Anonym bruker Skrevet 15. desember 2016 #1 Skrevet 15. desember 2016 Føles så vondt,har kjent henne en god stund,vi har barn på samme alder. Hun tar ikke initiativ til møter lenger,spør jeg om og finne på noe sier hun ja men når dagen kommer hører jeg ingenting.tar jeg ikke kontakt er det ingen som gjør det.. Jeg har alltid hatt mange venninner og vært godt likt,men flyttet tilbake til mannen sitt hjemsted for 2,5 år siden nå og har bodd her siden.skjlnner ikke hva jeg har gjort galt eller hvordan jeg skal håndtere det. Hadde kjøpt julegave til henne og tvillingsønnene. Uff,føles ikke bra dette. Prøver å tenke hva jeg kan ha gjort feil.har aldri skjedd meg tidligere.. Hjelp? Anonymous poster hash: 181bb...abc
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2016 #2 Skrevet 15. desember 2016 Deprimert? Anonymous poster hash: 53f5e...420
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2016 #3 Skrevet 15. desember 2016 Noen er bare slik. Jeg har hatt noen slike venninner. Akkurat likedan. Var veldig nære venner mens vi var venner, både alvor og mye moro sammen. To av dem tok hver for seg kontakt med en tredje venninne av meg lenge etter og sa de var såååå lei seg fordi de hadde kastet bort vennskapet, ikke forstod hvor bra vennskapet var osv. Den tredje venninnen hadde sagt at om de følte det slik så var hun sikker på at jeg ville sette pris på om de tok kontakt med meg. Det har de ikke gjort. Det er vondt, men jeg tror ikke det er så mye å gjøre med det. Det er nok ikke noe du har gjort galt, noen er bare slik. Jeg tror ikke de en gang mener vondt med det, de tror de kan utsette og utsette, og på et punkt blir de skamfull pga. måten de har uteblitt, og så er de ikke tøffe nok til å ta det opp og uteblir heller helt. Anonymous poster hash: b322f...ccb
MammantilNurket Skrevet 16. desember 2016 #4 Skrevet 16. desember 2016 Føles så vondt,har kjent henne en god stund,vi har barn på samme alder. Hun tar ikke initiativ til møter lenger,spør jeg om og finne på noe sier hun ja men når dagen kommer hører jeg ingenting.tar jeg ikke kontakt er det ingen som gjør det.. Jeg har alltid hatt mange venninner og vært godt likt,men flyttet tilbake til mannen sitt hjemsted for 2,5 år siden nå og har bodd her siden.skjlnner ikke hva jeg har gjort galt eller hvordan jeg skal håndtere det. Hadde kjøpt julegave til henne og tvillingsønnene. Uff,føles ikke bra dette. Prøver å tenke hva jeg kan ha gjort feil.har aldri skjedd meg tidligere.. Hjelp? Anonymous poster hash: 181bb...abc Er du sikker på at dette er et valg fra hennes side? Kan det ha skjedd noe? Noe i familien. Det kan hende at hun er syk eller utbrent, eller at hun har fått angst eller annen psykisk vanske. Det er ikke gitt at problemet ligger hos deg 😊
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #5 Skrevet 16. desember 2016 Jeg er en sånn som "dumper" venninner når de flytter eller jeg flytter. Har hatt mange av dem. Det har ikke noe med personene å gjøre, det er utelukkende meg. Jeg orker bare ikke å holde kontakt med personer jeg aldri ser. Jeg har flyttet SÅ mange ganger i mitt voksne liv at dersom jeg skulle ha holdt kontakt med alle jeg var venninne med der jeg bodde, hadde jeg hatt 15-20 stykker jeg måtte pleie kontakt med - som jeg aldri så. Dét har ikke jeg energi eller lyst til. Jeg syns ikke det er så givende å snakke med folk på telefonen. Her jeg bor nå, har jeg gode kolleger og én god venninne. Det er alt jeg har tid og lyst til å få til. Anonymous poster hash: 119f2...c7c
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #6 Skrevet 16. desember 2016 Jeg er en sånn som "dumper" venninner når de flytter eller jeg flytter. Har hatt mange av dem. Det har ikke noe med personene å gjøre, det er utelukkende meg. Jeg orker bare ikke å holde kontakt med personer jeg aldri ser. Jeg har flyttet SÅ mange ganger i mitt voksne liv at dersom jeg skulle ha holdt kontakt med alle jeg var venninne med der jeg bodde, hadde jeg hatt 15-20 stykker jeg måtte pleie kontakt med - som jeg aldri så. Dét har ikke jeg energi eller lyst til. Jeg syns ikke det er så givende å snakke med folk på telefonen. Her jeg bor nå, har jeg gode kolleger og én god venninne. Det er alt jeg har tid og lyst til å få til. Anonymous poster hash: 119f2...c7c Vi bor i samme by,ble kjent da jeg flyttet hit Anonymous poster hash: fec29...e58
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #7 Skrevet 16. desember 2016 Vi bor i samme by,ble kjent da jeg flyttet hit Anonymous poster hash: fec29...e58 -HI Anonymous poster hash: fec29...e58
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #8 Skrevet 16. desember 2016 Jeg er en sånn som "dumper" venninner når de flytter eller jeg flytter. Har hatt mange av dem. Det har ikke noe med personene å gjøre, det er utelukkende meg. Jeg orker bare ikke å holde kontakt med personer jeg aldri ser. Jeg har flyttet SÅ mange ganger i mitt voksne liv at dersom jeg skulle ha holdt kontakt med alle jeg var venninne med der jeg bodde, hadde jeg hatt 15-20 stykker jeg måtte pleie kontakt med - som jeg aldri så. Dét har ikke jeg energi eller lyst til. Jeg syns ikke det er så givende å snakke med folk på telefonen. Her jeg bor nå, har jeg gode kolleger og én god venninne. Det er alt jeg har tid og lyst til å få til. Anonymous poster hash: 119f2...c7c Dette Anonymous poster hash: e5a11...257
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #9 Skrevet 16. desember 2016 Dette Anonymous poster hash: e5a11...257 Jeg tror dere misforstår Hovedinnlegget mitt.fikk kontakt med denne venninnen etter vi flyttet til mannens hjemsted..vi bor derfor i samme by,har ikke flyttet bort fra hun. Anonymous poster hash: fec29...e58
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #10 Skrevet 16. desember 2016 Kanskje hun er misunnelig på deg? Anonymous poster hash: 2b5a8...031
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #11 Skrevet 16. desember 2016 Jeg hadde en slik venninne. Vi hadde kjent hverandre i 10 (!) år, på godt og vondt, og nærmest vokst opp sammen. Da jeg ble voksen, innså jeg at vårt vennskap fantes fordi JEG alltid tok initiativet. Mange ganger vi hadde planlagt ting, avlyste hun fordi det ene og andre kom i veien. Og da hadde ikke hun barn engang. Hun har ikke gjort meg noe direkte, men jeg orker rett og slett ikke å ha henne som "venninne" lenger, og dumpa henne i vår. Uten å si noe, jeg lot bare være å engasjere meg i henne og invitere henne til å gjøre ting. Ting gikk sin vante gang da, siden hun ALDRI tar initiativ. Ærlig talt så er det ikke særlig tap, hva er vitsen? Nei, jeg forventer ikke at mine venner skal ha kontakt med meg ukentlig og alltid møte opp, men når de ALDRI gjør det på eget initiativ, så blir jeg rett og slett sliten og føler meg lite verdsatt. Jeg har mange andre gode venner, og jeg vet at hun har få, fordi hun er som hun er. Hun mener nok ikke noe vondt med det, men jeg orker ikke bruke mye energi på dette vennskapet som bare gikk ut på at jeg ga og hun tok. Jeg har ikke savnet henne eller vennskapet Merkelig å si det i grunn, etter 10 år som venner, men det sier vel sitt det.. Dropp henne HI. Anonymous poster hash: d973d...b87
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #12 Skrevet 16. desember 2016 Kor gamle er tvillingane hennar? Det kan vere utruleg krevande med små tvillingar, kanskje ho rett og slett er utslitt, og ikkje orkar forholde seg til så mange akkurat no? Anonymous poster hash: 6c0fd...ac0
Anonym bruker Skrevet 17. desember 2016 #13 Skrevet 17. desember 2016 Jeg dumpet min venninne. Vi var veldig gode venner. Jeg fikk bare nok, hun baksnakket alltid andre, følte seg mye bedre enn de fleste. Satte folk i bås. Prøvde flere ganger å ta det opp med henne. Tilslutt holdt jeg meg bare unna. Anonymous poster hash: 7fe14...771
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå