Sønnen min i 2. sliter med skolearbeidet

[Anonym bruker]

Han har språkvansker, og rekning og lesing er vanskelig for ham. Mens vi med eldstemann fikk ekstra mattelekse da den ordinære ble for lett, sitter vi enda og terper på tallene 1-20 med yngstemann. I dag skulle han lage mattestykke selv (har iop), og svaret skulle bli 18. Han klarte selv å finne tall i dag, uten kuleramme, og lagte reknestykket 17+1=18. Og den gleden over skolearbeid har jeg aldri sett hos ham! Han syns selv han var kjempesmart, og den mestringsfølelsen han fikk gjorde meg skikkelig rørt! Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, kanskje bare lufte litt da det er uhyre vanskelig med vanskene hans, og bekymringene over at det skal utvikles lese-og skrivevansker, samt matematikkvansker, styrer store deler av vår hverdag. I dag ble derimot leksesituasjonen positiv, for første gang på halvannet år. Håper dette ble et lite gjennombrudd.

 

Anonymous poster hash: a5572...63e

[skinnfilla]

Synes det var smart tenkt! Han er løsningsorientert 👏🏻

[tvkrus]

Kjemepebra .

Har to med utfordringer å kjenner meg godt igjen.

Ikke gi opp jeg ser resutalt av all jobben nå men en av mine nå går i 9trinn å fikk nivå 5 på lesing og regning på nasjonal prøver.

Med den andre som er i 3 trinn har lang vei men gir ikke opp har allerede kommet langt.

[Anonym bruker]

Kjemepebra .

Har to med utfordringer å kjenner meg godt igjen.

Ikke gi opp jeg ser resutalt av all jobben nå men en av mine nå går i 9trinn å fikk nivå 5 på lesing og regning på nasjonal prøver.

Med den andre som er i 3 trinn har lang vei men gir ikke opp har allerede kommet langt.

Kjempebra!👏👏 Hardt arbeid lønner seg, selv om en sitter og river seg i håret innimellom😉

 

Anonymous poster hash: a5572...63e

[Anonym bruker]

Ene sønnen min har alltid hatt sen språkutvikling. Kunne knapt 10 ord da han var 2 år. Vi har jobba og jabba med ham. Alle lekser har vært et slit! Sittet og grått i skjul og vært fortvilet, for han klarer ikke konsentrere seg skikkelig om leksene. Det tar tid før ting går inn. Nå på ungdomstrinnet har han fått 4, 5 og 6 på flere prøver. Han sliter enda med skrivingen, men jeg som var sikkert på at han skulle få 2 i alle fag, har nå grått av glede over at all jobben vi har lagt ned har fungert. 

 

Skriver dette litt for å oppmuntre alle dere som har barn som har sen språkutvikling, og som sliter med lesing og skriving. Det nytter å jobbe med dem selv om det er veldig slitsomt i hverdagen. 

 

Klem til dere alle. Jeg vet hvor tøft det er...

Anonymous poster hash: 57aa9...45b

[Anonym bruker]

Så flink han er!! Det er så fantastisk og se hvor stolte de blir.

Har en på fem år med språkvansker og gruer meg til skolestart...

hvordan fungerer din sosialt og får han spesial undervisning med spes.ped?

 

Anonymous poster hash: 2c6c9...0b3

[Anonym bruker]

 

Ene sønnen min har alltid hatt sen språkutvikling. Kunne knapt 10 ord da han var 2 år. Vi har jobba og jabba med ham. Alle lekser har vært et slit! Sittet og grått i skjul og vært fortvilet, for han klarer ikke konsentrere seg skikkelig om leksene. Det tar tid før ting går inn. Nå på ungdomstrinnet har han fått 4, 5 og 6 på flere prøver. Han sliter enda med skrivingen, men jeg som var sikkert på at han skulle få 2 i alle fag, har nå grått av glede over at all jobben vi har lagt ned har fungert.

 

Skriver dette litt for å oppmuntre alle dere som har barn som har sen språkutvikling, og som sliter med lesing og skriving. Det nytter å jobbe med dem selv om det er veldig slitsomt i hverdagen.

 

Klem til dere alle. Jeg vet hvor tøft det er...

 

Anonymous poster hash: 57aa9...45b

Tusen takk for oppmuntrende ord💜 Mange tårer blir felt, fortvilelsen har vært stor, og gleden desto enda større når han opplever mestring, spesielt når han faktisk blir motivert til å gjøre leksene. For mye ligger der, det er lite utbytte av leksene dersom motivasjonen er fraværende. Takk!

 

 

Anonymous poster hash: a5572...63e

[Anonym bruker]

Så flink han er!! Det er så fantastisk og se hvor stolte de blir.

Har en på fem år med språkvansker og gruer meg til skolestart...

hvordan fungerer din sosialt og får han spesial undervisning med spes.ped?

 

Anonymous poster hash: 2c6c9...0b3

Han fungerer greit nok sosialt, men har ikke mange nære venner på fritiden. Det er litt sårt at ingen inviterer på besøk, men vi inviterer hjem og da koser de seg (bor slik at de helst må kjøres når de er så små). Derimot er han veldig sliten etter mange inntrykk på skolen og SFO, han er veldig sensitiv overfor mye lyd og bruker mye energi på å formulere seg, så han nyter å sitte alene og leke hjemme. Så han er ikke med på mange fritidsaktiviteter, og ønsker det ikke heller. Og sier selv når han vil være med noen, da prøver vi å invitere noen fra klassen.

 

Han får fire timer i uken med spesped der de trener både på begreper, og jobber med rekning/skriving og matte. Har i tillegg assistent de fleste skoletimene da han trenger veiledning og støtte til både fokus og utføring av det de jobber med. Lykke til med skolestart, husk at det fort kan gå bra! Men kjenner veldig til det å være bekymret!

 

Anonymous poster hash: a5572...63e

[Anonym bruker]

Han fungerer greit nok sosialt, men har ikke mange nære venner på fritiden. Det er litt sårt at ingen inviterer på besøk, men vi inviterer hjem og da koser de seg (bor slik at de helst må kjøres når de er så små). Derimot er han veldig sliten etter mange inntrykk på skolen og SFO, han er veldig sensitiv overfor mye lyd og bruker mye energi på å formulere seg, så han nyter å sitte alene og leke hjemme. Så han er ikke med på mange fritidsaktiviteter, og ønsker det ikke heller. Og sier selv når han vil være med noen, da prøver vi å invitere noen fra klassen.

 

Han får fire timer i uken med spesped der de trener både på begreper, og jobber med rekning/skriving og matte. Har i tillegg assistent de fleste skoletimene da han trenger veiledning og støtte til både fokus og utføring av det de jobber med. Lykke til med skolestart, husk at det fort kan gå bra! Men kjenner veldig til det å være bekymret!

 

Anonymous poster hash: a5572...63e

Takk for svar. Høres veldig ut som min gutt.

Mye bekymringer ja så da er det veldig hyggelig å høre noe positivt.

Her hadde barnehagen null erfaring med ssv og når jeg var på møte med skolen virket det ikke som de hadde så mye erfaring her heller... Føler alt er en kamp for å få nok hjelp.

 

Anonymous poster hash: 2c6c9...0b3

[Anonym bruker]

Du med 5 åringen, vurder å søk om utsatt skolestart. Hvertfall om han er født sendt på året. Kjenner 2 som har gjort det , de angrer ikke.

 

Anonymous poster hash: e002f...a2e

[Anonym bruker]

Du med 5 åringen, vurder å søk om utsatt skolestart. Hvertfall om han er født sendt på året. Kjenner 2 som har gjort det , de angrer ikke.

 

Anonymous poster hash: e002f...a2e

Jeg har vurdert det da han er desember barn, men skole, ppt og barnehagen anbefaler det ikke. De mener det kan stoppe utviklingen hans og at han ikke har noe mer å hente av 1 år til i barnehagen. De mente også at det var svært sjeldent at barn fikk utsatt skolestart.

Jeg er litt i villrede...

 

Anonymous poster hash: 2c6c9...0b3

[Anonym bruker]

Så fint å høre! All læring bygger på mestring. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 9e63a...a47

[Anonym bruker]

Jeg har vurdert det da han er desember barn, men skole, ppt og barnehagen anbefaler det ikke. De mener det kan stoppe utviklingen hans og at han ikke har noe mer å hente av 1 år til i barnehagen. De mente også at det var svært sjeldent at barn fikk utsatt skolestart.

Jeg er litt i villrede...

 

Anonymous poster hash: 2c6c9...0b3

Hvem leker han med og er han selv opptatt av skolestart neste år? Evt finnes det et tilbud i kommunen for han/andre som han? En slags delvis spesialklasse?

Jeg var stemor til et barn som nok burde ha ventet et år med skolestart. Har ligget etter i alle fag i alle år, også motorisk og sosialt. Nå på ungdomsskolen og valgt å vente med nytt språk.

Barna har behov for mestringsfølelse, jeg mener det er blitt for strengt med utsatt skolestart.

 

 

Anonymous poster hash: b8e32...ca5

[Anonym bruker]

Hvem leker han med og er han selv opptatt av skolestart neste år? Evt finnes det et tilbud i kommunen for han/andre som han? En slags delvis spesialklasse?

Jeg var stemor til et barn som nok burde ha ventet et år med skolestart. Har ligget etter i alle fag i alle år, også motorisk og sosialt. Nå på ungdomsskolen og valgt å vente med nytt språk.

Barna har behov for mestringsfølelse, jeg mener det er blitt for strengt med utsatt skolestart.

 

 

Anonymous poster hash: b8e32...ca5

Hvorfor skal en med språkvansker i en 'spesialklasse'? Jeg bare spør, for de med språkvansker er akkurat som alle andre, bare med litt ekstra utfordringer. Mener du at alle som såkalt ikke faller innenfor normalbegrepet (og det et ganske mange) ikke skal gå i en vanlig klasse? Og hva er normalt? Mye kan tilrettelegges innenfor klassens rammer, men det krever gode kunnskap både fra skolens side og lærerens side. Syns det er rart at det er så lite kunnskap om denne typen vanske med tanke på at det egentlig er ganske stor prosentandel som har den, men Rekner med PPT går inn og veiler skolen i både hvordan beskjeder blir gitt, visualisering av dagen, overganger og språktrening? En vokser ikke av seg vanskene med et ekstra år i barnehagen, og vet at det er vanskelig å få utsatt skolestart. Vi var inne på tanken om å søke, men slo det fra oss etter samtale med barnehagen og fagkyndige. Og er veldig glade for det den dag i dag. Vår gutt er en stor gutt, og blir ofte tatt for eldre enn hva han er. Med tanke på selvbildet hans så er vi veldig glade for at han går i lag med sitt årskull.

 

Anonymous poster hash: a5572...63e

[Anonym bruker]

Jeg har vurdert det da han er desember barn, men skole, ppt og barnehagen anbefaler det ikke. De mener det kan stoppe utviklingen hans og at han ikke har noe mer å hente av 1 år til i barnehagen. De mente også at det var svært sjeldent at barn fikk utsatt skolestart.

Jeg er litt i villrede...

 

Anonymous poster hash: 2c6c9...0b3

Samme opplevde jeg da jeg prøvde å få utsatt skolestart for mine premature tvillinger som lå langt under jevnaldrende - både kognitivt, motorisk, sosialt.

Heldigvis valgte jeg likevel å stå på mitt, og det har jeg aldri angret på. De er fortsatt blant de som sliter mest i klassen, og hadde de gått med de over tror jeg spranget hadde blitt så stort at det hadde vært vanskelig å finne fellesskap med de andre.

Jeg tror man får igjennom det man vil hvis man står på sitt og kjemper for det. Man må bare ta et valg og late som om man har en selvsikkerhet og overbevisning som man egentlig ikke har...

 

Anonymous poster hash: 8e3f3...6bc

[Anonym bruker]

Hvorfor skal en med språkvansker i en 'spesialklasse'? Jeg bare spør, for de med språkvansker er akkurat som alle andre, bare med litt ekstra utfordringer. Mener du at alle som såkalt ikke faller innenfor normalbegrepet (og det et ganske mange) ikke skal gå i en vanlig klasse? Og hva er normalt? Mye kan tilrettelegges innenfor klassens rammer, men det krever gode kunnskap både fra skolens side og lærerens side. Syns det er rart at det er så lite kunnskap om denne typen vanske med tanke på at det egentlig er ganske stor prosentandel som har den, men Rekner med PPT går inn og veiler skolen i både hvordan beskjeder blir gitt, visualisering av dagen, overganger og språktrening? En vokser ikke av seg vanskene med et ekstra år i barnehagen, og vet at det er vanskelig å få utsatt skolestart. Vi var inne på tanken om å søke, men slo det fra oss etter samtale med barnehagen og fagkyndige. Og er veldig glade for det den dag i dag. Vår gutt er en stor gutt, og blir ofte tatt for eldre enn hva han er. Med tanke på selvbildet hans så er vi veldig glade for at han går i lag med sitt årskull.

 

Anonymous poster hash: a5572...63e

Ja enig med deg her. Dette er læringsvansker som ikke vil gå over, og spesialklasse er helt uaktuelt da han er innenfor normalnivå ellers. Tilrettelegging må han ha uansett om han venter ett år. Jeg må bare stole på at ppt og skolen tilrettelegger på best mulig måte. Han er fullstendig klar over at han er skolegutt neste år og gleder seg.

 

Anonymous poster hash: 2c6c9...0b3

[vetra]

Takk Hi, for at du deler. Takk til dere andre også, som gir håp. Jeg har også en skolebegynner med språkvansker. Ligger våken på natten og bekymrer meg syk. Min fungerer godt sosialt, og kognitivt er han helt normalfungerende. Språklig kan han sammenlignes med en 3-4 Åring. Har også et barn til, som skårer optimalt i alle fag. Trengte så sårt å høre at det er flere av "oss"

[Anonym bruker]

Takk Hi, for at du deler. Takk til dere andre også, som gir håp. Jeg har også en skolebegynner med språkvansker. Ligger våken på natten og bekymrer meg syk. Min fungerer godt sosialt, og kognitivt er han helt normalfungerende. Språklig kan han sammenlignes med en 3-4 Åring. Har også et barn til, som skårer optimalt i alle fag. Trengte så sårt å høre at det er flere av "oss"

💜 Alltid godt å vite at det er flere i samme situasjon, og vite at alle er like bekymret for sine barn. Min lå også innenfor normalområdet på kognitive tester (ironien ligger i at noen av testene krever gode språklige ferdigheter), og ble kartlagt til å ligge på samme aldersnivå som din innen språk. Det de sa til meg, var at i den alderen så er det mye som skjer med språket, og det ser vi stemmer - det har vært stor forbedring på de siste to årene. Det er enda mye utydelig, selv om lydene er på plass. Spesielt når han er ivrig og har masse på hjertet. Han har også utrolig dårlig korttidsminne, og har store problemer med abstrakte begrep som dager, måneder etc. Men han får utvikle seg i sitt tempo - vi leser rim og regler hjemme, er språklig bevisste, leser bøker og støtter opp om leksene. I tillegg får han hjelp på skolen, så håper jeg bare at ting faller på plass. Lykke til med skolestarteren din, ha god dialog med skolen fra starten av!

 

Anonymous poster hash: a5572...63e

[Anonym bruker]

Så flink han er!! Det er så fantastisk og se hvor stolte de blir.

Har en på fem år med språkvansker og gruer meg til skolestart...

hvordan fungerer din sosialt og får han spesial undervisning med spes.ped?

 

Anonymous poster hash: 2c6c9...0b3

 

 

Hei du! 

For et år siden slet jeg med de samme bekymringene. Mitt barn lå 1 - 1 1/2 år etter normal språkutvikling da han begynte på skolen denne høsten. Og guri så bekymret jeg var, hadde helt vondt i magen de første ukene. 

 

Skolestart har gått kjempebra altså, over all forventning! Sosialt sliter han litt ettersom han har vanskeligheter med kommunikasjon, men han er "inne" i gruppa og har noen han leker litt med. Dette jobbes det masse med på skolen, så det vil forhåpentligvis komme seg. Av og til er han sjenert og vil ikke snakke, mens andre ganger kan han fint stoppe opp og stoppe med fremmede unger. Alt i alt syns jeg det går fint.

Skolen var klar over hans problemer før han begynte og har tilrettelagt så langt det har latt seg gjort siden oppstarten. Vi måtte ha ny sakkyndig vurdering fra ppt, men det gikk veldig raskt å få denne på plass og deretter vedtak fra skolen. Min har undervisning med spes.ped, men ikke med logoped. Han trenger å få på plass mer grunnleggende i språket før han går over på spesifikk trening med lyd. Han får dessuten oppfølging i timene pga konsentrasjon og veiledning sosialt. 

Kognitivt skårer han svært lav på tester siden de er veldig mye fokusert på språk, men på delene som ikke avhenger av språk skårer han langt over gjenomsnittet. Faglig sett går det til nå veldig bra. Leksene er et slit på grunn av konsentrasjonen og når ting blir vanskelig for ham nekter han å gjøre det. Det må mye oppmuntring og ros til for å gjennomføre hver dag, men den kampen tar vi. Til nå har han gjennomført hver eneste dag. Siden vi vet at barn med språkvansker ofte opplever lese og skrivevansker så har vi løpende dialog med kontaktlærer angående leksemengde og hvordan det står til faglig på skolen. 

 

Vi opplever en skole som stiller opp med alle ressurser de har, som virkelig vil det beste for barnet og som tilrettelegger til hans beste. Kontaktlærer og spes.ped på skolen har virkelig vært gull verdt. Vi har vært heldige med at de forstår ham og hva han behøver, og ut fra det har funnet måter å følge ham opp. Samtidig har vi en åpen dialog begge veier slik at begge parter vet at man kan ta kontakt om det skulle være noe. 

 

 

Anonymous poster hash: a4518...e6e

[Anonym bruker]

 

Hei du!

For et år siden slet jeg med de samme bekymringene. Mitt barn lå 1 - 1 1/2 år etter normal språkutvikling da han begynte på skolen denne høsten. Og guri så bekymret jeg var, hadde helt vondt i magen de første ukene.

 

Skolestart har gått kjempebra altså, over all forventning! Sosialt sliter han litt ettersom han har vanskeligheter med kommunikasjon, men han er "inne" i gruppa og har noen han leker litt med. Dette jobbes det masse med på skolen, så det vil forhåpentligvis komme seg. Av og til er han sjenert og vil ikke snakke, mens andre ganger kan han fint stoppe opp og stoppe med fremmede unger. Alt i alt syns jeg det går fint.

Skolen var klar over hans problemer før han begynte og har tilrettelagt så langt det har latt seg gjort siden oppstarten. Vi måtte ha ny sakkyndig vurdering fra ppt, men det gikk veldig raskt å få denne på plass og deretter vedtak fra skolen. Min har undervisning med spes.ped, men ikke med logoped. Han trenger å få på plass mer grunnleggende i språket før han går over på spesifikk trening med lyd. Han får dessuten oppfølging i timene pga konsentrasjon og veiledning sosialt.

Kognitivt skårer han svært lav på tester siden de er veldig mye fokusert på språk, men på delene som ikke avhenger av språk skårer han langt over gjenomsnittet. Faglig sett går det til nå veldig bra. Leksene er et slit på grunn av konsentrasjonen og når ting blir vanskelig for ham nekter han å gjøre det. Det må mye oppmuntring og ros til for å gjennomføre hver dag, men den kampen tar vi. Til nå har han gjennomført hver eneste dag. Siden vi vet at barn med språkvansker ofte opplever lese og skrivevansker så har vi løpende dialog med kontaktlærer angående leksemengde og hvordan det står til faglig på skolen.

 

Vi opplever en skole som stiller opp med alle ressurser de har, som virkelig vil det beste for barnet og som tilrettelegger til hans beste. Kontaktlærer og spes.ped på skolen har virkelig vært gull verdt. Vi har vært heldige med at de forstår ham og hva han behøver, og ut fra det har funnet måter å følge ham opp. Samtidig har vi en åpen dialog begge veier slik at begge parter vet at man kan ta kontakt om det skulle være noe.

 

 

Anonymous poster hash: a4518...e6e

Tusen takk for utfyllende svar. Det er ikke meningen å kuppe denne tråden men det er godt å lese andres positive erfaringer med språkvansker og skolestart.

 

 

Anonymous poster hash: 2c6c9...0b3