Egne foreldre - mer selvsentrerte med årene?

[Anonym bruker]

Hvordan er deres erfaringer?

 

Min mor er nå snart 62 år. Hun jobber halvt, og ellers stuller hun mye rundt hjemme. Jeg føler oftere og oftere når jeg snakker med henne, enten det er i telefonen eller når jeg er på besøk at hun skal fortelle meg hver minste detalj om hva hun bedriver tiden med (type vaske kjøleskapet, ryddet slik, vasket ditten og kjøpt julegave datten) og det er forsåvidt greit. Men hvis jeg prøver å fortelle noe om hvordan jeg har det, skifter hun tema tilbake til at hun skal på kjøpesenter neste dag og kjøpe lefser, eller at hun lurer på hva hun skal kjøpe i julegave til den og den.

 

Føler det har blitt mer og mer enveis kommunikasjon med årene. Så da lurer jeg på om det er vanlig? Faller man bare inn i en gamlis-boble med fokus på seg selv når man nærmer seg pensjonistalder, eller er det spesielt for moren min? 

Anonymous poster hash: 57d12...c13

[Anonym bruker]

Har observert det samme hos personer som (etter mange år, 10++) ender opp med å bli senile. Jeg går derfor rundt og innbiller meg at det er et veldig tidlig symptom på demens, men vet ikke om det stemmer.

 

Anonymous poster hash: f9cb1...25f

[Anonym bruker]

Har observert det samme hos personer som (etter mange år, 10++) ender opp med å bli senile. Jeg går derfor rundt og innbiller meg at det er et veldig tidlig symptom på demens, men vet ikke om det stemmer.

 

Anonymous poster hash: f9cb1...25f

Alle de gamle på min fars side blir demente, og ingen av de var merkbart selvsentrerte før de ble syke.

 

 

Anonymous poster hash: a9b2a...831

[Anonym bruker]

Sånn er både pappa og svigermor. Pappa hører dårlig og har høreapparat, når han bruker de er han ikke sånn. Svigermor derimot mener hun har perfekt hørsel, men det tror jeg ikke et sekund på. Hun mener alle andre damer mumler 😉 hun har ingen problemer med å høre mannen sin eller sønnene, men det har jaggu ikke de tre hus bortafor heller!

 

Anonymous poster hash: e443b...3ee

[Anonym bruker]

Nå er jeg "bare" 48, men med en datter på 30 sammenlignbar likevel. Jeg blir veldig fort sliten av det min datter snakker om, hun forteller selvsagt fra sitt liv, utfra det ståsted hun har nå. Jeg tror at grunnen til at jeg egentlig er litt uinteressert er at jeg HAR VÆRT der, har gjort meg ferdig med det hun fokuserer på. Jeg tar meg ofte selv i å kjede meg og blir utålmodig når jeg snakker med henne. Det samme gjelder andre på hennes alder, det er ikke så spennende å snakke med unge.

 

Anonymous poster hash: 180d0...275

[Anonym bruker]

Nå er jeg "bare" 48, men med en datter på 30 sammenlignbar likevel. Jeg blir veldig fort sliten av det min datter snakker om, hun forteller selvsagt fra sitt liv, utfra det ståsted hun har nå. Jeg tror at grunnen til at jeg egentlig er litt uinteressert er at jeg HAR VÆRT der, har gjort meg ferdig med det hun fokuserer på. Jeg tar meg ofte selv i å kjede meg og blir utålmodig når jeg snakker med henne. Det samme gjelder andre på hennes alder, det er ikke så spennende å snakke med unge.

 

Anonymous poster hash: 180d0...275

Unnskyld meg, men du høres ut som om du er 88, ikke 48

 

Anonymous poster hash: 45f60...299

[Anonym bruker]

Nå er jeg "bare" 48, men med en datter på 30 sammenlignbar likevel. Jeg blir veldig fort sliten av det min datter snakker om, hun forteller selvsagt fra sitt liv, utfra det ståsted hun har nå. Jeg tror at grunnen til at jeg egentlig er litt uinteressert er at jeg HAR VÆRT der, har gjort meg ferdig med det hun fokuserer på. Jeg tar meg ofte selv i å kjede meg og blir utålmodig når jeg snakker med henne. Det samme gjelder andre på hennes alder, det er ikke så spennende å snakke med unge.

 

Anonymous poster hash: 180d0...275

 

 

Wow. Og fordommene om tenåringsmødre bevares nok en dag.

 

Anonymous poster hash: 51453...b2f

[Anonym bruker]

 

Hvordan er deres erfaringer?

 

Min mor er nå snart 62 år. Hun jobber halvt, og ellers stuller hun mye rundt hjemme. Jeg føler oftere og oftere når jeg snakker med henne, enten det er i telefonen eller når jeg er på besøk at hun skal fortelle meg hver minste detalj om hva hun bedriver tiden med (type vaske kjøleskapet, ryddet slik, vasket ditten og kjøpt julegave datten) og det er forsåvidt greit. Men hvis jeg prøver å fortelle noe om hvordan jeg har det, skifter hun tema tilbake til at hun skal på kjøpesenter neste dag og kjøpe lefser, eller at hun lurer på hva hun skal kjøpe i julegave til den og den.

 

Føler det har blitt mer og mer enveis kommunikasjon med årene. Så da lurer jeg på om det er vanlig? Faller man bare inn i en gamlis-boble med fokus på seg selv når man nærmer seg pensjonistalder, eller er det spesielt for moren min?

 

Anonymous poster hash: 57d12...c13

Både mine foreldre, og svigers er sånn.. de spør lite , forteller mye🙄

 

Anonymous poster hash: 108cc...760

[Anonym bruker]

Tror det er en gamlis-greie ja. Ikke alle som blir sånn når de blir eldre selvfølgelig, men mange... Foreldrene mine er også sånn, de er 70, og sitter mer og mer fast i sine egne rutiner og sitt eget liv og mister liksom interessen for verden utenfor....

 

Anonymous poster hash: a7968...fec

[Anonym bruker]

 

Wow. Og fordommene om tenåringsmødre bevares nok en dag.

 

Anonymous poster hash: 51453...b2f

Vel. Jeg er 45 og var IKKE tenåringsmor da jeg fikk nr. 1. Han er 18 nå, og tro meg, noen ganger blir jeg gal av å høre ham snakke. Han kjeder vettet av meg fordi jeg rett og slett ikke eier interesse for wrestling, dataspill, eller sverd og smiteknikker fra samuraienes tid kontra vikingenes måte å herde stål på...

 

Men jeg hadde blitt svett av å høre folk fortelle om husvask og lefsekjøp også.

HI, dere må finne felles grunn å stå på. Og dere trenger ikke snakkes hver dag.

 

Anonymous poster hash: 8140f...2f0

[Fandens Oldemor]

Begge mine har nok blitt det, ja. De oser av kjedsomhet når jeg snakker, men forventer at jeg skal sitre av begeistring når jeg hører om hva klokka var sånn ca. da de hentet avisa, eller hva vennen/venninnen hadde på hjertet da de møttes tilfeldig på ICA. Jeg er nok høfligere enn dem, for jeg later i det minste som om det er helt ok å høre på.

[Anonym bruker]

Mine foreldre er ikke slik heldigvis. De er begge midt i 60årene. Men svigermor er sånn. Hun er veldig selvsentrert og snur et hvert tema over på å handle om seg selv. Veldig slitsomt 😣 hun er også veldig opptatt av å være tynn og ung, og lyver om at hun ikke har blitt grå enda på sine 70 år! Mens alle andre rundt ser jo at hun striper håret 😂

 

Anonymous poster hash: e3e56...251

[Anonym bruker]

Stemmer ikke på meg. Jeg er 31, og mine foreldre er begge under femti. De har tvert om blitt mer interessert i mitt liv og mitt ve og vel med årene, og spesielt etter jeg dikk egne barn. Vi har felles interesser og kan fint kose oss uten mine barn tilstedet. De er også svært hjelpsomme og gavmilde, mer enn de har vært tidligere.

 

Samtidig skal jeg innrømme at grunnen til at de ikke var sp altfor engasjerte i mitt ve og vel tidligere er nettopp fordi de var svært unge foreldre og var mer opptatt av eget liv da jeg var barn/ungdom. Det er klart det er litt spesielt å ha en 15 åring når man selv akkurat har rundet 30 år. Selv kan jeg ikke forestille meg hvordan det ville vært.

 

Anonymous poster hash: c3837...c84

[Blondzilla]

Moren min er også sånn. Hun er 64. Prater veldig mye om seg og sitt. Hypokonder er hun også.

[Anonym bruker]

De som har vært pensjonister i mer enn 3mnd har blitt slik.

 

De som jobber er ikke slik.

 

Er sikker på at det skyldes at hjernen blir sløvere av å bare gå hjemme. Jeg kjenner jeg blir lik i permisjonene mine.

 

Anonymous poster hash: 65d5c...af2

[Anonym bruker]

Jepp! Svigermor er sånn.

 

Det ble mye værre etter hun gikk av med pensjon. I tillegg har hun lite nettverk.

Det skjer rett og slett veldig lite i hennes liv, og dermed blir alle små ting og detaljer veldig viktige. Vi får vite alle detaljer om hvem hun evt har snakket med, hva de snakket om, hva hun har handlet, hvor land tid det tok, hva hun spiste til middag, hvor mye rester det ble, om restene kan spises i morgen osv osv osv. Har hun hatt besøk av noen, får vi vite alle detaljer om hva de gjorde, hva de snakket om, hva hun serverte, hva besøket fortalte...rett og slett en veldig detaljert fremstilling....

 

Anonymous poster hash: 9a38f...4b5

[Yellow Brick Road]

Nei. Langt i fra. Men nå synes jeg at det for det meste er interessant å snakke med folk uansett om de er 18 eller 90 . Og er det noen som jeg ikke synes det er så givende å snakke med, så har det med personlighet, interesser og sosial kompetanse å gjøre, ikke alder i seg selv.