Syvåringen spyr ut negativitet

[Anonym bruker]

Er så sliten!!! Frekk i munnen. Forstår ofte ikke selv hva galt som er blitt sagt. Hater søsknene og forteller det hver dag. Skjærer stygge grimaser ved den minste uenighet. Gidder aldri hjelpe til med noe så vi må kjøre full tvang og sure miner. Sutrer og gråter for filleting. Nekter å si unnskyld. Lyver om alt, små og store ting. Sovner sent og sover dårlig. Nekter å smake på mat. Er voldelig. Brøler istedet for å snakke. Slenger ut trusler.

Når vi andre er sammen uten syvåringen koser vi oss og har det harmonisk. Så kommer syvåringen og ødelegger alt.

Syvåringen er eldst, men absolutt den som krever mest på alle måter. Trenger full oppdragelse under alle måltider på grunn av oppførsel og grising. Kommer oss aldri ut av døra til rett tid når syvåringen må være med. Hver dag er så utrolig slitsom på grunn av dette barnet som suger all energi ut av meg.

Har samtaler med barnet hver dag om oppførsel. Prøvd alt av konsekvenser og belønning men ingenting biter på. Barnet tåler ikke ros en gang! Snakker jeg lavt og rolig får jeg høre at jeg bare brøler hele tiden. Leier jeg barnet inn på rommet fåe jeg høre at jeg kliper. Går jeg forbi så barnet får et vindpust på seg så dytter jeg. Står jeg og blokkerer ved en dør så barnet ikke skal komme seg forbi når jeg prøver å irettesette og barnet bare vil stikke av fra situasjonen så kveler jeg barnet. Er så flaut når syvåringen MÅ bli med i butikken og begynner å rope ut disse beskyldningene. Dette barnet klarer jo selvfølgelig heller ikke å gå stille og rolig sammen med meg som jeg ser andre syvåringer gjør, men begynner å trasse, tulle og løpe rundt for å terge småsøsken.

 

Anonymous poster hash: 33aef...832

[Anonym bruker]

Høres ut som det ligger noe mer bak.. Sjalu på småsøsken, tenker jeg. Hvor ofte er det BARE du og syvåringen som finner på noe?

Anonymous poster hash: 42e27...27e

[Anonym bruker]

 

Høres ut som det ligger noe mer bak.. Sjalu på småsøsken, tenker jeg. Hvor ofte er det BARE du og syvåringen som finner på noe?

 

Anonymous poster hash: 42e27...27e

Syvåringen er den som får mest alenetid med meg. Er også den som har fått mest alenetid og oppmerksomhet fra andre på grunn av at syvåringen krever det så innmari. Syvåringen viser noen ganger litt glede over ting men er en typisk "mye vil ha mer"-person som alltid spør om det er noe mer å få istedet for å si takk

 

Anonymous poster hash: 33aef...832

[Anonym bruker]

Syvåringen er den som får mest alenetid med meg. Er også den som har fått mest alenetid og oppmerksomhet fra andre på grunn av at syvåringen krever det så innmari. Syvåringen viser noen ganger litt glede over ting men er en typisk "mye vil ha mer"-person som alltid spør om det er noe mer å få istedet for å si takk

 

Anonymous poster hash: 33aef...832

Kjenner til et barn som oppfører seg slik du beskriver. Klarer ikke vise glede over det hun får, bare fokus på det hun ikke fikk...både av opplevelser og ting. Foreldrene er rådville i forhold til hvordan takle datteren.

Her er hvordan jeg opplever de foreldrene og hva de kan gjøre annerledes:

-gjennomføre konsekvens (foreldrene er så slitne og leie at de vingler, noen ganger konsekvens, noen ganger ikke på samme oppførsel, men de TROR de er konsekvente selv...)

-overse en del negativ oppførsel. Barnet får oppmerksomhet...selv om det ikke er positiv, så er det en reaksjon fra foreldre. Velg ut hva som er uholdbart å ikke "ta" tak i, og overse en del annet, som eks kommentarer osv.

-ekskludering. Dette høres brutalt ut, men når en syvåring starter å lage ugreier ved middagsbordet eller når dere baker julekaker, hadde jeg løftet ungen ut av stolen, båret barnet inn på rommet/kontoret, og lukket dåren bak. Uten mer mukking og kjefting. Så lite oppmerksomhet som mulig rundt episoden, utenom klargjøring av hvorfor barnet ikke får være med.

-15 minutter FULL oppmerksomhet hver dag, gjerne noe dere ikke gjør med de andre små, feks, lese Harry Potter på sengen.

-Innføre goder som er konsekvens av ønsket oppførsel. Filmkveld med mor og far etter de små er lagt på lørdag. Dette ryker dersom ungen ikke klarer å oppføre seg.

 

Jeg lurer på et par ting. Hvordan er barnet når det får full oppmerksomhet fra en av dere? Er det fremdeles syting og klaging da og?

 

Anonymous poster hash: 1e0f2...7b4

[Anonym bruker]

og til sist...unngå situasjoner hvor barnet "feiler". Ikke ta det med på butikken eller lignende steder hvor det setter i gang med å lage faen. Om barnet ønsker å være med, kan dette være et "gode" for god oppførsel. Om barnet bryter avtale - RETT HJEM. Ikke tenk "vi må handle ferdig først". Det er nettopp dette som gjør at ungen kan fortsette slik!

 

Og jeg tror at dette vil ungen slipe av seg etterhvert. Barnet går på skole, ikke sant? Det er begrenset hvor mange venner som holder ut med slik oppførsel Lykke til...høres kjipt ut!!!

Anonymous poster hash: 1e0f2...7b4

[Anonym bruker]

Syvåringen er den som får mest alenetid med meg. Er også den som har fått mest alenetid og oppmerksomhet fra andre på grunn av at syvåringen krever det så innmari. Syvåringen viser noen ganger litt glede over ting men er en typisk "mye vil ha mer"-person som alltid spør om det er noe mer å få istedet for å si takk

 

Anonymous poster hash: 33aef...832

Hva slags alenetid får han? Dvs får han mye oppmerksomhet når han trasser? Eller finnes det stunder hvor bare du og han har det hyggelig sammen?

 

Høres ut som den klassiske fellen med flere barn og sjalusi.

 

Anonymous poster hash: 84d67...8ad

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde tatt kontakt med helsestasjo/familiterapeut for å få hjlep med å takle han bedre.

 

Jeg har en selv en syvåring som vi hat hatt litt utfordringer med. Sta og viljesterk og gjør helst som han selv vil. Tar ikke mot beskjeder eller gjør som han blir bedt om og vanskelig å sette grenser for. Vil helst bestemme selv og ha siste ordet.

Vi hadde kontakt med en familiterapeut og pøvde ut Marte Meo for noen år siden, følte det hjalp sånn passelig. Vi fikk hvertfall tilbakemelding på at vi taklet han riktig, men hva vi skulle gjøre for å få han med på laget fikk vi ikke så mye hjelp med, metoden funket ikke så godt på det.

Nå er vi i gang med PMTO. Ikke så lenge siden vi startet så ikke godt å si om vi ser effekt eller om han bare har en god fase(det går veldig i perioder med vår gutt). Om ikke problemene er så alvorlig store nå så ser jeg en liten (og negativ) endring i hans oppførsel, bl a at han er litt tøffere(både verbalt og fysisk) og jeg frykter at han skal bli vanskeligere å takle etterhvert som han blir eldre. Så valgte derfor å være føre var.

 

Han er også aktiv og impulsiv og en del opp og ned i humør. Jeg har tenkt ADHD mange ganger, men slått det fra meg fordi jeg syns ikke han er helt der heller.(selv om tegnene på det kan variere). Har heller ikke fått tilbakemeldinger fra barnehage tidligere, men læreren lurte på å kontakte PPT nå for noen uker siden, da han syns han er litt for urolig i enkelte situasjoner.

Jeg har heller ikke sjekket opp noe særlig rundt ADHD selv heller, er jo dette med å sette diagnose selv. Men for noen uker siden gjorde jeg det i forbindelse med at jeg leste noe om ADHD og tankene begynte å svirre. Og på listene over tegn som jeg fant så kunne jeg krysse av ganske mye. Så nå begynner jeg å lure da....

Har uansett ikke tenkt å ta det opp før vi er kommet lenger i PMTO og ser om noe kommer fram der også.

 

Anonymous poster hash: 650d9...4a1

[Anonym bruker]

Syvåringen er den som får mest alenetid med meg. Er også den som har fått mest alenetid og oppmerksomhet fra andre på grunn av at syvåringen krever det så innmari. Syvåringen viser noen ganger litt glede over ting men er en typisk "mye vil ha mer"-person som alltid spør om det er noe mer å få istedet for å si takk

 

Anonymous poster hash: 33aef...832

Så får du slutte med det. Bli nazimamma i fjorten dager, og stram til skruen hver gang (HVER GANG) han/hun furter. Dårlig oppførsel ved matbordet = måltidet er over. Somling når dere skal gå = dere går i tide, hun/han blir igjen. Furting når du f eks leser høyt eller gjør noe hyggelig = hyggestunden tar slutt. Masing om mer av noe, f eks ekstra tid på iPad eller mer høytlesning = karantene iPad eller høytlesning hele neste døgn.

 

Innse det. Snakkingen, forklaringen og din terapeutiske tone har ikke ført fram. Det må skarpere lut til. Du må bare være mer sta enn en sjuåring de neste par ukene til barnet har skjønt én gang for alle, at hun/han har MASSE privilegier og at de kan forsvinne som dugg for solen.

 

Med min eldste hadde jeg en sånn epoke da han var førsteklassing. Han hadde faktisk ikke fattet at alt jeg gjorde var å kose, dulle og hygge rundt ham. Så jeg to én ukes terrorvelde. Jeg annonserte det i forkant også: "OK, du tror jeg er så slem, streng og urettferdig? Nå skal du se hvordan det blir hvis jeg VIRKELIG begynner å håndheve ALLE regler uten unntak!" Så gikk jeg i gang.

 

Han nektet f eks å rydde legoen om kvelden= den ble konfiskert i et døgn. "Neste gang går den i støvsugeren" sa jeg da han fikk den tilbake.

 

Han halte ut leggingen = jeg droppet all hjelp ved stellinga, gikk over til å bare kommandere ham til å skifte, sende ham på rommet, rope godnatt i døra og smekke av lyset. Ikke noe sang, eventyr, kos og prat.

 

Han somlet ved frokosten = jeg avsluttet måltidet, tok vekk asjetten, sendte ham på gangen for å finne yttertøyet og dyttet ham ut døra med brødskiva i hånda.

 

Skriking, gråting, sutring = jeg forlot rommet og sa "dette gidder jeg ikke høre på."

 

Sånn var hele uka.

 

Og HVER gang jeg gjorde noe på den nye nazimåten, sa jeg hvorfor. "Dette er slik det blir hvis jeg skal være nødt til å være den strenge mammaen."

 

Han var veldig, veldig spak da jeg etter ei uke tok en oppsummering. Satte meg ned med ham en rolig aftenstund, spurte hva han syntes om taktikkene og resultatene. Spurte om han syntes vi hadde hatt det hyggelig, og lurte på om han mente dette burde være fortsettelsen.

 

Selvsagt syntes han ikke det. Så prata vi om hvordan det burde være i stedet, og ble enige om at i stedet for at jeg var nazimamma og tvang igjennom alle regler, så skulle han selv følge reglene uoppfordra, og gi oss begge tid og rom til å kose, lese høyt, leke tøyse, ha hyggelige måltider og alt vi begge ønska oss.

 

Anonymous poster hash: ec362...d8d

[Anonym bruker]

Så får du slutte med det. Bli nazimamma i fjorten dager, og stram til skruen hver gang (HVER GANG) han/hun furter. Dårlig oppførsel ved matbordet = måltidet er over. Somling når dere skal gå = dere går i tide, hun/han blir igjen. Furting når du f eks leser høyt eller gjør noe hyggelig = hyggestunden tar slutt. Masing om mer av noe, f eks ekstra tid på iPad eller mer høytlesning = karantene iPad eller høytlesning hele neste døgn.

 

Innse det. Snakkingen, forklaringen og din terapeutiske tone har ikke ført fram. Det må skarpere lut til. Du må bare være mer sta enn en sjuåring de neste par ukene til barnet har skjønt én gang for alle, at hun/han har MASSE privilegier og at de kan forsvinne som dugg for solen.

 

Med min eldste hadde jeg en sånn epoke da han var førsteklassing. Han hadde faktisk ikke fattet at alt jeg gjorde var å kose, dulle og hygge rundt ham. Så jeg to én ukes terrorvelde. Jeg annonserte det i forkant også: "OK, du tror jeg er så slem, streng og urettferdig? Nå skal du se hvordan det blir hvis jeg VIRKELIG begynner å håndheve ALLE regler uten unntak!" Så gikk jeg i gang.

 

Han nektet f eks å rydde legoen om kvelden= den ble konfiskert i et døgn. "Neste gang går den i støvsugeren" sa jeg da han fikk den tilbake.

 

Han halte ut leggingen = jeg droppet all hjelp ved stellinga, gikk over til å bare kommandere ham til å skifte, sende ham på rommet, rope godnatt i døra og smekke av lyset. Ikke noe sang, eventyr, kos og prat.

 

Han somlet ved frokosten = jeg avsluttet måltidet, tok vekk asjetten, sendte ham på gangen for å finne yttertøyet og dyttet ham ut døra med brødskiva i hånda.

 

Skriking, gråting, sutring = jeg forlot rommet og sa "dette gidder jeg ikke høre på."

 

Sånn var hele uka.

 

Og HVER gang jeg gjorde noe på den nye nazimåten, sa jeg hvorfor. "Dette er slik det blir hvis jeg skal være nødt til å være den strenge mammaen."

 

Han var veldig, veldig spak da jeg etter ei uke tok en oppsummering. Satte meg ned med ham en rolig aftenstund, spurte hva han syntes om taktikkene og resultatene. Spurte om han syntes vi hadde hatt det hyggelig, og lurte på om han mente dette burde være fortsettelsen.

 

Selvsagt syntes han ikke det. Så prata vi om hvordan det burde være i stedet, og ble enige om at i stedet for at jeg var nazimamma og tvang igjennom alle regler, så skulle han selv følge reglene uoppfordra, og gi oss begge tid og rom til å kose, lese høyt, leke tøyse, ha hyggelige måltider og alt vi begge ønska oss.

 

Anonymous poster hash: ec362...d8d

Så smart å bryte et lite menneske helt ned. Det skaper sikkert en fin relasjon. Hvem har sagt at dette er lurt?

 

Til HI. Kan barnet ditt være særlig sensitivt? Høysensitiv? Les litt om det karaktertrekket. Mange gode bøker og råd der ute. Ikke fall for fristelsen til å stramme grepet og å kjøre på med straff og konsekvenser slik de andre sier. Det gjør bare vondt verre og skaper avstand mellom dere.

 

Anonymous poster hash: 60016...8a2

[Anonym bruker]

Så smart å bryte et lite menneske helt ned. Det skaper sikkert en fin relasjon. Hvem har sagt at dette er lurt?

 

Til HI. Kan barnet ditt være særlig sensitivt? Høysensitiv? Les litt om det karaktertrekket. Mange gode bøker og råd der ute. Ikke fall for fristelsen til å stramme grepet og å kjøre på med straff og konsekvenser slik de andre sier. Det gjør bare vondt verre og skaper avstand mellom dere.

 

Anonymous poster hash: 60016...8a2

Alvorlig talt, men en uke med konsekvent håndheving av reglene bryter IKKE ned et barn! Og jeg regner med det ikke var robotmamma i en uke, men at i det øyeblikket barnet satte i gang med uønsket adferd så gikk ikke mor i dialog, men gav konsekvens umiddelbart i stedet for å gi en, to....ti sjanser. Synes dette hørtes lurt ut jeg, for jeg tror ikke dette barnet savner alenetid med mor og far...jeg tror barnet trenger og søker grenser. Og ut ifra slik HI beskriver, tror jeg familien har kommet inn i NEI og KJEFTE sirkelen, og den er vanskelig å bryte.

 

Derfor synes jeg at oppskriften, med å først snakke med barnet om at det kommer til å endre seg hvordan slik oppførsel blir akseptert, for deretter, iverksette tiltak for å endre adferden var lur. Jeg likte også veldig godt det at mor gav liten oppmerksomhet rundt negativ adferd...kun koknsekvens. Har veldig tro på dette, og som mor skriver...det fungerte! Tror du barnet til HI har det bra slik som nå? Med kjeft og negativitet dagen lang?

 

Anonymous poster hash: 1e0f2...7b4

[Anonym bruker]

Ignorer det meste av svar du har fått i denne tråden!

 

Har selv en sønn med ADHD og jeg tror kanskje jeg ville lest meg litt opp på hva ADHD er, men mest av alt ville jeg kontaktet helsestasjonen og forhørt meg om kurs i PMTO, det er en teknikk som fokuserer på positiv forsterkning og milde konsekvente konsekvenser. Du kan lese mye om det på nettet, men kurs er virkelig å anbefale.

 

Det et helt merkelig hvor "enkelt" det kan være å snu en slik negativ spiral med helt logiske og åpenbare teknikker, men det er ikke like enkelt å holde seg rolig og bruke teknikkene når det koker.

 

Det handler i det hele og det store om å bryte det negative reaksjonsmønsteret som barnet jo selv slettes ikke vil være i gjennom ros og mestring.

 

Anonymous poster hash: 55e2c...1a4

[MammantilNurket]

Før dere går i gang med endringer i oppdragelsesstil tenker jeg at det kan være lurt å sjekke et par ting:

- ta test av syn og hørsel.

- ta kontakt med fastlege og sjekk blodverdier, matallergier/intoleranser etc.

- ta en prat med kontaktlæreren og andre som har mye med barnet å gjøre på skole/SFO.

 

Lykke til 😊

[Anonym bruker]

Se heller ikke bort fra at dårlig og lite søvn kan ha veldig stor innvirkning på dagene hans. Hva kan du gjøre for å forbedre søvnen hans? Hva med å prøve sovemedisin i en periode og se om dette har en innvirkning på ham.

 

Anonymous poster hash: c78f8...5ca