Hvordan få det bedre med meg selv?

[Anonym bruker]

Jeg sliter sånn her i livet, aner snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg ble alvorlig syk for 3 år siden (som mor til 3 barn under 10 år), fikk jeg hjerneslag helt ut av det blå. Har også andre helseproblemer. Dagene er krevende å komme gjennom da jeg sliter med fatigue, selv om jeg ikke jobber. Må ha veldig streng timeplan. Får problemer med å snakke og med den ene armen hvis jeg ikke får sovet nok, hvilt på dagtid osv. Bruker mye energi på å snakke rent når jeg er sammen med folk. 

 

Føler meg også glemt av familie, det er ingen som spør hvordan jeg har det lenger. Ingen som forstår hvordan jeg har det og hvor utmattet jeg er hver eneste dag. Jeg ser jo frisk ut utenpå. Det siste halvåret har jeg slitt skikkelig, begynner å grine av ingenting og føler jeg blir gal rett og slett. Kan finne på å slå meg selv/bite meg i sinne og frustrasjon. Må bruke mye krefter og tid bare på å klare å gjøre vanlige hverdagsting som å levere/hente i bhg, lage middag, vaske klær osv mens alle andre har studier og jobb å være opptatt av. 

 

Hvis jeg må gjøre noe ekstra som å ordne til selskap, handle julegaver o.l ligger jeg slått ut neste dag. Det var ikke sånn livet skulle bli! Jeg vil også ha et liv, føle meg nyttig, få anerkjennelse, være interessant. 

Anonymous poster hash: 38fa7...71b

[Anonym bruker]

Det er viktig at du nå snakker med legen din om hvordan du har det, Hi! Legen din kan også skaffe deg psykologhjelp. Jeg mener han bør søke deg til DPS for rask time. Om du ikke får rask time der, har de fleste kommuner psykiatrisk sykepleier som kan være til god hjelp i den perioden frem til du får snakke med en psykolog.

 

Det å få så alvorlig endring i funksjonsnivå og livssituasjon kan være tungt. Noen får reaksjoner med det samme, andre blir så opptatt med overlevelsen og rehabiliteringen at de ikke får reaksjon før lenge etterpå.

 

I tillegg er man mer utsatt for depresjoner når man har hatt hjerneslag.

 

Nå må du ta deg selv på alvor! Og det betyr å slutte å være "flink pike" og be om hjelp.

I morgen ringer du legen din og sier at du må ha en time raskt.

 

Er du alene med barna eller har du en mann?

Har du en mann må du fortelle ham hvordan du har det og få ham til å avlaste deg nok i tiden fremover, i tillegg må dere finne løsninger slik at du ikke sliter deg ut fordi du strekker deg for langt.

Er du alene med barna dine synes jeg du skal søke kommunen om "husmorvikar". Langt fra alle kommuner har en slik ordning, men jeg vet at noen kommuner har greid å tilrettelegge for de som kan det.

 

Følges du fremdeles opp av fysioterapeut eller ergoterapeut? Hvis så, snakk med dem og fortell hvordan du sliter. Ofte kan det være hjelpemidler som ingen av dere har tenkt på tidligere som kan gjøre hverdagen din enklere. Og går du ikke i noe behandling nå, ring kommunen i morgen og be om at du får en time med en av ergoterapeutene som kan komme og gjøre en ny vurdering av din hjemmesituasjon mtp. avlastende tiltak i hjemmet med hjelpemidler. Ergoterapeutens uttalelser kan også være til nytte når du ev. søker kommunen om mer avlastning i hjemme med praktiske ting som vasking.

 

Er du alene med barna, snakk med familien din og ev. venner, kanskje noen av dem er villig til å være avlastningshjem f.eks. en helg i måneden. Om ikke er det også en mulighet for avlastningshjem gjennom kommunen. Et avlastningshjem en gang iblant er det motsatte av nederlag! Det kan være noe veldig positivt for både deg og ungene. Du får mulighet til å hente deg litt inn innimellom, og ungene får masse god oppmerksomhet selv om du får avlastning.

 

Fatigue er jo en typisk følge av et hjerneslag, og det å leve med fatigue er et slags evigvarende maratonløp. Man må hele tiden porsjonere ut kreftene sine, ikke for mye, ikke for lite. Det krever enormt med krefter og en enorm tålmodighet. De som ikke har kjent det på kroppen kan nok ikke forestille seg hvordan det er å leve med fatigue.

 

Er det HomeStart i kommunen du bor i, søk om du kan få hjelp av dem også. Kanhende har også Frivillighetssentralen tilbud som du kan ha god nytte av.

 

Du er mamma til tre barn, og din hovedoppgave nå er å ta godt nok vare på deg selv til at du kan fortsette å være en god mamma for dem i mange, mange år til. Dvs. du må ta ansvar for å få den hjelpen du nå i en periode trenger!

Så skriv deg en liste:

 

I morgen ringer du legen din (be om rask time før jul) og kommunen ang. ergoterapeut.

Greier du flere telefoner ringer du også kommunen ang. vaskehjelp, ev. husmorvikar og ev. avlastningshjem for barna dine.

Har du mann snakker du med ham i morgen kveld.

 

Bestem deg også for at i løpet av uken som kommer skal du snakke med ev. familie eller en god venninne og fortelle hvordan du sliter nå, at følgene etter hjerneslaget er langt større enn de trolig får med seg når de møter deg, og at nå trenger du virkelig hjelp. Enhver liten hjelp vil bidra til at du får det litt bedre.

 

Når man er ung og slagrammet kan det være ensomt. Det er jo ikke så mange unge som får slag, og ofte forstår ikke de rundt hvor store problemer man fremdeles kan ha selv etter at man tilsynelatende er "bra" igjen. Kanskje du kan ha hjelp av et av lokallagene til Norsk forening for slagrammede? Her er link:

http://www.slagrammede.org/lokallag/

Om det ikke er et lokallag der du bor, ring dem likevel, det kan godt være de kjenner noen i nærheten av deg, eller har en likemannsordning som kunne være til hjelp for deg.

 

Når du har bedt om hjelp av lege og kommune, da kan du forhåpentligvis senke skuldrene litt. Kommer du i behandling for depresjonen din så vil hverdagen også bli lysere. Og da synes jeg du skal tenke på 2017 som det året hvor du begynner å få mer glede inn i livet ditt igjen, slik at du ikke blir fullt så ensom som du er nå. Akkurat nå føles det sikkert uoverkommelig, men får du den praktiske og mentale hjelpen du trenger, da tror jeg at du får litt mer energi. Kanskje finnes det noe du kan være med på på dagtid, f.eks. yoga gjennom Aktiv på Dagtid eller Friskvernklinikk? Der kan man også bli kjent med andre som har litt for mye tid på dagtid og mindre energi enn de fleste andre.

Kanskje vil du ha god nytte av å fortsette mer med fysioterapi/trening. Tenk også at det kan være du hadde hatt veldig godt av en måned eller lenger på et rehabiliteringssenter igjen. Du er absolutt kandidat for et rehab.opphold, og jeg tror du kunne hatt kjempenytte av det. Komme deg litt bort, slippe alle pliktene i hverdagen som pr. i dag sliter deg ut, bare konsentrere deg om deg selv og din egen helse, komme til dekket bord, får nok hvile. Jeg tror det ville vært veldig positivt for deg. Så kanskje du skal la det bli et mål for 2017 også.

 

Husk at for at du skal fortsette å være den gode mammaen du er for barna dine, så må du ta vare på deg selv. Og nå er du der at du ikke lenger kan være "flink pike", men du må søke hjelp. Og du må gjøre det nå med det samme. Sett i gang og ring i morgen!

 

Sender deg en stor klem <3

 

Anonymous poster hash: 45b8a...407