Læreren til barna tok selvmord

[Anonym bruker]

Hvordan bør man gå fram for å prate med barna om dette? Skolen har allerede gitt beskjed om at vedkommende valgte å ta livet sitt.

Anonymous poster hash: 226f3...01a

[Anonym bruker]

Oi, var ikke det litt spesielt?

 

Her tok mammaen til en av jentene i klassen til datteren min livet sitt, og da sa læreren at hun hadde tatt noen sterke medisiner men så hadde hun tatt for mange av dem og da døde hun.... Nå gikk de i 1.klasse da, så jeg følte ikke for å utbrodere til min datter at hun hadde tatt for mange med vilje.

 

Hva sier helsesøster på skolen da, burde det ikke være en kriseplan og samtaler på skolen, hjelp til dere foresatte om hvordan det skal håndteres og snakkes om? Tror jeg ville hørt med helsesøster for råd jeg altså.

 

Jeg husker fremdeles at min lærerinne døde av kreft da vi gikk i 4.klasse, vi var jo så glad i henne og det var helt grusomt. Vi snakket mye om det på skolen, med den nye læreren og helsesøster, pluss at vi snakket om det hjemme. Men her var det naturlig sykdom da, og ikke selvmord.

Anonymous poster hash: 2eac5...7c0

[Anonym bruker]

Faren til en på skolen her tok livet sitt. Siden barna hadde fått vite at det var selvmord forklarte vi at han var syk og ikke fikk nok/tidlig nok hjelp.

 

Anonymous poster hash: d5997...600

[Anonym bruker]

Har ikke skolen noen plan for å følge opp barna?

I slike tilfeller kalles ofte fagpersoner inn. Om dere ikke har fått annen oppfølging/informasjon fra skolen enn at læreren har tatt livet sitt, da synes jeg dere skal ta kontakt med skoleledelsen eller de som har ansvar for skolene i kommunen. Ta også kontakt med helsesøster på skolen. Om barna har fått vite at læreren tok livet sitt så må skolen følge opp!

 

Håper familien til læreren har godkjent at skolen går ut med årsaken til dødsfallet. Og at familien får den støtten de trenger <3

Anonymous poster hash: 96d89...041

[Anonym bruker]

Er lærer og har vært i den situasjonen der en av foreldrene tok dette valget. Selvmordsteamet kom på skolen og var til støtte for elever og lærere, vi ble oppfordret il å fortelle og være åpne, ikke skjule noe. Vi snakket også om at dette var sykdom på linje med kreft og andre sykdommer. De ulike teamene innen psykisk helse anbefaler å være ærlige, si hva som har skjedd, og ikke lage tabuer, men la barna tenke og dele slik de gjør. Nå er ofte barna til den som er død ikke tilstede de første dagene etter en slik hendelse, så det blir jo for å forklare for medelever, og i varierende grad. Alle m bli informert, men elever i samme klasse får ekstra tiltak og elever på samme trinn får også litt mer enn resten av skolen. Det er vanlig at lærerne som skal håndtere situasjonen får veiledning. 

 

Dette er min erfaring, har opplevd dødsfall blant foreldre, ulike årsaker. Det er nok ikke likt i alle kommuner og på alle skoler. Men håper et team innen psykisk helsearbeid er inne i bildet og veileder skolen og hjelper til med å utforme informasjonen som skal gis hjem til medelevers foreldre. 

Anonymous poster hash: 7770e...f26

[Anonym bruker]

Hvorfor forteller de at det var selvmord? Holder det ikke med å si at hun var syk og døde??

 

Anonymous poster hash: fed57...601

[Anonym bruker]

Hvorfor forteller de at det var selvmord? Holder det ikke med å si at hun var syk og døde??

 

Anonymous poster hash: fed57...601

Det hadde nok stilt enda fler spørsmålstegn. Vedkommende var ung, og var på skolen som normalt i går. Det er klart at elevene også ville ha lurt på hva som skjedde om de ikke fortalte sannheten. 

 

Anonymous poster hash: 226f3...01a

[Iiiiik]

Hvorfor forteller de at det var selvmord? Holder det ikke med å si at hun var syk og døde??

 

Anonymous poster hash: fed57...601

Kanskje fordi hun har fremstått som frisk for elevene?

 

HI - jeg ville nok sagt til barnet mitt at Petter kjente at han ikke orket å leve lenger, og derfor tok han livet sitt. "Noen ganger kan man bli så full av vonde tanker, og tro at det ikke kommer til å bli bedre og at ingen kan hjelpe. Hvis man er så trist inni seg, og ikke synes at noe er bra, da er man syk og klarer ikke å huske at man er glad i noen, at noen er glad i deg, og man klarer ikke å huske det som er bra og at man gleder seg til noe".

 

Et av mine barn opplevde at en klassekamerat tok livet sitt, mens de fortsatt gikk på barneskolen. Da snakket vi i tillegg mye om at barnet ikke skulle ha dårlig samvittighet for krangler og uenigheter fra flere år tilbake.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er rar skolen ikke har fått kriseteam på skolen for å snakke med elever og foreldre.

 

Lærer til ene barnet mitt ble syk, fikk kreft og var lenge borte. Sluttet som klassekontakt for klassen, men kom tilbake som ekstra resurs når hun var i form til det. Ett år etter hun ble syk døde hun, da stilte skolen opp masse iforhold til ungene. Ingen kriseteam, da ungene var godt forberedt på dette, men ekstra lærere, rektor og helsesøstere var lenge sammen med de. For å hjelpe de ungene som syns dette var vanskelig der og da, men også de som slet etter en stund.

 

Når jeg gikk på ungdomskolen tok en av søsknene til en elev livet av seg, da var det kriseteam på skolen ganske lenge. De var mest i klassen der broren gikk, men de gikk rundt på skolen og var innom alle. For på en skole og i ett nørmiljø kjenner mange til han på en eller annen måte. Bare hvordan andre skal møte denne eleven i gangen kan vøre vanskelig for noen. Så bra de var der, selv om de ikke trengte seg på.

 

Jeg syns du bør snakke med skolen om hva de sier og hva de gjør, for jeg som foreldre kjenner meg bedre rustet til på møte mitt barns spm og sorg når jeg vet litt om hva de får informasjon om på skolen. For unger spør om mye rart, og da er det lurt p kunne gi samme svar som skolen ahr gitt,

 

Anonymous poster hash: af29e...85b

[Anonym bruker]

Hei!

Vi har nok barn i samme klasse, og jeg vet ikke hva du har fått av informasjon. Jeg personlig synes de har vært ryddige og lagt en fin plan på hvordan de skal håndtere denne saken. Hele samfunnet er i sjokk over denne hendelsen, og det er mange berørte. Barna kom til skolen som normalt idag, og helsesøster var satt inn for å informere om hendelsen. Kriseteam og psykososialt team har også vært tilgjengelig. Det ble allerede i går lagt en plan for hvordan dette skulle legges frem, og med tanke på omstendighetene synes jeg de har gjort en fin jobb. Klart det er hardt og brutalt å fortelle til ungdommer at en lærer som de alle forguder så høyt har valgt å ta sitt eget liv. Vi vil jo gjerne beskytte barna våre mot slik informasjon, for det er virkelig smertefullt.

 

Kirken var også åpen i ettermiddag, så synes kommunen har kommet med et greit tilbud.

 

Jeg tror at vi som foreldre nå må stå sammen og hjelpe barna på veien. La dem prate og fortelle. Det viktigste vi gjør er å være ærlige og lytte. La dem stille spørsmål. Det er ikke alltid vi har noe godt svar til dem, men vi viser at vi er tilstede og erkjenner sorgen deres. Datteren min er sønderknust, men jeg tenker at dette er også en av våre oppgaver som forelder å ta hånd om. Vi kan kontakte helsesøster på skolen for å få råd og veiledning om hvordan vi skal prate med barna om dette. Akkurat det med døden er et sårt og vanskelig tema. 

Klart det er vanskelig å vite hva som er "rett" å gjøre i en situasjon som denne. Vi har også vært rådville, og vil beskytte datteren vår for slik informasjon. Jeg regner med det vil ta lang tid for dem å komme over sorgen, men vi må rett og slett bare være til stede. De har nok en lang sorgprosess foran seg, men jeg kjenner jeg er glad de er en klasse og har hverandre i denne situasjonen. Det finnes absolutt ingen!!! lærere som kan erstatte han, men de har vært heldige den studen de fikk. Datteren min har ihvertfall vokst mye, og funnet tilbake gleden med å gå på skolen på grunn av han. Han har gitt henne mot, sett henne og skoleresultatene hennes har økt betraktelig. Fag hun hatet som pesten tidligere, elsker hun nå. 

Jeg synes meldingen vi fikk fra skolen var ryddig og ærlig. Helsesøster, kriseteam og psykososialt team ble satt inn på ungdomsskolen idag. Jeg synes det er et godt tilbud. Noe mer akkurat nå er vel ikke så lett å gjøre noe med, bortsett fra å være tilstede. 

 

Sender over en varm klem til deg! Jeg vet at du greier dette bra- for det er en super klasse og ei super foreldregruppe!

Anonymous poster hash: 2b1c7...f41

[Anonym bruker]

 

Hei!

 

Vi har nok barn i samme klasse, og jeg vet ikke hva du har fått av informasjon. Jeg personlig synes de har vært ryddige og lagt en fin plan på hvordan de skal håndtere denne saken. Hele samfunnet er i sjokk over denne hendelsen, og det er mange berørte. Barna kom til skolen som normalt idag, og helsesøster var satt inn for å informere om hendelsen. Kriseteam og psykososialt team har også vært tilgjengelig. Det ble allerede i går lagt en plan for hvordan dette skulle legges frem, og med tanke på omstendighetene synes jeg de har gjort en fin jobb. Klart det er hardt og brutalt å fortelle til ungdommer at en lærer som de alle forguder så høyt har valgt å ta sitt eget liv. Vi vil jo gjerne beskytte barna våre mot slik informasjon, for det er virkelig smertefullt.

 

Kirken var også åpen i ettermiddag, så synes kommunen har kommet med et greit tilbud.

 

Jeg tror at vi som foreldre nå må stå sammen og hjelpe barna på veien. La dem prate og fortelle. Det viktigste vi gjør er å være ærlige og lytte. La dem stille spørsmål. Det er ikke alltid vi har noe godt svar til dem, men vi viser at vi er tilstede og erkjenner sorgen deres. Datteren min er sønderknust, men jeg tenker at dette er også en av våre oppgaver som forelder å ta hånd om. Vi kan kontakte helsesøster på skolen for å få råd og veiledning om hvordan vi skal prate med barna om dette. Akkurat det med døden er et sårt og vanskelig tema.

 

Klart det er vanskelig å vite hva som er "rett" å gjøre i en situasjon som denne. Vi har også vært rådville, og vil beskytte datteren vår for slik informasjon. Jeg regner med det vil ta lang tid for dem å komme over sorgen, men vi må rett og slett bare være til stede. De har nok en lang sorgprosess foran seg, men jeg kjenner jeg er glad de er en klasse og har hverandre i denne situasjonen. Det finnes absolutt ingen!!! lærere som kan erstatte han, men de har vært heldige den studen de fikk. Datteren min har ihvertfall vokst mye, og funnet tilbake gleden med å gå på skolen på grunn av han. Han har gitt henne mot, sett henne og skoleresultatene hennes har økt betraktelig. Fag hun hatet som pesten tidligere, elsker hun nå.

Jeg synes meldingen vi fikk fra skolen var ryddig og ærlig. Helsesøster, kriseteam og psykososialt team ble satt inn på ungdomsskolen idag. Jeg synes det er et godt tilbud. Noe mer akkurat nå er vel ikke så lett å gjøre noe med, bortsett fra å være tilstede.

 

Sender over en varm klem til deg! Jeg vet at du greier dette bra- for det er en super klasse og ei super foreldregruppe!

 

Anonymous poster hash: 2b1c7...f41

Det var veldig fint skrevet.

Tårene triller i full fart når jeg leser det du har skrevet,for han var læreren min gjennom 3 år og treneren min.

Følte det på akkurat samme måte som du beskriver det at din datter hadde det med han som lærer,en fantastisk mann❤️

 

 

Anonymous poster hash: f9e2e...425

[Anonym bruker]

Det var veldig fint skrevet.

Tårene triller i full fart når jeg leser det du har skrevet,for han var læreren min gjennom 3 år og treneren min.

Følte det på akkurat samme måte som du beskriver det at din datter hadde det med han som lærer,en fantastisk mann❤️

 

 

Anonymous poster hash: f9e2e...425

 

Helt enig, dette var veldig fint skrevet. 

 

Jeg hadde også han som lærer, og når jeg tenker tilbake på tiden jeg gikk på ungdomsskolen har jeg så  ufattelig mange gode minner. Jeg vet ikke hvor jeg ville stått idag, hvis det ikke var for den hjelpa han ga meg på veien. Ikke bare med skolearbeid, men han så meg som person- og ikke bare en elev. Han var virkelig elevenes venn, passe streng og passe "gal" til å finne på sprell og morsomme ting til å bedre miljøet i klassen. Har aldri opplevd å gå i en klasse som har vært så sammensveiset. 

 

Jeg blir så trist når jeg tenker på at en person som har gitt så mye av seg selv til alle rundt seg, kan ha det så vondt selv. Eller at andre kan gjøre en person så vondt, uten å tenke over hvilke konsekvenser det kan gi. Det er så ufattelig.

Dette er virkelig en tragedie for hele samfunnet og et stort tap!

 

Anonymous poster hash: 9494e...e94

[Anonym bruker]

Hvorfor forteller de at det var selvmord? Holder det ikke med å si at hun var syk og døde??

 

Anonymous poster hash: fed57...601

Hvorfor skulle man ikke si det var selvmord?

 

Anonymous poster hash: 00346...f7b

[Anonym bruker]

Det er ikke riktig å klandre noen andre når en voksen person velger å avslutte livet sitt fordi en rekke "tabber" som har bygd seg opp over tid tipper over.

 

Kan dere tenke dere til hvordan denne personen som får "skylden" for at begeret rant over hos noen andre har det? Denne personen hadde nok aldri ønsket å gjøre h*n vondt på noen måte, og så ender det med et selvmord..

 

Ikke skyld på noen, et selvmord er noe man står inne for helt selv.

 

Anonymous poster hash: bb868...105

[Anonym bruker]

Jeg er for at man alltid er åpen og ærlig, men prøver å tilpasse kommunikasjonen til barn og ungdom. Det er dessverre ikke alt i livet, eller andres valg, som kan forstås. Og det fins psykiske sykdommer og lidelser. Og det fins folk som har det så vondt inni seg, som tar sitt eget liv. Vi bør ikke tie om sånt, vi bør snakke om det!

Det er fryktelig trist da, men til og med små barn skjønner når sannheten blir dysset ned.

 

Anonymous poster hash: 2d1fb...95d

[Anonym bruker]

Hvorfor forteller de at det var selvmord? Holder det ikke med å si at hun var syk og døde??

 

Anonymous poster hash: fed57...601

Oi! Hva er det du sier?? 🙈 man må være ærlige ikke lage et større tabu enn det allerede er

 

Anonymous poster hash: ff95a...c0e

[Modesty Blaise.]

Tråden er moderert for spekulasjoner og innlegg som kan identifisere personen. Fint om dere holder dere til å diskutere skolens rolle i dette, ikke detaljer rundt selve hendelsen.

MB, moderator.