Blir invitert bort kun av medlidenhet...

[Anonym bruker]

Det føles bare feil... Alt og alle planlegger koselig feiring til jul. Så spør de i en bisetning hva jeg skal, og jeg forteller som sant er at jeg ikke skal noe, for ungene skal feire hos faren sin i år. Det har jeg jo forsonet meg med. Så får jeg invitasjon i etterkant av samtalene at det er plass til meg også. Det er jo så klart koselig å få en invitasjon, men det føles helt feil. Jeg var ikke inkludert i første omgang, så å kun bli inkludert bare av medlidenhet, føles bare feil... Jeg blir sittende med en vond følelse av at jeg egentlig ikke var ønsket, og at jeg presser meg på... Det er ingen god følelse... Andre som sitter i samme situasjon?

 

 

Anonymous poster hash: 530a1...afb

[Anonym bruker]

Er det mulig at du tolker situasjonen feil? At de f.eks. antok at du skulle feire jul med barn og derfor ikke inviterte deg i første omgang? Og at de faktisk ønsker besøk av deg.  

Det er stor forskjell på å invitere en voksen dame og å invitere en voksen dame med flere barn.  

Anonymous poster hash: 5e619...fc0

[Mostly Harmless]

Jeg tenker du vinkler dette vel pessimistisk. Til vanlig har du vel vært opptatt i jula, slik de fleste andre er. Nå har situasjonen endret seg, og folk ser en mulighet som ikke var der tidligere til å feire med også deg.

Endret 15. desember 2016 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

Jeg tror du tenker helt feil.

 

De visste ikke at du skulle være alene, når de hørte det inviterte de deg. De inviterer deg jo fordi de ønsker å ha deg der, fordi de bryr seg om deg og ikke ønsker at du skal være alene. De hadde kanskje ikke invitert deg om du skulle vært sammen med barn, foreldre, søsken e.l. for de var ikke interessert i å ha alle dem på besøk, men deg vil de ha.

Anonymous poster hash: 65025...ddd

[Mumua]

Synes det blir litt dumt, de fleste antar nok at andre har planer og tenker derfor ikke over å invitere. Jeg hadde gjerne kommet om noen inviterte meg på den måten. Her blir jeg alene på julekvelden med ungene siden samboeren må på jobb, når en av mammaene i bhg hørte det inviterte hun oss dit på julaften og det vurderer jeg å benytte meg av. Føler ikke det er av medlidenhet fordi, jeg har selv invitert mange hit når jeg har hørt de skal feire alene, ikke bare for dem men fordi jeg synes det er stas jo flere vi er. Vi har feiret jul alene de siste 5 julene og det er utrolig stusslig føler jeg. Når ungene er lagt sitter jeg alene og det føles ikke riktig på julaften Sikker på de fleste inviterer fordi de synes det er koselig å være flere, ikke pga medlidenhet.

[Anonym bruker]

Tenk deg det andre veien.

 

Du snakker med en venninne om f.eks nyttårsaften, du antok hun skulle til søsteren sin og feire med storfamilien som hun pleier men så kommer det plutselig frem av hun skal være alene hjemme den kvelden. Ville ikke du da sagt "Men kom til meg da, det blir koselig, vi har plass til deg vi". 

 

Det er jo ikke sånn at du inviterer henne av medlidenhet, du trodde hun var opptatt og hadde derfor ikke tenkt tanken å invitere henne, men når de viste seg at hun ikke hadde noen planer åpnet det seg en mulighet for å invitere.

 

Du må heve haken litt og slutte se så ned på deg selv, opp med selvtilliten

Anonymous poster hash: 65025...ddd

[Ziva]

Dette vinkler du feil. De inviterte deg sikkert ikke fordi de trodde du var opptatt. Du er ledig og de ønsker at du kommer

[Anonym bruker]

Her er ene invitasjonen jeg fikk, og den kom 4 dager etter samtalen.

 

"Hei igjen. Har snakket litt sammen her nå, og du kan komme hit julaften, så slipper du sitte alene. Vi får alltids plass til en ekstra rundt bordet." (dette var da hele meldingen.

 

Føles virkelig ikke som en ekte invitasjon altså.

Dessuten har jeg hatt ungene annenhver jul i flere år nå. Det vet de jo (dette er altså min mor). Søsteren min, med mann og 2 barn blir invitert hver jul. Det samme gjør våre to brødre, men de har ikke familie ennå. Jeg og mine to barn blir aldri invitert. Det er første gang jeg faktisk får invitasjon nå i år. Det har ikke betydd noe de andre årene jeg har vært alene på julaften... Så ja, jeg blir nok ganske pessimistisk...

 

Anonymous poster hash: 530a1...afb

[Anonym bruker]

Her er ene invitasjonen jeg fikk, og den kom 4 dager etter samtalen.

 

"Hei igjen. Har snakket litt sammen her nå, og du kan komme hit julaften, så slipper du sitte alene. Vi får alltids plass til en ekstra rundt bordet." (dette var da hele meldingen.

 

Føles virkelig ikke som en ekte invitasjon altså.

Dessuten har jeg hatt ungene annenhver jul i flere år nå. Det vet de jo (dette er altså min mor). Søsteren min, med mann og 2 barn blir invitert hver jul. Det samme gjør våre to brødre, men de har ikke familie ennå. Jeg og mine to barn blir aldri invitert. Det er første gang jeg faktisk får invitasjon nå i år. Det har ikke betydd noe de andre årene jeg har vært alene på julaften... Så ja, jeg blir nok ganske pessimistisk...

 

Anonymous poster hash: 530a1...afb

Jøss, for en merkelig familie. Dere er fire søsken og tre av dem er invitert til jul hvert år, men deg må de snakke sammen og bli enige om å invitere før de sender deg en aller nådigst invitasjon? I en normaltfungerende familie ville du vært en helt naturlig del av selskapet hvert år, og ihvertfall de årene du ikke har ungene....

 

Skjønner at du er litt hårsår på det når du kommer fra en slik familie, er det uvennskap mellom dere?

 

Anonymous poster hash: 65025...ddd

[Mostly Harmless]

Her er ene invitasjonen jeg fikk, og den kom 4 dager etter samtalen.

 

"Hei igjen. Har snakket litt sammen her nå, og du kan komme hit julaften, så slipper du sitte alene. Vi får alltids plass til en ekstra rundt bordet." (dette var da hele meldingen.

 

Føles virkelig ikke som en ekte invitasjon altså.

Dessuten har jeg hatt ungene annenhver jul i flere år nå. Det vet de jo (dette er altså min mor). Søsteren min, med mann og 2 barn blir invitert hver jul. Det samme gjør våre to brødre, men de har ikke familie ennå. Jeg og mine to barn blir aldri invitert. Det er første gang jeg faktisk får invitasjon nå i år. Det har ikke betydd noe de andre årene jeg har vært alene på julaften... Så ja, jeg blir nok ganske pessimistisk...

 

Anonymous poster hash: 530a1...afb

Den situasjonen var litt spesiell, da. Skjønner om du synes den invitasjonen smaker litt av pliktfølelse når hun ikke har hatt problemer med å ekskludere deg ellers. Har du snakket med henne om forskjellsbehandlingen du har opplevd tidligere?

 

Du skrev invitasjon etter flere samtaler i åpningsinnlegget. Vil det si at noen andre også har invitert deg? Det kan i så fall være oppriktig ment. De fleste er ikke så avvisende som din mor.

Endret 15. desember 2016 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, er i samme situasjon. Jeg har ikke opplevd at noen ble glad og sa "Jammen om du ikke har andre planer kan du jo komme til oss! Det blir kjempehyggelig!". Det er hver gang "ja, hm, nei. Du kan jo komme til oss vet du. Vi kan jo ikke ha at du sitter alene i jula..."

Noen er mer ekte enn andre da, og jeg forventer ikke at andre folk skal endre på sine juleplater fordi jeg og mannen er skilt. Jeg har løst det ved å legge planer. Og jeg merker at enkelte blir litt letta når jeg sier at jeg har planer. De føler seg vel forpliktet til å tilby at jeg kan komme til dem selvom de egentlig ikke hadde tenkt det.

Det er flott at folk er villig til å åpne hjemmet sitt julekvelden for andre som er alene - men det er sant at de gjør det i alle fall delvis av medlidenhet - og kanskje litt fordi de ellers får dårlig samvittighet over ikke å gjøre det.

Det eneste botemiddel jeg vet om er å ta initiativet og legge egne planer. Da sparer man både seg selv og andre for en sosialt litt vanskelig situasjon.

 

Anonymous poster hash: b9921...c5f

[Anonym bruker]

Mamma har alltid forskjellsbehandlet... Jeg har en annen pappa enn de 3 andre, er eldst og oppvokst med mine søskens pappa og vår mor. Så fra jeg flyttet hjemmefra som 15åring(19år siden) har jeg jobbet iherdig for å klare å gi en blanke F i mammas oppførsel. Mamma er skilt fra mine søskens far, og har fått ny samboer. Han er mer inkluderende med meg. Men mamma er sjefen i huset, så hennes ord er loven...

Jeg hadde hun med til psykolog en gang, hvor han konfronterte henne ang denne forskjellsbehandlingen. Da bare fjøs hun av han og sa at jeg hadde jo tanter onkler og besteforeldre på min fars side som var glad i meg...

 

Så jeg er familiens sorte får, det har jeg vært siden jeg var liten. Og det har jeg på en måte forsonet meg med. Det er ikke noe uvennskap sånn sett, jeg bare blir ikke inkludert slik mine søsken gjør. Når vi først er samlet, er stemningen helt ok...

 

Men jeg merker jeg føler veldig på det som skjer nå... Julen vekker en del følelser fra før, og denne "medlidenhetsinvitasjonen" forsterker bare det jeg halve livet har jobbet med for å ikke føle på...

 

Anonymous poster hash: 530a1...afb

[Anonym bruker]

Kan jo legge til sms fra min "nye stefar" også, den er litt mindre uhyggelig(for min del), men gir likevel en bismak av medlidenhet..

 

"Hei på deg ☺️ Har snakket med din mor og håper du vil komme hit julaften! "

 

Som jeg skrev i forrige innlegg, er han mer inkluderende enn mamma... Slik jeg kjenner de, mistenker jeg at det er han som har tatt initiativ nå, og på en måte overtalt mamma...

 

Anonymous poster hash: 530a1...afb

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, er i samme situasjon. Jeg har ikke opplevd at noen ble glad og sa "Jammen om du ikke har andre planer kan du jo komme til oss! Det blir kjempehyggelig!". Det er hver gang "ja, hm, nei. Du kan jo komme til oss vet du. Vi kan jo ikke ha at du sitter alene i jula..."

Noen er mer ekte enn andre da, og jeg forventer ikke at andre folk skal endre på sine juleplater fordi jeg og mannen er skilt. Jeg har løst det ved å legge planer. Og jeg merker at enkelte blir litt letta når jeg sier at jeg har planer. De føler seg vel forpliktet til å tilby at jeg kan komme til dem selvom de egentlig ikke hadde tenkt det.

Det er flott at folk er villig til å åpne hjemmet sitt julekvelden for andre som er alene - men det er sant at de gjør det i alle fall delvis av medlidenhet - og kanskje litt fordi de ellers får dårlig samvittighet over ikke å gjøre det.

Det eneste botemiddel jeg vet om er å ta initiativet og legge egne planer. Da sparer man både seg selv og andre for en sosialt litt vanskelig situasjon.

 

Anonymous poster hash: b9921...c5f

Leit å høre at du har det slik du også... Jeg har jo laget planer på en måte. Å gjøre "ikke noe" liksom, siden barna mine skal bort. Tenkte å sette på en film og kose meg med litt ekstra. Ingen har brydd seg om det tidligere, det er som sagt først i år jeg får en halvhjertet, påtvunget (fra dems side) medlidenhetsinvitaajon... Hadde jeg bare vært inkludert fra første "planlegging" så, men det er jeg jo ikke. Og da føles det ikke godt å når den invitasjonen kommer i etterkant...

 

Anonymous poster hash: 530a1...afb

[Anonym bruker]

Jeg har ikke følt på dette. Men jeg har vært på motsatt side, hatt folk på julaften som har vært alene. Dvs når jeg bodde hos mamma og pappa. Hatt folk fra jobben til mamma som jobber juleaften og ikke har familie i byen, for hun er klar på at ingen skal sitte alene og hun inviterer fordi hun har lyst.

 

Men.... når det er nærmeste familie så skjønner jeg det du føler. Det skulle ha vært like naturlig at du er invitert som de andre søsknene dine.

 

Anonymous poster hash: c6cb6...f68

[Anonym bruker]

Den situasjonen var litt spesiell, da. Skjønner om du synes den invitasjonen smaker litt av pliktfølelse når hun ikke har hatt problemer med å ekskludere deg ellers. Har du snakket med henne om forskjellsbehandlingen du har opplevd tidligere?

 

Du skrev invitasjon etter flere samtaler i åpningsinnlegget. Vil det si at noen andre også har invitert deg? Det kan i så fall være oppriktig ment. De fleste er ikke så avvisende som din mor.

Den andre var fra min nye "stefar". Har skrevet om det i et annen svar her.

 

Anonymous poster hash: 530a1...afb

[Anonym bruker]

Når jeg leste første innlegget ditt tenkte jeg at du overreagerte voldomt. Men når jeg leser resten skjønner jeg jo at det ligger mye mer bak dette her. Og jeg forstår at du er lei deg og ikke føler deg inkludert 😢

Det er en forferdelig følelse selvom man er voksen. Jeg føler på det i min familie også, der min lillesøster blir skjemt bort økonomisk konstant. Jeg er alenemor med trang økonomi, og har aldri fått èn dritt.

Jeg vet ikke helt hva du skal gjøre, du kan jo dra og du har i hvert fall en stefar som bryr seg. Men det er forferdelig vondt å bli avvist av sin egen mor 😢 Alternativet er jo å feire jul alene, men det er kanskje mindre traumatisk enn å feire et sted du ikke føler deg velkommen?

 

Anonymous poster hash: f875f...1bf

[Anonym bruker]

Når jeg leste første innlegget ditt tenkte jeg at du overreagerte voldomt. Men når jeg leser resten skjønner jeg jo at det ligger mye mer bak dette her. Og jeg forstår at du er lei deg og ikke føler deg inkludert 😢

Det er en forferdelig følelse selvom man er voksen. Jeg føler på det i min familie også, der min lillesøster blir skjemt bort økonomisk konstant. Jeg er alenemor med trang økonomi, og har aldri fått èn dritt.

Jeg vet ikke helt hva du skal gjøre, du kan jo dra og du har i hvert fall en stefar som bryr seg. Men det er forferdelig vondt å bli avvist av sin egen mor 😢 Alternativet er jo å feire jul alene, men det er kanskje mindre traumatisk enn å feire et sted du ikke føler deg velkommen?

 

Anonymous poster hash: f875f...1bf

Sitter jeg alene hjemme, kan jeg ihvertfall gjøre ting som holder tankene unna alt rundt mamma, så sånn sett er det faktisk bedre ja... Jeg har takket pent nei og ønsket dem en god jul, og ingen av de har svart på det. Så egentlig har jeg lyst til å kutte kontakt fullstendig, for å skåne meg selv... Men da mister jeg søsknene mine også. De merker jo ikke noen forskjellsbehandling, og ser ikke saken fra min side i det hele tatt... Så de kommer til å følge mamma, og kutte ut meg de også...

 

Anonymous poster hash: 530a1...afb

[Nyttårs barn]

Oj for en spesiell familie HI.

Hev deg over det. Reagerer ikke søsknene dine på dette sier du, er de blinde?

[Anonym bruker]

Kan jo hende det blir hyggelig likevel? Å alltid ta ting i verste mening er bare ditt eget tap.

 

Anonymous poster hash: cc623...766