"Samsoving" med mannen...

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som ikke klarer å sove inntil meg/i skje, og det gjør meg faktisk trist. Jeg elsker å sove inntil en partner, kjenne varmen fra den andre og armene som holder rundt meg.

Jeg hadde ikke trengt å ha det slik hver natt, noen ganger trenger man litt space - det gjør jeg også. Men med samboer kan vi aldri ligge inntil hverandre, ikke engang når vi er på romantisk helgetur bare vi to. I tillegg sover han med ørepropper så han ikke skal bli forstyrret av lyder (inkludert lyder fra meg, tror jeg), og han pakker seg sammen i sin ende av sengen med god avstand til meg. Merker at han blir urolig hvis jeg kommer for nærme/er borti han.

Synes dette er ganske ensomt og stusselig, for å være ærlig, er sikker på at vi kommer til å ende opp på forskjellige rom. Vi sover allerede nå mange netter på forskjellige rom fordi han blir forstyrret av at minstemann kommer inn om natten.

Er nesten så dette går på følelsene løs..

Noen som har erfaringer, tanker, føler det på samme måte som enten meg eller mannen?

 

Anonymous poster hash: 759da...39c

[Anonym bruker]

Har du snakket med mannen om dette? Jeg liker å være nær mannen når vi legger oss, han kunne gjerne sovnet sånn, men jeg trekker meg bort når jeg skal sove. Da klarer jeg ikke å sove i skje feks. Det hender vi sovner i armene på hverandre, men sjeldent, legger oss som regel "til rette på hver vår kant" når vi skal sove.

 

Men den nærheten før vi sovner er viktig! Snakk med mannen din.

 

Anonymous poster hash: 53363...13d

[Anonym bruker]

Har du snakket med mannen om dette? Jeg liker å være nær mannen når vi legger oss, han kunne gjerne sovnet sånn, men jeg trekker meg bort når jeg skal sove. Da klarer jeg ikke å sove i skje feks. Det hender vi sovner i armene på hverandre, men sjeldent, legger oss som regel "til rette på hver vår kant" når vi skal sove.

 

Men den nærheten før vi sovner er viktig! Snakk med mannen din.

 

Anonymous poster hash: 53363...13d

Takk for svar

Ja, har snakket om det flere ganger og jeg vet han synes det er kjipt at han ikke "får det til".

Joda, vi kan kose om kvelden og det er hyggelig. Savner likevel å noen ganger kunne få den andre biten...

 

 

Anonymous poster hash: 88798...910

[Anonym bruker]

Jeg er også slik. Liker ikke og ha min plass i sengen.

De eneste jeg tillater og ligge inntil meg er barna. Sover da ekstremt dårlig. Men er de syke eller våkner av mareritt syns de det er godt og ligge inntil meg.

 

Mannen min godtar det heldigvis. Han er som deg og kunne gjerne ligget nær meg.

Har vært sammen i 11 år og det har heldigvis ikke ødelagt hans følelser for meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 941f4...a87

[Anonym bruker]

Hos oss er det motsatt. Mannen vil sove sammen, jeg klarer rett og slett ikke det. Koser fra oss før vi sovner😃 Jeg klarte ikke å sove inntil han når vi var ung og nyforelsket heller...

 

Anonymous poster hash: 40734...c9e

[Anonym bruker]

Har det som mannen din. Sover med ørepropper, klarer ikke å ligge for tett, det blir varmt, klamt og forstyrrende.

 

Vi løste det ved å ligge i skje før vi sovner, og så kunne jeg snike meg vekk når han var i ferd med å sovne.

 

Anonymous poster hash: 152a2...9b3

[Anonym bruker]

Skulle stå at jeg liker og ha min plass i sengen for meg selv 😁

 

Sover faktisk best når jeg er helt alene i sengen.

 

Anonymous poster hash: 941f4...a87

[Anonym bruker]

Takk for svar alle, ser at dette er vanlig og det er vel ikke så rart. Bare så dumt at vi er motpoler på det området, og at jeg ikke klarer å synes det er greit.

Godtar det selvfølgelig uten å bli sur eller anklagende altså, men synes bare det er så kjipt å tenke på at jeg aldri skal få oppleve det igjen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 88798...910

[Anonym bruker]

Jeg er akkurat som mannen din. Må ha ørepropper og ro for å sovne. Sover dårlig om han beveger seg eller snorker. Det betyr ikke at jeg ikke elsker mannen min, for det gjør jeg. Vi koser oss sammen før leggetid i steden for når det er tid for søvn. Vi skaper også nærhet med klemmer og massasje osv. Men når jeg skal sove drømmer jeg om et lydisolert rom for meg selv 😊😊

 

 

Anonymous poster hash: cb388...289

[Gjest 5 andre]

Så lenge han kan kose litt før dere skal sove, tenker jeg det må være greit. Natta er til for å lade, og da er det viktig at man kan gjøre nettopp dette. Det er jo ikke personlig, og så lenge dere har nærhet ellers så er det jo ikke så ille, tross alt? 😉☺️

[Anonym bruker]

Vi kan ligge oppå hverandre i 10 min, så må vi snu oss 😂

 

Anonymous poster hash: b26e2...10e

[Anonym bruker]

Er også som mannen din.

 

Anonymous poster hash: 4e0bf...4f0

[Mamma_til_2]

Jeg er slik og det er ikke for og være grusom eller vanskelig jeg får klaustrofobi, blir kjempevarm og så starter jeg og klø alt dette ila 1 min.

[Anonym bruker]

Er som mannen din. Vi sover fortsatt på samme soverom etter 15 år, men ikke inntil hverandre.

 

Anonymous poster hash: 16258...203

[Anonym bruker]

Kjøp en hund som du kan ligge inntil i senga. Det er varmt, trygt og koselig :-)

Anonymous poster hash: 63774...b6f

[Blondzilla]

Jeg er som mannen din. Sover også best på eget rom.

[Anonym bruker]

Jeg er også som mannen din. Jeg koser gjerne, holder hånd, stryker og snakker sammen før vi skal sove, men når jeg skal sove må jeg være i fred. Mannen har sikker minst en halv grad høyere kroppstemperatur enn meg så det er som å sove inntil en varmeovn, varmt og svett. Jeg får helt hetta

 

Jeg kan tåle en unge inntil meg om de våkner om natta og kommer, men da sover jeg også ekstremt dårlig og er langt fra uthvilt om morgenen.

 

Det er viktigere med en frisk og uthvilt partner på dagtid enn å sove i skje om natta håper jeg...

 

Jeg har vært sammen med mannen min i 19 år, delt seng i 17 av dem, så han har ikke sluttet å være glad i meg selv om han må over på sin halvdel når vi skal sove heldigvis.

Anonymous poster hash: c3a0e...37f

[Anonym bruker]

Her også koser vi fra oss før vi legger oss. 

Dette er en av de tingene hvor jeg trur du bare må akseptere at du kan ikke få alt du vil her i livet. Javel, så får du aldri oppleve det igjen - synd. Jeg skjønner at det er et savn. Og så går du videre. 

 

Vi har alle ting vi har opplevd med tidligere kjærester etc som om vi kunne satt sammen drømmemannen så hadde det blitt perfekt, enten være seg seksuelle ting, perfekte svigermødre, gode matretter eller osv etc. Å henge seg for mye opp i slike ting er bare ødeleggende. 

 

 

Anonymous poster hash: 1b766...c15

[the amazing spidermamma]

Vi gjør også fra oss samsovinga før vi sover. Slitsomt og svett å ligge klistret inntil den andre i timesvis. Og hver gang man snur seg forstyrrer du den andre...

 

Så jeg skjønner veldig godt mannen din. Man trenger ikke å være mindre glad i noen for det!

[Anonym bruker]

Jeg er også sånn. Jeg må være fri til å snu og vende påeg foe å få sove,skifter stilling mange ganger før jeg endelig får sove. Om jeg da skulle ligget inntil mannen hadde jeg fått helt klaustrofobi.

 

Jeg tenker at dette er noe du må akseptere og respektere rett og slett hi. Det er jo ikke noe han har valgt selv, det er noe fysisk. Det er vel viktigere at alle får sove enn at du skal ligge inntil han når du sover?

 

Vi ender også opp på hvert vårt rom innimellom. Enten legger jeg med der fordi han snorker, han legger seg der om minsta har lagt seg med meg før han legger seg eller om en av oss er syke. Akkurat hvor og hvordan vi sover ser jeg på som en mikroskopisk del av forholdet

 

Anonymous poster hash: 90a4f...5fc

[Anonym bruker]

Jeg har aldri klart å sovne når jeg ligger inntill noen så er gla for at samboer ikke er sånn som skal spoone

 

Men jeg skulle ønske at jeg fikk mer klemmer og kos i våken tilstand :/ Han er veldig fantastisk ellers!

 

Anonymous poster hash: e8f0d...dab

[Anonym bruker]

 

Her også koser vi fra oss før vi legger oss.

 

Dette er en av de tingene hvor jeg trur du bare må akseptere at du kan ikke få alt du vil her i livet. Javel, så får du aldri oppleve det igjen - synd. Jeg skjønner at det er et savn. Og så går du videre.

 

Vi har alle ting vi har opplevd med tidligere kjærester etc som om vi kunne satt sammen drømmemannen så hadde det blitt perfekt, enten være seg seksuelle ting, perfekte svigermødre, gode matretter eller osv etc. Å henge seg for mye opp i slike ting er bare ødeleggende.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1b766...c15

Du har rett i det, at man skulle man kunne ta litt herfra og litt derfra før å få drømmemannen

Joda, jeg lever greit med det, er bare et savn noen ganger - feks når vi har tid for oss selv vekk fra unger.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 88798...910