De vil eg skal gå fra han...

[Anonym bruker]

Jeg er redd for at det skal bli slutt mellom meg og min samboer. Vi har en jente som straks blir ett år, og vi har vært sammen I 3,5år. Så det er ikke noe kort forhold. Men vi er ung. Eller, eg er ung. 20 år snart. Og han blir 26. Eg vil si vi hadde et godt forhold opp mot da eg ble gravid. Eg fikk hyperemesis og slet veldig med å balansere skole og jobb, med dette. Min mann jobbet daværende fortsatt I oljebransjen og var borte I fire uker om gangen og like lenge hjemme. Dette trivdes vi veldig med. Da eg ble såpass dårlig og slet med mye plager virket det ikke som at han tok det innover seg. Han hjalp meg svada, og da eg ble innlagt en weekend på KK for intravenøs fikk eg bare høre hvor kjipt det var for han.

Ting matte jo ordnes og fikses, et nytt menneske var på vei. Ny bil? Joda. Og han skulle ha ny selvom jobben hans var usikker. Og er det noe han er, så er det sta. Eg kunne si nei, den bilen vil ikke gå, eller nei, for lite bagasjeplass - og neste dag var det pån igjen som om eg ikke hadde sagt noe, eller det ikke betydde noe. Det eg sa var som luft, og det såret meg jo. Her går eg og bærer på ditt barn - og så blir mine kriterier strøket fordi den bilen ikke har addaptiv cruise-kontroll!? Men here, tiden går jo. Og bil ble det. Et slags kompromiss etter mye krangling og tårer. Eg følte aldri han støttet meg, eller var der for meg hele mitt svangerskap, og følte meg egentlig veldig alene. Eg lurte mye på hvordan det skulle gå.

 

De fleste valg han tar er rett gjennom egoistiske. Han kan dra en tur på butikken, og alltid komme hjem med en ispinne til seg selv I munnen, eller de dagene hvor eg jobber og han har jenta hjemme kan han ha sett på tv hele dagen og klaget over at hun ikke har ville sove iløpet av dagen. Eg styrer hjemme, lager mat, rydder og vasker, og mest opp etter han selvfølgelig. Jenta vår er mest knyttet til meg, noe som er litt rart da han mistet jobben en halv mnd før hun kom til verden. Siden ifjor jul har han gått hjemme uten jobb. Bare noen små deltidsjobber her og der. Det er eg som må ta skippertaket hjemme når det trengs, og ber eg ham om å gjøre noe blir det kanskje gjort neste dag. Og da er det snakk om noe så lite som å dekke av bordet...

 

Eg sliter sånn med spørsmålet om han noen gang vil vokse opp og ta ansvar. Vil han kunne tenke på vår datter og meg før han selv? Selvom han blir 26 er det flere ganger hvor han oppfører seg yngre enn meg, noe som er ekstremt frustrerende. Krangler vi er det lett han svarer med med en tone som om eg var moren hans. Og når eg klager på ham, høres eg også sånn ut! Hjelp! Eg tenner ikke lenger på ham og sex er så og si ikke eksisterende. Tar han på meg er det med en gang sex som er mallet hans, noe som er slitsomt for meg ettersom eg sjeldent orker eller vil.

 

Og på tross av dette vet eg han elsker oss og ikke vil bli alene. Den siste tiden har mine foreldre spurt mye om forholdet vårt, og eg har pøst ut. Eg har ikke snakket med noen om oss, og da eg endelig gjorde det ble det til dem. Det angrer eg på, for nå liker ingen I min familie ham og vil eg skal forlate ham. Og det er skummelt. Det er da lov å si! Vi eier egen leilighet, vi har bil, katt og er etablerte I nabolaget vårt. Vi har felles venner og min svigerfamilie er de beste på jord, og ikke minst veldig knyttet til vårt barn. Hva gjør eg?? Eg føler eg har prøvd alt, men han vil selv ikke snake med noen eller gjøre noe sammen med meg...

Anonymous poster hash: e95ad...ed2

Anonymous poster hash: ff03b...f38

[Anonym bruker]

Du er jo bare jentungen ennå, mener du oppriktig at han du fant da du var 16 år (og nå er ulykkelig med) er din eneste sjanse til å finne en mann??

 

 

 

Anonymous poster hash: dae45...284

[MiaMio30]

Du er jo bare jentungen ennå, mener du oppriktig at han du fant da du var 16 år (og nå er ulykkelig med) er din eneste sjanse til å finne en mann??

 

 

 

Anonymous poster hash: dae45...284

Nei, absolutt ikke. Men det er jo litt mer komplisert enn så. Sjefen til min mor, er hans onkel. Slik var det vi møttes. Og som sagt, eg er oppvokst I familie hvor vi prater og er åpne. Eg vet nok at eg ikke vil ende opp som evig alenemor, men allikevel er det jo skummelt. 20 år og alenemor var ikke akkuratt det eg gikk for... men no gikk jo mer spørsmålet mitt ut på om dette kunne ende bra, eller ikke. Slik det virker nå teller min mor ned dagene....

[Anonym bruker]

Nei, absolutt ikke. Men det er jo litt mer komplisert enn så. Sjefen til min mor, er hans onkel. Slik var det vi møttes. Og som sagt, eg er oppvokst I familie hvor vi prater og er åpne. Eg vet nok at eg ikke vil ende opp som evig alenemor, men allikevel er det jo skummelt. 20 år og alenemor var ikke akkuratt det eg gikk for... men no gikk jo mer spørsmålet mitt ut på om dette kunne ende bra, eller ikke. Slik det virker nå teller min mor ned dagene....

Hvorfor betyr det noe at sjefen til moren din er onkelen til mannen? Tror du moren din mister jobben om du slår opp med nevøen?

 

Og for å svare på spørsmålet ditt, nei, dette kommer aldri til å gå bra og du kaster bort flotte år i det unge livet ditt. Skjønner det er skummelt,men er like skummelt når du er 25 år og har unge på skolen som er avhengig av å bo der du bor nå osv

 

Anonymous poster hash: dae45...284

[Giss]

Du må jo vurdere hva du kan leve med å ikke. Ikke bare nå med 20-30 år frem i tid. Det høres ikke ut som han er innstilt på å jobbe med det.

At du har en grei svigerfamilie er fint men ingen grunn til å fortsette sammen med ham. De kommer uansett til å være i livet ditt fortsatt da de er besteforeldre til barnet.

Ja, det er skummelt å gjøre det slutt - men det store spørsmål er hva du selv ville rådet datteren din til om hun kom og fortalte deg noe slikt.

Ut fra det du skriver skjønner jeg din familie. Jeg ville ikke ønsket for min datter at hun skulle være i dine sko.

Men om du ønsker å satse på forholdet må der skje noe. Bestill time på fvk. Ikke finn deg i tingenes tilstand. Det er hverken bra for deg eller barnet som nå lærer hvordan en familie skal fungere.

[MiaMio30]

Hvorfor betyr det noe at sjefen til moren din er onkelen til mannen? Tror du moren din mister jobben om du slår opp med nevøen?

 

Og for å svare på spørsmålet ditt, nei, dette kommer aldri til å gå bra og du kaster bort flotte år i det unge livet ditt. Skjønner det er skummelt,men er like skummelt når du er 25 år og har unge på skolen som er avhengig av å bo der du bor nå osv

 

Anonymous poster hash: dae45...284

nei, det betyr vel ingenting egentlig. Men det føles så mye større enn bare oss to, og eg klarer ikke å se for meg hvordan det ville blitt.

[MiaMio30]

Du må jo vurdere hva du kan leve med å ikke. Ikke bare nå med 20-30 år frem i tid. Det høres ikke ut som han er innstilt på å jobbe med det.

At du har en grei svigerfamilie er fint men ingen grunn til å fortsette sammen med ham. De kommer uansett til å være i livet ditt fortsatt da de er besteforeldre til barnet.

Ja, det er skummelt å gjøre det slutt - men det store spørsmål er hva du selv ville rådet datteren din til om hun kom og fortalte deg noe slikt.

Ut fra det du skriver skjønner jeg din familie. Jeg ville ikke ønsket for min datter at hun skulle være i dine sko.

Men om du ønsker å satse på forholdet må der skje noe. Bestill time på fvk. Ikke finn deg i tingenes tilstand. Det er hverken bra for deg eller barnet som nå lærer hvordan en familie skal fungere.

Akkuratt nå føler eg det ikke vil gå. Men så er det jo gode dager. Og unnskyldninger I alle retninger... eg vil bare ikke angre. Min mor ventet 13år med å ta skilsmisse med min far og det var ivertfall ikke let... hva er fvk?

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg hørte på alle de som mente jeg burde bryte med barnefaren. Han var lat og egoistiske. Brukte opp alle pengene på seg selv. Når han fikk sparken og jeg var den med penger stjal han fra meg. Stjal også fra pengene barnet fikk til jul og bursdag. Var utro, løy om absolutt alt. Hadde spart både meg og barnet for mye smerte om jeg bare hadde hørt etter de velmenende rådene

 

Anonymous poster hash: 573ac...e76

[Giss]

Akkuratt nå føler eg det ikke vil gå. Men så er det jo gode dager. Og unnskyldninger I alle retninger... eg vil bare ikke angre. Min mor ventet 13år med å ta skilsmisse med min far og det var ivertfall ikke let... hva er fvk?

Familievernkontoret. Gratis veiledning for par som trenger hjelp til å få forholdet til å fungere.

[Anonym bruker]

Du kan ikke forandre andre, du kan bare foreldre deg selv....

 

Er du villig til det?

 

Denne mannen bor på hotell, han har både hushjelp, au-pair og elskerinne i deg, trenger ikke løfte en finger for du sørger for at både han og barnet har det komfortabelt og får dekket alle deres behov. Selvfølgelig vil ikke han at det skal bli slutt....

 

Vil du være den kvinnen? Nikkedukken, vaskehjelpen, barnevakten, kokken og elskerinnen, som alltid er der og sørger for hans behagelige liv men som aldri selv blir spurt hva du ønsker, hva han kan gjøre for deg? Kan du leve sånn i 5 år til, 10 år til, resten av livet?

Anonymous poster hash: a366e...ac3

[Anonym bruker]

Pakk sakene dine. Du fortjener bedre. Du klarer deg nok mye bedre alene. Og er du singel så er du klar den dagen det dukker opp en som fortjener deg

 

Ei jeg kjenner fikk barn som 19 åring og det ble kort tid etter slutt med faren. Hun fant seg en ny kjæreste etter ett års tid som er drømmemannen. Dette er ca 3 år siden og de er fortsatt sammen. Tror hun er veldig glad for valget hun tok. Hun har nå en mann som respekterer henne, gjør minst halvparten av husarbeidet, tar vare på barnet som om det var hans eget. Han var litt redd for å gå inn i et forhold med ei som hadde barn, men det var kun fordi han var redd han skulle knytte seg til barnet i fall det ble slutt.

 

Hvilken historie vil du ha? Hva ser du for deg at livet skal være?

 

Anonymous poster hash: 257ac...8b4

[Anonym bruker]

Du kan ikke forandre andre, du kan bare foreldre deg selv.... Er du villig til det? Denne mannen bor på hotell, han har både hushjelp, au-pair og elskerinne i deg, trenger ikke løfte en finger for du sørger for at både han og barnet har det komfortabelt og får dekket alle deres behov. Selvfølgelig vil ikke han at det skal bli slutt.... Vil du være den kvinnen? Nikkedukken, vaskehjelpen, barnevakten, kokken og elskerinnen, som alltid er der og sørger for hans behagelige liv men som aldri selv blir spurt hva du ønsker, hva han kan gjøre for deg? Kan du leve sånn i 5 år til, 10 år til, resten av livet? Anonymous poster hash: a366e...ac3

Legger til : i tillegg lærer datteren din at det er slik et forhold skal være og slik en mann behandler konen sin for det er "kjærlighet"? Slik at hun ender opp i et slikt forhold hun og?

 

Anonymous poster hash: dae45...284

[Anonym bruker]

Du deler livet ditt med en egoistisk og ansvarsløs latsabb, HI. Jo fortere du innser det, jo bedre er det.

 

Han har vært arbeidsledig i et år, og han gidder ikke bidra med noe. Du som tar utdanning og jobber gjør tilnærmet alt i hjemmet med husarbeid og barn. Og hva bidrar han egentlig med i forholdet? Gjøre deg glad akkurat så ofte (les sjeldent) at du holder ut litt til.

 

Som en over sa - selvfølgelig vil han ikke endre noe. Hadde du villet endre situasjonen hvis du hadde en gratis husholderske, kokk, vaskehjelp, elsker +++? Mannen din har det som plommen i egget. Han utnytter deg grovt!

 

Jeg er helt enig med familien din - du burde gå!

Men siden dere har barn sammen så synes jeg du skal stille noen ultimatum før du går, og går han med på de betingelsene, da kan du ev. forsøke en periode til.

1. Han må til legen hvis han er deprimert pga. at han ikke har jobb.

2. Han må sette opp en plan med hva han skal fylle dagene sine med. Dvs. han må søke jobber, han må ta så godt som alt husarbeid (om du studerer/jobber fullt), han må være i aktivitet, f.eks. trene eller annet.

3. Dere må gå i parterapi på familievernkontoret så lenge dere trenger det.

4. Han må forplikte seg til å følge opp alle disse punktene.

 

I tillegg synes jeg du skal slutte å ha sex med ham inntil dere ev. får ryddet i forholdet. Han har ikke krav på sex med deg. Jeg ville sagt til ham rett ut at når han velger å være en anvarsløs, egoistisk latsabb som ikke bidrar til familien så mister du fullstendig tenningen på ham. Si at du savner den kjærestene han en gang var, og at hvis han er villig til å gjøre sitt kan dere finne tilbake til hverandre. Er han ikke villig til alt dette, da er det ingen vits å fortsette forholdet. Og da bør du gå.

Anonymous poster hash: ed471...8c0

[Anonym bruker]

Bestill time på familievernkontoret.  Der kan dere få gratis veiledning.  Hvis han ikke vil være med så kan du få time alene.  Hvis både du og samboeren din ønsker å redde forholdet kan dere få hjelp til det.  Hvis han er fornøyd med tingenes tilstand kan du få noen å snakke med, som har taushetsplikt.  

 

Tenk gjennom hvordan du ønsker at livet ditt skal være.  Man må gi og ta i alle forhold, men sånn som du fremstiller forholdet ditt har du en gratispassasjer. 

 

Hvis du gir opp for enkelt vil du kanskje angre senere.  Forsøk parterapi, forsøk å få mannen din til lege (kanskje han er deprimert), forsøk å snakke med mannen om hvordan dere har det.  Hvis ingenting fører frem så bør du gå ifra ham. 

 

Anonymous poster hash: 42439...e56