. Jeg vet jo nå at det er mulig å finne en ny siden han viste meg det han gjorde, men jeg går likevel tilbake til start og tenker at det kun var han som kunne tenke sånn om meg, ingen andre kan det.

 

Huff og huff, bør vel sove snart.

Tusen takk igjen for ditt fine og kjærlige svar.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 5efc5...935

 

Har vært gjennom noen runder selv, og har forhåpentligvis lært litt underveis

Lett er det aldri. Men det er i hvert fall min erfaring at når jeg på en måte slutter å kjempe imot, da blir det lettere å gi slipp.

Når man er akkurat der du er nå så vil du jo ikke gi slipp, absolutt ikke-ikke-ikke!

Og derfor er du på en måte ikke klar for å gå videre heller.

Men bare aksepter det. Det kommer en dag hvor du greier å gi slipp. Kunsten er å ikke dyrke følelsene for ham, ikke opphøye dem til mer enn de egentlig var. Det er en balansegang, og noen ganger tråkker man til ene eller andre siden

 

Det å gi slipp går også gjerne i bølger. Du gir litt slipp, og så kommer et eller annet som gjør at du plutselig husker alt som gjør at du ikke vil gi slipp, alt som var godt og fantastisk, og så kjemper du imot igjen. Men se om du etterhvert kan akseptere også disse bølgene, aksepter dem, observer dem - og så sender du en takk for alt det gode du fikk med deg og lærte, og så visualiserer du at han sitter i en båt som du skyver fra land. Du må gjerne vinke til ham i båten, men smil til ham. Så snur du deg og fortsetter med ditt og lar ham i tankene seile videre. Høres dumt ut, men litt etter litt, for hver gang du gjør det så blir det litt enklere. Husk som jeg skrev over, tiden virker på din side her, det blir bedre

 

Og en viktig ting! Ikke bli sint på deg selv for at du føler som du gjør. Da bygger du ned din egen selvfølelse. Igjen, bare aksepter. Ok, du savner ham, drømmer om ham. Ok, aksepter det. Men fokuser fremover. Begynn å tenke gjennom hva du ønsker i neste mann, hva du har lært av din eksmann og denne fyren. Hva som er absolutte krav til en partner, og hva som er ønskeliste, hva du kan fire på. Ikke gjør det så alvorlig, lek med tankene - selv om du i øyeblikket ikke greier å se for deg noen neste mann.

Men ikke bli sint på deg selv fordi du ikke får ham ut av hodet. Det han lærte deg, det han viste deg at du kan føle, det var viktig, så det er naturlig at han svever rundt i hodet ditt en stund.

 

Begynn å fokusere på hva du har lyst til å gjøre for deg selv fremover, stelle deg selv, trene, bedre kostholdet, lære noe nytt, en reise du vil ta, begynne å meditere, klatre, hoppe i fallskjem, lære deg spiselige sopper.... hva som helst, bare legg gode planer for deg selv. Det vil være med på å få deg til å fokusere fremover. Sett deg opp et mål eller to for 2017 som er oppnåelige og som gir deg glede underveis og når du når dem. Hva som helst, trenger ikke være store ting. Men legg noen små konkrete planer, og begynn nå og fortsett å legge planer resten av året. Da tror jeg julen din også blir bedre - fordi du fokuserer på deg selv og ditt liv

 

Du får det bedre, bare ha tålmodighet med deg selv og ikke vær så streng med deg selv

 

Anonymous poster hash: a45d3...6ef