Hva syns du om norske sykehus?

[Anonym bruker]

Begrunn hva er bra hva er dårilig på norske sykehus? Del gjerne dårlig eller bra erfaring

 

Anonymous poster hash: bcf3f...927

[Anonym bruker]

Logistikken er elendig på Haukeland. Dårlig tid til pasientene og dårlig rapportering. Venstrehånden vet ikke hva høyrehånden gjør, for å si det slik. Ellers er det mange dyktige leger og sykepleiere der, og noen elendige. Dessverre er der litt hierarki og maktposisjonering pågående.

 

Anonymous poster hash: db93b...ef7

[Anonym bruker]

Syns sykehusene varier veldig.

Jeg har vært innlagt ved fire sykehus.

 

Men syns st olavs må være det beste. Var innlagt der i åtte uker. Hadde enerom hele tiden. Med et flott bad som man delte med naborommet. Maten var god. Noen dager bedre enn andre. Personalet var hyggelig, stort sett. Syns sykepleierne er flinkere i jobben sin enn legene ved sykehuset.

Elsker at det er en liten tv på rommene.

 

Rikshospitalet er også et bra sykehus. Men der måtte jeg dele rom. Likte ikke at jeg endte opp på fem manns rom med tre andre mannfolk. De snorket noe voldsomt. Heldigvis bare for to netter..etter det kom jeg på to manns rom med en eldre dame.

På riksen var det ikke tv på alle rom. Så ingen av de to rommene jeg lå på hadde tv den lengste tiden jeg lå inne.

(Fikk tv en annen gang jeg var innlagt på det sykehuset)

Legene jeg møtte på riksen var utrolig hyggelig. Også sykepleierne.

Maten var knall god. De skal ha tommel opp for mye variert mat og spennende mat. Og mye god frukt og velge i.

Var innlagt i nesten to uker der.

 

Anonymous poster hash: 6b975...a1c

[Kjerringa med agurken]

Generelt sett er jeg ganske fornøyd med norske sykehus. Vi skal være glad vi får så mye hjelp og at sykehusene er relativt nærme. Har jo noen kommentarer på sykehusene jeg/vi har vært på.

Ahus- rimlig bra sykehus, men lider litt av at det har blitt for stort. Enkeltpersoner ødelegger desverre og inkompetente personer burde skifte stilling eller fjernes. Samlebåndeffekt. Husker ikke maten.

Gjøvik- meget fornøyd, god oppfølging, fine rom og god mat. Rensligheten var bra og det var hyggelige ansatte. Kompetente leger og sykepleiere utifra de jeg traff.

Kriatiansund- hyggelige ansatte men slitt sykehus drar desverre ned. Molde og Kristiansund krangler om nytt sykehus og dette preger de ansattes holdning til jobben og pasientene (mye klaging). Rensligheten bør forbedres.

Molde- for det meste hyggelige ansatte og flinke til å utrede skikkelig. Enkelte avdelinger var rimlig slitt. De prøver å være fleksible så langt der lar seg gjøre i romfordeling. Maten var veldig god sammenlignet med de andre sykehusene jeg har vært på. Rensligheten var desverre kritikkverdig hos flere av de ansatte (bl.a ukritisk håndtering av blod og manglende håndvask i kontakt med pasienter og pårørende), og ikke minst på avdelingene(mugg, flekker på vegger, blod på gulv etc).

Ålesund- rimlig god standard, god oppfølging og hyggelige ansatte. Litt manglende på vasking av rom, men de ansatte utøvet renslighet up to code (vasking og spriting). Maten var veldig variabel (til tider helt elendig). De bærer preg av å være et spesialistsykehus- noe som er betryggende. Det er dog litt samlebåndeffekt som gjør ar man kan bli utskrevet for tidlig eller avfeid med for lite testing hvis man møter på feil leger. Alt i alt fornøyd med dem.

 

Selv om man betaler mye i skatt får man definitivt mye for pengene om man skulle bli syk eller trenge hjelp noen gang. Selvsagt er det forbedringspotensiale hos alle sykehus, men vi har da i det minste sykehus. Det er ansatte som hver dag prøver å gjøre jobben sin på en god måte. Jeg tror dog at rensligheten på norske sykehus bør bli bedre slik at man slipper sykehusinfekasjoner. De ansatte burde også få et smile- og servicekurs minst en gang anhvert år. Det er forståelig at det er en stressende hverdag, men ansatte blir hyggeligere mot hverandre og pasientene om de har en god arbeidsplass hvor de alle trives.

Endret 11. desember 2016 av Froggi83

[Anonym bruker]

Ullevål har absolutt dyktige folk. Etter en hornhinnetransplantasjon var jeg innlagt på pasienthotellet som var veldig fint. Har også vært innlagt på neurokirurgisk avd. Problemet til Ullevål er alle bygningene og alderen på disse. De er oftest gamle og nedslitte. Utrivelige rom. På badet på neuro, var det råte og vann som var under belegget. Helningen på gulvet gjorde at vannet rant forbi/under toalettet på vei til sluket. Utrivelig.

 

Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Elverum bærer preg av 70-tallet, og trenger virkelig også en forbedring, eller aller helst ett nytt og større sykehus i Ringsaker som samler kompetanse. Her i området er man kasteball mellom sykehusene, alt ettersom hva det feiler en, og da ser de ofte ikke helheten.

På Elverum har jeg opplevd dårlig behandling i forb. m keisersnitt. Feilsatt spinal som sluttet å fungere, men ble avfeid med at jeg innbilte meg det. Problemet med føden er mye vikariater og stor utskiftning av utenlandske jordmødre og leger. Lite stabilitet.

Har ellers greie og mindre greie erfaringer med alle sykehusene. Litt manglende kommunikasjon mellom leddene. Den ene kan ikke svare, men du blir ikke nødvendigvis sendt videre til andre som kan. Jeg vet f.eks i dag at magesmertene min ikke skyldes noe alvorlig, men jeg vet ikke hva det skyldes. Ble sendt fra lege til lege som utelukket årsaker, men ingen som kunne ta seg tid til å vurdere mulige årsaker og hva jeg evt kunne prøve for å få det bedre.

 

Anonymous poster hash: a61d8...2a9

[Anonym bruker]

Varierer veldig fra sykehus til sykehus.

Enkelte ganger fra avdeling til avdeling.

Må berømme barneavdelingen ved st Olavs. Det er noe av det beste jeg har opplevd på sykehusftonten

I den andre enden av skalaen var sykehuset i Sandnessjøen. Alt var bare rot. Papirer ble borte. Sykepleier som ikke var mulig få tak i. Jeg mener ikke at hun var travel og opptatt med andre pasienter. Hun var rett og slett borte en stund. Og en opplevelse av at man som.pasient var til bry. Jeg var så ekstremt lettet da jeg kunne dra derfra.

Har vært på andre sykehus også. Men de har alle vært litt mer midt på treet og nivået har avhenger av hvilket personale du treffer på.

 

Anonymous poster hash: 61022...317

[Anonym bruker]

Ålesund Sykehus er gammelt, nedslitt og med to dusjer pr avdeling. Dusja ikke etter fødsel før jeg kom hjem..

 

Men jeg har fått god behandling når jeg har vært innlagt. Med noen unntak har personalet vært hyggelig og kompetent. Har vært innlagt 5 ganger, og fått god behandling både faglig og menneskelig.

 

Anonymous poster hash: 5f2ac...1eb

[Anonym bruker]

Stavanger er nedslitt og trangt. Nytt sykehus kommer til å bli fantastisk.

 

Anonymous poster hash: aa8df...030

[Anonym bruker]

MItt inntrykk av Haugesund. 

Hva skal jeg nå?

Hva er planen deres for meg?

Når skal jeg treffe lege?

Hvilke undersøkelser skal jeg gjennom?

Hva skal jeg etterpå?

Hvor lenge skal jeg vente her?

Hvem er det jeg venter på?

Hvor lenge må jeg regne med å vente?

Hvorfor skal jeg være her nå?

Hvor lenge skal jeg være på sykehuset?

Hvem er det som vurderer helsen min?

 

Generelt sett virker det som om alt styres av tilfeldigheter, ingen har kontrollen/oversikten. Mulig de har det, men det blir ikke formidlet til meg det gjelder. Man bare er der som eske som sendes rundt og ender på uviss endestasjon. Det føles som om de ikke har respekt for andres tid. Ellers opplever jeg at de har gode kunnskaper når det kommer til det faglige når det kommer til det fysiske. Men når det gjelder å ivareta pasienten i forhold til informasjon, venting, planer for behandling, estimert oppholdstid osv. er det ikke godt nok. Jeg er ikke en lungebetennelse, jeg er et menneske med lungebetennelse. Så selv om lungebetennelse får den beste behandlingen, så burde fokuset heller vært at mennesket med lungebetennelsen får den beste behandlingen, og da må mennesket stå i sentrum, ikke sykdommen.

Anonymous poster hash: 8d807...0bb

[Snøfnugget]

Vært veldig fornøyd med føden på Ullevål (både abc og vanlig avdeling). Varierende erfaring med mottaket på føden dog.

 

Ellers lite fornøyd med ahus. De hadde verken kapasitet til å ta meg inn da jeg hadde hyperemesis og trengte væske og heller ikke for en annen tilstand som legen var bekymret for og ringte flere ganger. Vet også om en med hjerteproblemer som ble avvist da legevakten ringte for innleggelse.

[Anonym bruker]

Helt og aldeles fantastisk.

 

Har hatt to veldig syke pårørende bare det siste året (min sønn og min mann) og kan ikke få fullrost sykehusene de var på. Min sønn var på Nordlandssykehuset og min mann på UNN. Vi har møtt fantastiske mennesker og enorm omsorg hele veien.

 

Anonymous poster hash: 6b466...efe

[Anonym bruker]

Har liten erfaring med norske sykehus selv, men har vært pårørende ganske mange ganger. For meg virker systemet veldig rotete, uorganisert og det er en dårlig informasjonsflyt. Det fattes nye vedtak før alle har lært de gamle (som også var ganske nye) noe som fører til at man som pasient for sprikende info, som det er vanskelig å fatte avgjørelser på. Det er også vanskelig å få et klart svar, da ingen vet helt sikkert. Pasienten for sjeldent adekvat informasjon om egen tilstand og muligheter, derfor er mitt inntrykk at pasienten må google seg frem til muligheter for seg selv. Jeg var vant til å få en kopi av prøveresultater og epikrisen, ble veldig overrasket da jeg ikke fikk innsyn i dette lenger. Når itillegg informasjonen ofte er mangelfull opplever jeg det som problematisk.

De ansatte på sykehusene gjør sitt beste, men druknet i tidkrevende byråkrati og manglende opplæring i nytt regelverk. Ventetiden på utredninger er milelange, noe som belaster andre deler av velferdsstaten. Som igjen tar opp ressurser som kunne ha gjort helsekøen mindre. Itillegg blir folk ofre sykere av helsekøene og veien tilbake til arbeidslivet enda lenger og mer ressurskrevende.

Mitt helhetsinntrykk er at når du blir pasient må du begynne å håpe. Først at du har en prioritert sykdom, så at fastlegen skriver gode henvisninger, så at du kommer til en lege som ikke er i ferd med å bli utbrent og så at du har en tilstand som ikke krever noen spesiell kur, men en som er anerkjent og går en foreskrevet behandling som er alment godkjent.

 

Når jeg er syk drar jeg utenlands for å bli utredet og behandlet. Koster litt, men ting som tar opp til et år i Norge er som regel diagnosert og behandlet innen tre uker...

 

Anonymous poster hash: cbd01...f9b

[Anonym bruker]

Jeg har vært flere ganger på sykehus, både i Norge og i utlandet. Jeg er nok ikke like imponert over våre sykehus som de andre i denne tråden er. Jeg har opplevd å ha over 40 grader i feber og ikke bli trodd av sykepleieren, som mer eller mindre tvang meg til å ligge i senga med termometer i rumpen mens hun så på. Jeg har opplevd leger som taler om meg, ikke til meg, når de går runden sin. Jeg har opplevd sykepleiere som prøvd å overbevise meg om medisinske inngrep jeg ikke trenger, "fordi det er så deilig" (rektoskopi).

 

I utlandet har jeg derimot bare godt å si. Der har jeg opplevd omsorg, forståelse, hjelp, støtte, fra både sykepleiere og fra leger. Aldri blitt pratet om, mens jeg vært til stedet, alltid blitt pratet med.

 

Norske sykehus er for opptatt av det tekniske og gir alt for mye blaffen i pasienter som subjekter, er mitt inntrykk. Alt for mange som jobber der som virker som de er mer opptatt av å bare gjøre en jobb enn de er av å gjøre en forskjell for de som er der, hjelpe, støtte, vise omsorg. Hvorfor folk velger en slik jobb når de ikke er interessert i mennesker aner jeg ikke.

 

Jeg har med andre ord lite godt å si om norske sykehus. Dog, når min lillebror fikk en fiskekrok i stortåen sin når han var liten (våknet midt på natten, han hadde visst lekt med fiskestangen i senge og mistet en krok i dynetrekket, midt på natten skrek han av smerte, min mor var klok nok til å nekte min far å dra den ut, men tok med broren min på et privat sykehus. Der viste det seg at meget riktig, hadde kroken blitt dradd ut samme vei hadde en nerve i stortåen blitt kuttet, så de gjorde det riktig) så viste privat omsorgstjeneste seg fra sin beste side.

 

For ordens skyld, jeg hører hjemme på venstresiden og er ikke noen tilhenger av klasseskille. Like fullt, dette er mine erfaringer.

Anonymous poster hash: a498e...18e

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært flere ganger på sykehus, både i Norge og i utlandet. Jeg er nok ikke like imponert over våre sykehus som de andre i denne tråden er. Jeg har opplevd å ha over 40 grader i feber og ikke bli trodd av sykepleieren, som mer eller mindre tvang meg til å ligge i senga med termometer i rumpen mens hun så på. Jeg har opplevd leger som taler om meg, ikke til meg, når de går runden sin. Jeg har opplevd sykepleiere som prøvd å overbevise meg om medisinske inngrep jeg ikke trenger, "fordi det er så deilig" (rektoskopi).

 

I utlandet har jeg derimot bare godt å si. Der har jeg opplevd omsorg, forståelse, hjelp, støtte, fra både sykepleiere og fra leger. Aldri blitt pratet om, mens jeg vært til stedet, alltid blitt pratet med.

 

Norske sykehus er for opptatt av det tekniske og gir alt for mye blaffen i pasienter som subjekter, er mitt inntrykk. Alt for mange som jobber der som virker som de er mer opptatt av å bare gjøre en jobb enn de er av å gjøre en forskjell for de som er der, hjelpe, støtte, vise omsorg. Hvorfor folk velger en slik jobb når de ikke er interessert i mennesker aner jeg ikke.

 

Jeg har med andre ord lite godt å si om norske sykehus. Dog, når min lillebror fikk en fiskekrok i stortåen sin når han var liten (våknet midt på natten, han hadde visst lekt med fiskestangen i senge og mistet en krok i dynetrekket, midt på natten skrek han av smerte, min mor var klok nok til å nekte min far å dra den ut, men tok med broren min på et privat sykehus. Der viste det seg at meget riktig, hadde kroken blitt dradd ut samme vei hadde en nerve i stortåen blitt kuttet, så de gjorde det riktig) så viste privat omsorgstjeneste seg fra sin beste side.

 

For ordens skyld, jeg hører hjemme på venstresiden og er ikke noen tilhenger av klasseskille. Like fullt, dette er mine erfaringer.

 

Anonymous poster hash: a498e...18e

Da er de helt stikk motsatt av mine... Selv da min mann lå i koma ble han snakket pent til av sykepleiere og leger, som om han kunne høre dem. Det var respekt og kjærlighet hele veien. De barberte ham og gredde håret hans pent, pusset tennene hans, og snakket som de ville ha gjort til en våken pasient.

 

Anonymous poster hash: 6b466...efe