Uvenner i jula, hvordan gjøre det med gaver?

[Anonym bruker]

Har vært bråk med min mor siden i sommer, dem svarer ikke og ignorerer meg når vi først møtes. De kan være normale ovenfor meg når barnet er i nærheten, som å prate om at tante er her osv. Men ellers er det ingenting. 

 

Jeg har tenkt at i år, gir jeg bare gave til barnet, som er mitt tantebarn. 

Broren min har også bursdag nå rett før jul, men tenker jeg skriver en gratulasjon men ingen gave. Vi pleier å gi gaver ved jul og bursdag.

men så begynte jeg å lure på om dette er stygt gjort? 

 

Hva hadde du gjort? 

Anonymous poster hash: 28047...52e

[Superdolly]

Hvem er "dem"? Jeg skjønte ikke helt innlegget. Du skriver at det er bråk med din mor, men plutselig er det et barn inne i bildet. Er det flere som er innblandet i krangelen og hva handler dette om? Du nevner broren din, er dere også uvenner?

[Anonym bruker]

Bær den bedre personen som gir likevel. Det er jul og broren din sin bursdag. (Broren var vel ikke en del av konflikten?) gi bursdagsgave til broren din og julegaver til alle. Kanskje kan du sette en stopper for konflikten så dere får julefred?

 

Anonymous poster hash: 11fc3...8d8

[Anonym bruker]

Oi, ser nå at jeg skrev mor når det egentlig var broren min jeg mente.

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

[Anonym bruker]

Gi gaver som du pleier. Hold deg til saken når du krangler, ikke la personen, din bror, bli nedgradert.

 

Anonymous poster hash: 78b27...150

[Anonym bruker]

Føles så feil ut når han og hans familie overser meg, svarer ikke og utelukker meg. Vi hadde kontakt nesten hverdag tidligere og nå svarer dem ikke engang.Fortsatt gi?

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

[Anonym bruker]

Føles så feil ut når han og hans familie overser meg, svarer ikke og utelukker meg. Vi hadde kontakt nesten hverdag tidligere og nå svarer dem ikke engang.Fortsatt gi?

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

Han er jo grei nok til å holde konflikten mellom bare dere og gir deg "tilgang" på niesen din. Gi gave til alle sammen. Kanskje litt billigere enn du pleier, men gave. Vær et større menneske. Det er jo jul og bursdag

 

Anonymous poster hash: 11fc3...8d8

[Anonym bruker]

OK takk for svar. Nå har jeg tid til å skrive hva konflikten handler om. 
Jeg skrev et innlegg her i høst ang dette da også, om noen husker det. 

 

Det var slutt mellom min bror og kjæresten. Han tok med seg barnet og hundene sine til meg for å komme seg vekk. Jeg åpnet huset mitt og hjalp så godt jeg kunne under oppholdet hos meg. Lot han sove lenge, tok med meg barn og dyr ut. Reiste bort med barnet noen dager for at han skulle få "fri". Var hos meg en mnd. Var med inn og ut av sykehuset med barnet, barnet er 1 år. Og tok ikke betalt for noe. 

Det ordnet seg mellom dem og dem flyttet sammen igjen, og etter dethar jeg ikke hørt noe fra dem.

V Jeg har sendt dem meldinger, og møtt dem 2 ganger etter dette. 

Ene gangen på sykehuset da vår bestemor havnet der, alle andre pratet de med og ga klem. Mens jeg måtte selv spørre etter klem, og sette i gang samtalen. De tittet ikke på meg.

Og andre gangen da jeg fraktet noe de hadde glemt hos meg. Fikk ikke engang takk.

Jeg skal si unnskyld for noe jeg ikke har gjort, og har ikke engang fått forklaring på hva jeg har "gjort". Bare fått vite fra andre familliemedlemmer at om jeg vil ha kontakt med barnet så får jeg si unnskyld. 

 

Men når jeg var der, så var det normalt ovenfor barnet. 

 

Problemet er jo at dem prater om hendelsen som jeg tydeligvis har gjort feil i, til andre. Men utelukker en viktig detalj, bare for at det skal virke som at jeg har gjort noe alvorlig.

Jeg har latt dem være ettter jeg sendte meldinger men ikke fikk svar. Har tidligere vært slik at jeg må ha gått på tær for at det ikke skal bli trøbbel, og jeg orker ikke være den som må si unnskyld for hver minste ting bare fordi dem kan bruke det i mot meg, "sier ikke du unnskyld så får ikke du lov til å ........" Det har lett for å bli at dem er offer, og kan fort misbruke at folk skal si unnskyld for å komme på besøk, se barnet osv..

 

Nå  det siste dem gjorde mot meg var å legge ut på nett fult offentlig blant venner og famillie en mening som skulle vært ifra meg, men som ingen hadde spurt meg om. 

 

Mye kaos og veldig barnslig, men jeg kommer ingen vei medtanke på at jeg har skrevet meldinger og prøvd å få vite hva jeg har gjort feil. Samt at broren min mener jeg bare skal si unnskyld for at vi kan være venner igjen, men jeg mener det ikke endrer seg ved en unnskyldning da jeg ikke har gjort noe feil?

 

Derfor er dette så vanskelig og vite hva jeg skal. Bare den meningen på nett kan spres og gå ut over meg og min famillie. 

Men jeg mener at barnet dems har ingenting med krangelen å gjøre, og dermed gir jeg gave til barnet. Er usikker på resten

 

Jeg har holdt meg stille medtanke på at jeg trodde dette var noe som gikk over, men nå har det jo gått siden i sommer/høst. HI

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

[Anonym bruker]

 

OK takk for svar. Nå har jeg tid til å skrive hva konflikten handler om.

Jeg skrev et innlegg her i høst ang dette da også, om noen husker det.

 

Det var slutt mellom min bror og kjæresten. Han tok med seg barnet og hundene sine til meg for å komme seg vekk. Jeg åpnet huset mitt og hjalp så godt jeg kunne under oppholdet hos meg. Lot han sove lenge, tok med meg barn og dyr ut. Reiste bort med barnet noen dager for at han skulle få "fri". Var hos meg en mnd. Var med inn og ut av sykehuset med barnet, barnet er 1 år. Og tok ikke betalt for noe.

Det ordnet seg mellom dem og dem flyttet sammen igjen, og etter dethar jeg ikke hørt noe fra dem.

V Jeg har sendt dem meldinger, og møtt dem 2 ganger etter dette.

 

Ene gangen på sykehuset da vår bestemor havnet der, alle andre pratet de med og ga klem. Mens jeg måtte selv spørre etter klem, og sette i gang samtalen. De tittet ikke på meg.

Og andre gangen da jeg fraktet noe de hadde glemt hos meg. Fikk ikke engang takk.

Jeg skal si unnskyld for noe jeg ikke har gjort, og har ikke engang fått forklaring på hva jeg har "gjort". Bare fått vite fra andre familliemedlemmer at om jeg vil ha kontakt med barnet så får jeg si unnskyld.

 

Men når jeg var der, så var det normalt ovenfor barnet.

 

Problemet er jo at dem prater om hendelsen som jeg tydeligvis har gjort feil i, til andre. Men utelukker en viktig detalj, bare for at det skal virke som at jeg har gjort noe alvorlig.

Jeg har latt dem være ettter jeg sendte meldinger men ikke fikk svar. Har tidligere vært slik at jeg må ha gått på tær for at det ikke skal bli trøbbel, og jeg orker ikke være den som må si unnskyld for hver minste ting bare fordi dem kan bruke det i mot meg, "sier ikke du unnskyld så får ikke du lov til å ........" Det har lett for å bli at dem er offer, og kan fort misbruke at folk skal si unnskyld for å komme på besøk, se barnet osv..

 

Nå det siste dem gjorde mot meg var å legge ut på nett fult offentlig blant venner og famillie en mening som skulle vært ifra meg, men som ingen hadde spurt meg om.

 

Mye kaos og veldig barnslig, men jeg kommer ingen vei medtanke på at jeg har skrevet meldinger og prøvd å få vite hva jeg har gjort feil. Samt at broren min mener jeg bare skal si unnskyld for at vi kan være venner igjen, men jeg mener det ikke endrer seg ved en unnskyldning da jeg ikke har gjort noe feil?

 

Derfor er dette så vanskelig og vite hva jeg skal. Bare den meningen på nett kan spres og gå ut over meg og min famillie.

Men jeg mener at barnet dems har ingenting med krangelen å gjøre, og dermed gir jeg gave til barnet. Er usikker på resten

 

Jeg har holdt meg stille medtanke på at jeg trodde dette var noe som gikk over, men nå har det jo gått siden i sommer/høst. HI

 

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

Hadde fortsatt gitt gave til alle. Høres ut som dere er litt kravstore begge to. Dj vil ha takknemlighet for at du åpnet hjemmet ditt, men sier det ikke til han. Han vil du skal beklage noe han ikke sier hva er. Bedre like skyldige, begge for stolte til å ære ydmyk. Begge sta, begge sitter nok og vurderer om de skal gi gave og til hvem. Ta dere sammen begge to er lurt.

 

Kjøp de gavene til de og bli ferdig med sutringen

 

Anonymous poster hash: 11fc3...8d8

[Anonym bruker]

Jo, det har jeg sagt til han. Sutringen? Jeg kan legge meg helt flat men tror ikke det hjelper på dem...

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gitt gave til dem. Men selvfølgelig til barnet.

 

Anonymous poster hash: 2a9da...ebf

[Anonym bruker]

 

Jo, det har jeg sagt til han. Sutringen? Jeg kan legge meg helt flat men tror ikke det hjelper på dem...

 

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

Du forventer-han forventer.. detteblor bråk i et halvt år? Sånn selv om dere ikke snakker sammen da.. dere må ta det som voksne og ikke være 14 lenger. Javel... så takket han ikke for at du gjorde alt for han og det sa du at du var skuffet over. Bli ferdig og vær et litt større menneske enn dette..

 

Anonymous poster hash: 11fc3...8d8

[Anonym bruker]

Skal jeg gå rundt og si unnskyld for ting jeg ikke har gjort, da?

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

[Anonym bruker]

Hvor var mor mens de var fra hverandre? Kjøp gave til barnet, og evt. en flaske vin til foreldrene.

Anonymous poster hash: ff454...1e7

[Anonym bruker]

Jeg hadde bare gitt gave til barnet. og hadde de fabrikert ting om meg ovenfor andre hadde det blitt månelyst.

Hva i all verden feiler det broren din?

Anonymous poster hash: 92d02...014

[Anonym bruker]

Hadde kjøpt en symbolsk gave, en flaske vin, sjokolade e.l. og hengt på et kort hvor jeg ønsket dem en fin jul. Gir du ikke gave blir det sikkert galt det også Gir du en liten gave har du ihvertfall lagt godvilja til.

Anonymous poster hash: e6047...25b

[Anonym bruker]

Skal jeg gå rundt og si unnskyld for ting jeg ikke har gjort, da?

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

Du vet jo ikke hva det er, så du vet vel ikke om du har gjort det eller ikke? Spør han direkte da!"hva er det jeg har gjort som krever en unnskyldning?"

 

Anonymous poster hash: 11fc3...8d8

[Anonym bruker]

Har hørt at dem har sagt hva jeg skal ha gjort til familie og kjente.

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

[Anonym bruker]

Men dermed aldri fått svar når jeg selv har spurt. Det jeg mente med å si unnskyld for ting jeg ikke har gjort, var senere om jeg nå sier unnskyld for ting som ikke har blitt sagt/gjort.

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

[Anonym bruker]

Men dermed aldri fått svar når jeg selv har spurt. Det jeg mente med å si unnskyld for ting jeg ikke har gjort, var senere om jeg nå sier unnskyld for ting som ikke har blitt sagt/gjort.

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

Men de mener du har gjort noe feil og du mener du ikke har det. Det alt bunner i her er at det står på deg og hvor sta du gidder å være. Og hvor viktig det er å være takknemlig for deg.

 

Anonymous poster hash: 11fc3...8d8

[Anonym bruker]

Joda, klart. Men har skjedd sånt fler ganger og denne gangen satte jeg fotrn ned. Ville ikke føle meg "brukt" lengre.

 

Anonymous poster hash: 28047...52e

[Anonym bruker]

Om de sladrer om hva du har gjort kan vel de fortelle deg hva de mener du har gjort. Har dere ikke en felles mamma, pappa eller begge deler? Kan du ikke spørre din mor hva han sier du har gjort, for han vil ikke fortelle deg hva du har gjort galt.

Anonymous poster hash: e6047...25b

[Anonym bruker]

Det har fortalt det, problemet er at det blir sagt ting som skal gjøre det verre enn det er.. De utelukker en del ting..

 

Anonymous poster hash: 28047...52e