Hvordan er deres kolleger sånn sosialt?

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet om dette tidligere, at min kvinnelige kollega er så stille og sier så lite. Nå har hun fått inn venninnen sin her på jobb. Hun prater som en foss med henne, og de overser meg totalt. Såpass mye at jeg føler sterkt på at de holder på med utfrysing rett og slett.

 

Det som er litt rart, er at denne venninnen kan prate mye med meg når den andre ikke er der. Men så snart hun også er på jobb, så er det samme tause greia overfor meg.

 

Vi hadde julebord her for et par uker siden, og da satt de to sammen med sine menn, helt for seg selv. De snakket omtrent ikke med noen, og viste overhodet ingen interesse for å menge seg i det hele tatt. Både jeg og en annen kollega pratet litt med dem, men isfronten var til å ta og føle på, så vi fjernet oss heller. Hun ene satt seg til og med litt med ryggen til. Veldig ubehagelig. Jeg har tidligere spurt henne om noe er galt, men hun har sagt at det ikke er det. Og da har hun spilt overrasket. Så jeg har sagt til henne at dersom det er noe, eller noe jeg gjør som irriterer, så må hun si ifra. Ingenting er galt, svarer hun. Jeg har en kjempefin tone med alle mine andre kolleger, det er bare hun ene som jeg selvsagt må forholde meg mest til.

 

Etter julebordet kjente jeg veldig på utfrysingen. Det var så tydelig at flere kommenterte det. Dette var såpass ubehagelig, at jeg synes det blir slitsomt å prøve å ha en grei tone her på jobb. Jeg prøver å være så positiv og grei og imøtekommende jeg kan, men det hjelper jo ingenting. Etter julebordet nå, så har jeg nesten ikke pratet med henne i det hele tatt. Jeg gidder ikke lenger.

 

Hvordan ville dere ha håndtert dette videre? Det er ikke aktuelt å slutte. Jeg trives ellers godt. Anonymous poster hash: 09a09...68d

[Anonym bruker]

Drit i hvordan de reagerer, fortsett å være høflig. Det er alt man kan forlange.

 

Skru ned forventningene om hvor "hyggelig" dere burde ha det, dere er kolleger, ikke venninner.

 

Anonymous poster hash: e6450...fd5

[Anonym bruker]

Vi er kolleger ja, men de er ikke hyggelige engang. Og det er temmelig merkbart.

 

Anonymous poster hash: 09a09...68d

[Anonym bruker]

Enig med hun over her som sier at dere er kolleger, ikke venninner. Hvis kollegaen din oppfører seg uprofesjonelt, så vil deres leder merke det og forhåpentligvis ta tak i det. Dersom det er uholdbare episoder må du si ifra. Men hvis det bare er at kollegaen din snakker mer mer en annen kollega enn deg, så er det noe du bare må overse. Alle trenger ikke like deg.

Anonymous poster hash: 46ed7...82c

[Anonym bruker]

De fryser deg da ikke ut, men de har åpenbart ikke noe behov for å ha deg som venninne.

 

Ikke bry deg om det.

 

Anonymous poster hash: e0fc1...c75

[Anonym bruker]

Synes alle har et ansvar for å skape en inkluderende og trivelig arbeidsplass!

 

Anonymous poster hash: 73eff...868

[Heihånåerdetjuligjen]

Enig med hun over her. Man trenger ikke være venner med alle, men å ta ansvar for å være hyggelig og inkluderende på jobb bør være et krav for alle. Det er melde seg ut slik som Hi beskriver, på et julebord, er jo ufint. Men se på det slik da, at akkurat DET var det nok flere som fikk med seg. Det slår bare tilbake på dem selv😉

[Anonym bruker]

Det er leit når det blir sånn. Man føler seg maktesløs. Det kan være flere grunner til oppførselen til disse to. Min erfaring er at slike kvinner føler seg usijre og maktesløse i mange situasjoner, men de har oppdaget at de kan oppføre seg på en spesifikk måte sosialt for å få andre kvinner til å føle seg mindre verdt. Det er et spill som starter på barneskolen, forsterker seg gjennom ungdomsårene, og imens de fleste blir modnere og innser at de får det best i livet ved å være snille og hyggelige mot andre, vil det alltids være noen som henger igjen på ungdomsskolestadiet. Usikre og lite imøtekommende, men har noen nære støttespillere som de 'bruker'. Hun som prater med deg ellers, føler nok en større forpliktelse ovenfor venninna si.

 

Hva du kan gjøre? Vel, først og fremst distansere deg. Se på deg som et sosialt studium i merkelig menneskelig oppførsel. Du er forskeren, de er observasjonen din. På denne måten kan du betrakte deres oppførsel uten å tenke at det berører deg på noe vis. Fordi det gjør jo ikke det! Dette er bare jobben din, og dessuten har du flere kolleger som du kan få et mye bedre forhold til. Ikke tenk alder, tenk bare at du ønsker å ha de beste menneskene som dine fortrolige. Ikke manipulerende, ekskluderende mennesker. Kanskje fortell én eller to av dine andre kolleger hvordan du har det (men hold det til noen få altså) slik at de også kan observere oppførselen. Kanskje noen andre finner en passende anledning til å konfrontere disse kvinnene med sin væremåte, det er ofte lettere for en utenforstående enn at du selv skulle gjort det.

 

Også har du litt humor på det. Humre litt for deg selv hver gang de oppfører seg akkurat som du forventet (selv om du håpte på bedre). De blir en parodi på seg selv til slutt. Livet ditt består av så mye mer enn dette, husk dét!

 

Anonymous poster hash: c3299...ef3

[Anonym bruker]

Det er leit når det blir sånn. Man føler seg maktesløs. Det kan være flere grunner til oppførselen til disse to. Min erfaring er at slike kvinner føler seg usijre og maktesløse i mange situasjoner, men de har oppdaget at de kan oppføre seg på en spesifikk måte sosialt for å få andre kvinner til å føle seg mindre verdt. Det er et spill som starter på barneskolen, forsterker seg gjennom ungdomsårene, og imens de fleste blir modnere og innser at de får det best i livet ved å være snille og hyggelige mot andre, vil det alltids være noen som henger igjen på ungdomsskolestadiet. Usikre og lite imøtekommende, men har noen nære støttespillere som de 'bruker'. Hun som prater med deg ellers, føler nok en større forpliktelse ovenfor venninna si.

 

Hva du kan gjøre? Vel, først og fremst distansere deg. Se på deg som et sosialt studium i merkelig menneskelig oppførsel. Du er forskeren, de er observasjonen din. På denne måten kan du betrakte deres oppførsel uten å tenke at det berører deg på noe vis. Fordi det gjør jo ikke det! Dette er bare jobben din, og dessuten har du flere kolleger som du kan få et mye bedre forhold til. Ikke tenk alder, tenk bare at du ønsker å ha de beste menneskene som dine fortrolige. Ikke manipulerende, ekskluderende mennesker. Kanskje fortell én eller to av dine andre kolleger hvordan du har det (men hold det til noen få altså) slik at de også kan observere oppførselen. Kanskje noen andre finner en passende anledning til å konfrontere disse kvinnene med sin væremåte, det er ofte lettere for en utenforstående enn at du selv skulle gjort det.

 

Også har du litt humor på det. Humre litt for deg selv hver gang de oppfører seg akkurat som du forventet (selv om du håpte på bedre). De blir en parodi på seg selv til slutt. Livet ditt består av så mye mer enn dette, husk dét!

 

Anonymous poster hash: c3299...ef3

*se på DET som et sosialt studium, altså... 😁

 

Anonymous poster hash: c3299...ef3

[Anonym bruker]

Den siste kommentaren der var jo genial :-) Tusen takk!<br /><br />HI

 

Anonymous poster hash: 09a09...68d