Behandler foreldrene deres dere søsknene likt?

[Anonym bruker]

Eller forskjellsbehandler de?

 

Anonymous poster hash: 51186...a05

[Elsker livet]

De prøver å behandle oss så likt som mulig. Men jeg ser jo at de har vært mer kravstore og hatt høyere forventninger til meg som er eldst. 

[TinaK 1990]

Ja, det gjør de.

[Husbygger]

Nei, mine foreldre behandler ikke meg og min 2 år eldre bror likt. Han er "gullungen" selv nå i en alder av 43 år.

[Anonym bruker]

Vi blir behandlet som de forskjellige individene vi er.

Min bror bor et stykke unna, og er veldig selvstendig. Liker å ordne opp selv og spør skjeldent om hjelp til noe. Men de få gangene han spør får han selvsagt hjelp.

Jeg bor nære min mamma, og får mer hjelp, også fordi jeg spør oftere. ( ikke pengehjelp. )

Min yngste bror bor hjemme og får sikkert en del penger. Men han er så mye yngre enn oss to andre at den økonomiske situasjonen for mamma er jo helt annerledes i dag.

 

Anonymous poster hash: 82a9f...63b

[Anonym bruker]

De forskjellsbehandle dessverre..

 

Anonymous poster hash: 83298...726

[Anonym bruker]

Ja, sånn mer eller mindre. Søsteren min har fått mye økonomisk og praktisk hjelp opp gjennom årene, men det er helt greit. Vi er forskjellige og hun har hatt et større behov for hjel enn meg.

 

Så man kan jo si at de forskjellsbehandler ut ifra behov. Som den sosialisten jeg er, så plager det meg overhodet ikke.

 

Anonymous poster hash: e5e5b...7db

[Anonym bruker]

Nei det gjør de ikke. Heldigvis, for vi fire søsken er forskjellige!!

Min eldste søster er aleneforsørger for et psykisk utviklingshemmet barn, og hun får mye hjelp av oss. Min andre søster bor 40 mil borte, og har heller ikke barn. Har en god jobb og får svært lite hjelp av mine foreldre. Min bror og jeg får barnevakthjelp innimellom. Men vi to er også veldig flinke til å benytte oss av hverandre som barnevakt.

Økonomisk hjelp får vi lite av alle sammen, det har vi ikke behov for noen av oss. Kanskje min eldste søster har fått noe opp i gjennom, men det legger jeg meg ikke bort i.

 

 

Anonymous poster hash: 80863...dfd

[Anonym bruker]

Nei det gjør de ikke. Heldigvis, for vi fire søsken er forskjellige!!

Min eldste søster er aleneforsørger for et psykisk utviklingshemmet barn, og hun får mye hjelp av oss. Min andre søster bor 40 mil borte, og har heller ikke barn. Har en god jobb og får svært lite hjelp av mine foreldre. Min bror og jeg får barnevakthjelp innimellom. Men vi to er også veldig flinke til å benytte oss av hverandre som barnevakt.

Økonomisk hjelp får vi lite av alle sammen, det har vi ikke behov for noen av oss. Kanskje min eldste søster har fått noe opp i gjennom, men det legger jeg meg ikke bort i.

 

 

Anonymous poster hash: 80863...dfd

Mente at min eldste søster får mye hjelp av foreldrene våre...

 

Anonymous poster hash: 80863...dfd

[Appelsinpiken]

Både ja og nei. Men så er vi fire veldig ulike individ og personligheter også men er ikke noe av forskjellsbehandlingen vi reagerer på. Jeg fikk mye sa jeg var student, så jeg syns det er greit at de som er studenter nå får en del. Vi regner med at det jevner seg ut i løpet av livet.

[Odd Molly]

Ja. Har en søster som er alenemor, hun har fått mye hjelp i form av økonomisk støtte. Synes det er helt på sin plass. Når jeg studerte fikk jeg mer hjelp enn søsteren min som jobbet. Jeg tenker mine foreldre er oppegående mennesker som selvsagt vurderer selv hva de ønsker å støtte.

[Kira]

Så likt at det nesten er slitsomt

[Anonym bruker]

Nei, det gjør de overhodet ikke!

Jeg er alenemor og kunne trengt hjelp.

Men de er dessverre altfor opptatt med å sy puter under armene på min ti år yngre søster. Hun er voksen, men bor fortsatt gratis hjemme og bidrar ikke med en dritt. Vi har blitt forskjellsbehandlet fra vi var små. Alltid skjevfordeling i gaver også. Og det sårer selvom man nå er voksen.

 

Anonymous poster hash: 9f5d6...cf4

[Anonym bruker]

Tja.... Ikke alltid likt...

Det såret meg en julaften da jeg var ungdom, og jeg fikk en gave til 300 ca, mens broren min fikk ski til godt over 1000. Kanskje 2-3000 for alt jeg vet. Vet iallefall at de var dyre.

Men i voksen alder har vel jeg kanskje fått mer hjelp (fra mamma, pappa mener vi skal greie oss selv uansett, for det har han alltid gjort). Jeg er alenemor til 3, og broren min har ikke barn.

Anonymous poster hash: e7881...67d

[Anonym bruker]

Nei, heldigvis - for vi er veldig forskjellige. Men de stiller akkurat like mye opp for alle barna sine, selv om det er på ulike måter.

Anonymous poster hash: 8e426...a1f

[Anonym bruker]

Vi får stort set likt, men ikke samtidig det er utfra hva ognår vi trenger det men de forskjellsbehandler aldri.

 

Anonymous poster hash: 5d667...8f6

[Anonym bruker]

Min far har fire barn, meg og min søster og to barn med en ny kone. De to siste er de som har vært hans nærmeste, de har vokst opp med han og han gir de alt. For meg og min søster har det vært sårt, spesielt fordi vi ikke er så langt fra hverandre i alder. De har alt av utstyr, dratt på mange ferieturer (skulle vi være med klagethan på at det ble så dyrt), de får hjelp nå i voksen alder med både bosted og biler. Vi to andre har klart oss selv, alltid.

 

Min mor forskjellsbehandler og mtp hjelp til barnepass, hjelp i hus og heim ++, men ikke økonomisk, der får ingen av oss hjelp. Bortsett fra at min søster fikk kjøpe barndomsheimen vær for så og si ingenting, var ikke spørsmål om jeg ønsket å ha gården. Hun besøker min søster oftere og stiller alltid opp. Jeg har sluttet og spurt om noe som helst. Skuffet over at det er sånn.

Vet det er barnslig i voksen alder å tenke sånn, men det er sårende å føle at en betyr så lite.

 

Anonymous poster hash: 7c030...b22

[Anonym bruker]

Ja, vis en ser det utenifra. Nei, vis en ser hvordan det egentlig er.

 

Vi får ulik type hjelp, men totalsett blir det veldig jevnt.

Jeg bodde hos mine foreldre en periode, da fikk jeg mye hjelp av ulike varianter. De var mye barnevakt uten egentlig å være barnevakter. Jeg kunne ta meg en dusj uten å ha to små barn på slep hver gang osv. Jeg fikk mat av de, mens andre ganger var det meg som fylte opp kjøleskapet og laget mat for de. Jeg gjorde ganske mye hjemme hos de, så tjenestene gikk litt opp i opp. Jeg har nok litt mark i rompa og ser jeg gresset trengs en klipp, klipper jeg det. Jeg malte vegger, kløvde ved osv når jeg hadde tid. Ikke pga at mine foreldre spurte om hjelp, men pga at jeg ville gjøre det.

Nå er det min søster som trenger mye hjelp til barnepass for å få kabalen til å gå opp. Så slike ting går i perioder.

Økonomisk får vi ganske likt. Men om jeg får pengerr må ikke min søster få, dette jevner seg ut. Vips så har pappa kjøpt en sandkasse og satt opp hos min søster og en annen gang kan mamma ha kjøpt nye gardiner til meg, bare pga hun fant noe fine hun ville kjøpe til meg.

 

Anonymous poster hash: 03282...496

[Snøfnugget]

Helt likt med gaver, hjelp til oppussing, bidrag til første leilighet (kjøkkenutstyr osv "startpakke") osv. Praktisk hjelp får søsteren min mest av, rett og slett fordi hun spør mer. Og fordi hun har en utmattelsesdiagnose i tillegg og i perioder har mer behov for hjelp. Får som regel ja hvis jeg spør om hjelp med barna eller andre ting. Men jeg og mannen er begge typen som liker å klare oss selv, så spør ikke hvis det ikke er helt nødvendig. Der er jeg og søsteren min veldig forskjellig, hun spør om hjelp for den minste lille ting.

[Anonym bruker]

Likt, nei. Vi er ikke like, så vi kan ikke få lik behandling.

 

Min eldste bror har voksne barn og trenger verken barnevakt eller økonomisk hjelp. Han liker heller ikke å få gaver, han er en traveling light-type. Men han har en yrkesskade som gir mye plager, så han har behov for hjelp i det praktiske. Det får han. Det betyr akkurat nå at han får bo på hybel hos en av mine foreldre.

 

Min neste bror har ingen barn og trenger ikke barnevakt, men han har en kronisk psykisk lidelse og har brukt en del rus. Så han har fått mer hjelp i det økonomiske enn oss andre. Men han har jo aldri kunnet holde en jobb, så han har hatt mye mer behov for det enn oss. Og han har bruk for nyttige og praktiske gaver. Men daglig hjelp får han ikke mye av, han bor for langt unna.

 

Selv tjener jeg penger og har eget hus. Og har inntil nylig ikke hatt så mange praktiske behov. Men i år har et av barna blitt syk, og jeg har nylig blitt aleine. Så nå trenger jeg mer hjelp igjen. Og da får jeg det, men f eks gaver og penger har jeg ikke bruk for. Jeg har bruk for tilstedeværelse, for ungene trenger det.

 

Så nei. Likt blir det aldri.

 

Anonymous poster hash: 1fa73...c12

[Anonym bruker]

Småsøsken mine er såpass mye yngre, at ja, det gjør mamma. Men ikke på en vond måte, men som at de faktisk var barn da jeg ble voksen 😊

Pappa er litt freværende på en annen kant av landet og har hatt 2 der som han har hatt 50/50 oppigjennom. Så sånn sett har han jo betalt mer for dem og de har nok hatt det bedre materielt enn meg. Men når han gir ut pengegaver så gir han samme sum til alle. Så han prøver iallefall å være rettferdig

 

Anonymous poster hash: 11935...e68

[Anonym bruker]

De gjør det. De ønsker å være sammen med begge barnas familie. Problemet er at brors kone ønsker ikke så åpen kontakt. Foreldrene kan stikke innom meg når som helst men de må først gi beskjed når de skal til broren. Veldig lenge ønsket ikke brors kone at hennes barn skal være så ofte hos moren min,eller hos meg. Resultatet er at mine barn er oftere hos besteforeldre og har bedre forhold. I utgangspunktet behandler mine foreldre oss barna likt.

 

Anonymous poster hash: e559d...eae

[februarprins2013]

det har de alltid gjort

Endret 11. desember 2016 av Blair Waldorf

[Anonym bruker]

nja...jeg tror de har et utgangspunkt og en ide om at de gjør det eller vil gjøre det..Men av tre barn har de "et sort får" som krever mye både økonomisk hjelp og hjelp til barnevakt. De stiller helt klart mer opp for den som spør og krever mest, men de har diskutert med oss to andre at de synes det er vanskelig, og føler de ikke kan si nei. Jeg er ikke sint på mine foreldre, men jeg har lite kontakt med "kreveren" og dens barn!

Anonymous poster hash: 569d2...a62

[Anonym bruker]

Nei , dessverre !

Jeg har alltid siden vi var barn merket og blitt forskjellsbehandlet ! Jeg har aldri følt at jeg har en mor slik mine søsken har ! Dette fordi min mor alltid har vært kald og streng mot meg. Snakket med henne om dette for en stund siden og håpet på å få et svar som skulle gi meg en forklaring på at jeg hele tiden har misforstått , men det gjorde jeg dessverre ikke! Fikk beskjed om at jeg alltid har hatt mer flax i livet enn mine andre søsken og klarer meg fint på egenhånd ! Dessverre. Jeg trur ikke min mor forstår at jeg på lik linje som resten av mine søsken trenger mors kjerlighet .

Hun er mer tilstede i sine andre barnebarns liv enn i mine ! Hun viser ikke glede av å være med oss! Dette plaget meg veldig mye lenge , men har nå vent meg til det og forventer ingenting i fra henne! Selv om hun fortsatt forventer mye fra meg som datter og blir fornærmet når jeg ikke stiller opp for henne lenger!

 

Anonymous poster hash: fe877...708