Andreklassingen min er så "borte-vekk"

[Anonym bruker]

Hun er ifølge læreren flink til å følge med i timene, deltar aktivt og både jeg og læreren ser at hun er ganske smart og lærer kjapt. Men hun er så innmari vimsete! Kommer for sent inn til timene, bruker lang tid på tull og fjas, går saktere enn en skilpadde, går vanskelige omveier osv. Er ofte vanskelig å få kontakt med. Må rope høyt og lenge til tider før jeg får noen reaksjon. Svar på det jeg lurer på får jeg sjeldent, kun et forvirret blikk før hun vender tilbake til sin egen verden.

Hun bruker mye tid på å lete. Slenger alt fra seg over alt, hele tiden og finner det aldri igjen selv om det er rett foran nesa hennes. Hun blir frustrert når jeg prøver å ha en samtale med henne for hun klarer ikke å følge med. Hun er utrolig treig å få ut døra om morgenen for beskjedene må gjentas minst 10 ganger. Bare det å få på seg buksa tar en evighet hvor jeg flere ganger må minne henne på å bli ferdig.

Blir så frustrert! Både hørsel og syn er testet og er bra. Kan det være ADHD?

 

Anonymous poster hash: 3e7cf...0f9

[Anonym bruker]

Min andreklassing er også litt sånn. Alltid vært sånn egentlig. Han hadde lagt igjen hodet sitt om det ikke hadde sittet fast.

 

Men jeg har aldri tenkt i banene ADHD.

 

Han er en kunstnertype som lever litt i sin egen verden.

 

Anonymous poster hash: 4c8f3...890

[Anonym bruker]

Jeg var også sånn og har adhd (add). Levde fint med det i barndommen og ble aldri diagnostisert da selv om mine foreldre visste at jeg hadde adhd (de jobber i hab.tjenesten). Verre ble det da jeg nærmet meg voksen og ikke klarte å henge med i samtaler, glemte alt mulig - ja helt bortreist. Men jeg ville ikke være bortreist og "fjern". Jeg brukte så mye tid og krefter på å holde orden i topplokket. Da mener jeg ikke psykisk, men struktur, fokus og orden. En ting er  barneskolen.. Videregående, studier og jobb er noe helt annet. Det blir stilt helt andre krav til deg.

Fikk nytt liv etter jeg begynte på medisiner.

 

Med det sagt så er veldig mange 2. klassinger distre og ukonsentrerte uten at det ligger noen diagnose bak Jeg hadde også flere symptomer. Utagerte eller opponerte aldri ute blant folk og var godt likt av alle. Både barn og voksne. men jeg var ikke lett å ha med å gjøre hjemme. Tok ut all frustrasjon hjemme. Jeg ble fort glad, veldig glad, men jeg ble også fort skuffet - veldig skuffet. Ting måtte skje NÅ. Kjedelige ting, som å pusse tenner og rydde rommet måtte jeg bli påminnet om HVER dag. Hverdagslige rutiner festet seg liksom aldri. Jeg hadde et stort sosialt behov og klarte ikke leke alene. 

 

Så glemsomhet alene betyr ikke adhd. Vi er jo alle forskjellig og synes kanskje den firkanten alle liksom skal passe inn i er ganske mye for liten. Har selv en rar liten kunstnersjel i hus som ikke har et snev av adhd, men hun forsvinner daglig inn i sin egen lille verden med tegninger og historier, og da glemmes alt annet. Men dette er av egen fri vilje og hun klarer fint begge deler. Altså å kombinere sin verden med verden utenfor Sånn skal hun få lov til å være!

Anonymous poster hash: a846d...be0