Anonym bruker Skrevet 10. desember 2016 #1 Skrevet 10. desember 2016 Må ærlig si at jeg gjør det nå. Har nå jobbet for å gå fra 77 til 55 kg og da er det viktig for meg å ikke gå opp igjen. Anonymous poster hash: ef7f6...a75
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2016 #2 Skrevet 10. desember 2016 Ja, føler meg uvel hver gang den går over 60 kg. Da koser jeg meg litt ekstra, så må jeg ned igjen. har aldri tillat vekten å overstige 64 kg, utenom når jeg har vært gravid Anonymous poster hash: 2a407...46b
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2016 #3 Skrevet 10. desember 2016 Ja det gjør jeg. Nå som jeg er syk tenker jeg at den eneste fordelen er at jeg ikke orker like mye mat som når jeg er frisk. Håper å kunne gå ned en liten kilo på dette. Anonymous poster hash: 4d57a...a81
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2016 #4 Skrevet 10. desember 2016 Jeg veide på det meste i mitt liv 132 kilo, så ja, det er klart jeg bryr meg Anonymous poster hash: fe440...6be
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2016 #5 Skrevet 10. desember 2016 Ja, på sett og vis liker jeg å holde meg på 57 eller lavere. Er nå gravid og har bikket 60 for lengst. Målet er å holde meg unna 70-tallet. Har klart det med de to andre, men forbrenningen er ikke den samme lenger. Det skal sies at jeg ikke eier badevekt, så jeg er langt fra sykelig opptatt av hva jeg veier. Merker det på klær uten å bruke vekt. Det er heller ikke noe jeg bruker mye hjernekapasitet på. Anonymous poster hash: 1e2a6...0db
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2016 #6 Skrevet 10. desember 2016 Jeg var for mange år siden 25 kg overvektig. Holdt meg normalvektig siden. Kropp er først og fremst trivsel og funksjon for meg. Hva kiloantallet står på er mindre viktig. Men jeg har en trivselsvekt. Jeg følger med på vekten for at det ikke skal snike seg for mye vekt på. Jeg veier nå ca. fem kg over trivselsvekten min pga. langvarig sykdom, men jeg lever helt fint med den vekten. Er ikke så mye jeg får gjort med det, men jeg følger med slik at jeg ikke går opp noe mer. Jeg har også brukt vekten for å kartlegge matintoleranser da jeg reagerer på enkelte matvarer med å få veldig mye væske i kroppen, det kan utgjøre flere kilo på en dag eller to. Jeg bryr meg mest om vekten nå for å holde den stabil. Er mye enklere å gå ned en-to-tre kilo enn å gå ned 10-15-20 kg. Anonymous poster hash: 9fba8...aa9
Stridsmøy Skrevet 10. desember 2016 #7 Skrevet 10. desember 2016 Nei, tallet på vekta har aldri noensinne betydd noe for meg. Det jeg har brydd meg med er hvis magen har vært i veien når jeg tar på meg skoa eller hvis hofta har stukket veldig ut. Jeg har er veldig avslappet forhold til kropp og synes synd på de som takker nei til spiselig fordi de sparer seg til jula.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2016 #8 Skrevet 10. desember 2016 Vekttallet er ubetydelig. Det som er viktig er at jeg føler meg bra. Anonymous poster hash: db85d...33f
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2016 #9 Skrevet 10. desember 2016 Nei. Jeg har nyfødt hjemme som trenger næring og da gjelder det å spise og drikke riktig. Før den tredje fødselen veide jeg 60 kilo og trivdes med det. Jeg har alltid spist hva jeg ønsker,aldri vært på diett. Anonymous poster hash: 4b08b...411
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2016 #10 Skrevet 10. desember 2016 Ja, det gjør jeg, haterå være feit Anonymous poster hash: 2560d...974
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2016 #11 Skrevet 10. desember 2016 Ja, føler meg uvel hver gang den går over 60 kg. Da koser jeg meg litt ekstra, så må jeg ned igjen. har aldri tillat vekten å overstige 64 kg, utenom når jeg har vært gravid Anonymous poster hash: 2a407...46b Akkurat som meg. Det magiske tall er 64. Nærmer jeg meg går jeg automatisk i begrensningsmodus. Liker helst å være 60. 170 høy. Men det betyr ikke at kroppen er pen av den grunn, ser ille ut. Men det er av andre grunner. Men feit vil jeg ikke bli kalt oppå det igjen. Derfor. Anonymous poster hash: a899d...1bd
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2016 #12 Skrevet 10. desember 2016 Nei, har ikke vekt hjemme og har ikke veid meg på mange år. Men jeg forsøker å holde meg i form allikevel. Anonymous poster hash: d96a1...6fa
Modesty Blaise. Skrevet 10. desember 2016 #13 Skrevet 10. desember 2016 Tråden er moderert da den bryter mot våre regler rundt fokus og diskusjon av spiseforstyrrelser. MB, moderator.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2016 #14 Skrevet 10. desember 2016 Nei, men det bryr meg litt at andre bryr seg om kroppen min. Jeg er da ikke interessert i å høre at jeg har mye mage. Det VET jeg, men jeg gir en god faen i det. Jeg er 1.70 og veier 80 kg, har svære pupper og en ræv mange misunner meg. Men ja, jeg har mage som er formet sånn at alt fettet legger seg utover. Uflaks for meg, men jeg tenker aldri over det med mindre jeg får kommentarer. Og det får jeg ofte. Så folkens, DRIT i å kommentere andre. Enten vet vi jævlig godt hvordan vi ser ut, eller så bryr vi oss ikke. Ingen trenger at noen forteller dem det. Anonymous poster hash: e9778...3dd
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2016 #15 Skrevet 11. desember 2016 Ja! Anonymous poster hash: 5b302...5a7
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2016 #16 Skrevet 11. desember 2016 Nei ikke nå. Veier 8 kg for mye i forhold til min idealvekt. Har veid 30 kg for mye for ett år siden. Jeg skal ned de siste 8 men det er ikke viktig for øyeblikket. Da jeg var kraftig overvektig hadde jeg mye negative følelser rundt egen kropp. Nå ser jeg at jeg må ikke være syltynn for å ha det fint med meg selv. Jeg løper mye og er i god form. Å leke med ungene er lett og plagene jeg hadde er borte. Jeg er som jeg er og er faktisk fornøyd der jeg er nå. Anonymous poster hash: a17dc...9d6
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2016 #17 Skrevet 11. desember 2016 Ja, jeg bryr meg om vekt, men ikke et bestemt tall. Jeg liker at jeg er slank (det har jeg alltid vært) med unntak av graviditeter (har da lagt på meg 20 kg - 1/3 av egen kroppsvekt før graviditet). Uten særlig innsats har jeg gått ned til normalvekt igjen. Jeg hadde ikke likt om jeg la på meg 10-20 kg. Anonymous poster hash: 19ede...285
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2016 #18 Skrevet 11. desember 2016 Må si at nå som jeg er under 70kg vil jeg veldig gjerne holde meg der!!! Anonymous poster hash: ec5a5...c40
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2016 #19 Skrevet 11. desember 2016 Ikke vært opptatt av selve vekta, men jeg bryr meg om hvordan jeg "fremstår". Har kommet litt ryggfett over de siste årene og alltid hatt litt kulemage, som jeg gjerne skulle vært kvitt. Si jeg skal ut en kveld, pynter meg opp og føler meg kjempefin, så ser jeg bilder fra kvelden etterpå og tenker "så jeg virkelig SÅNN ut?". Har i tillegg overarmer som får meg til å se overvektig ut. Nå er jeg på god vei med nr. 2, men etter dette svangerskapet håper jeg å få tatt meg selv i nakken og gjøre litt fysisk arbeid for å faktisk se ut sånn som jeg føler meg! Anonymous poster hash: 67989...678
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2016 #20 Skrevet 11. desember 2016 Ja, absolutt. Tenker altfor mye på mat og vekt hver dag, noe som er utrolig slitsomt. Var i ganske så god form nå frem til sommeren, hadde trent mye og hadde god balanse i måltidene. Men plutselig så skipppa jeg den ene treningen etter den andre, hadde to sykdomsperioder, orket/r ikke trene, det ble mørkere ute og jeg er litt "stucked" akkurat nå... kommer ikke ut av den "vonde" sirkelen... Kan mye om mat og kosthold, men det er den snopen og sjokoladen som overskygger alt. Spiser ca fem bra måltider hver dag, baker egne sunne, spiser proteinrikt, frukt og grønt. Men så kommer kvelden og det blir mørkt i topplokket. En sjokladebit her og en der, ikke orker jeg å trene noe særlig og alt er bare blæ. Håper den magiske januarmåneden kan gjøre noe med motivasjonen!!:-) Langt svar, men ja! Vekt er mye i tankene, veier 6-7 kg over trivselsvekt og må snart snu det her. Anonymous poster hash: 49f63...bb2
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2016 #21 Skrevet 11. desember 2016 Nei, jeg vet ikke nøyaktig hva jeg veier. Men jeg er veldig opptatt av både helsen og kroppen min. Jeg er tynn og har tenkt å forbli tynn. Trener nesten hver dag, og passer på å spise mye bra og lite dårlig. Anonymous poster hash: 76f3f...82d
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2016 #22 Skrevet 11. desember 2016 Ikke veldig, men har gått opp et par kilo pga personlige ting og veier vel 57/58 istedet for de 2 mindre. Spiser feil derfor og er litt deppa men bikker jeg 60 er det nok. Er fremdeles slank , 171 høy så folk flest tenker nok ikke mye over det men jeg vet jeans sitter annerledes blæh. Men ... puppene er kjempeflotte da hehe så mulig jeg rett og slett blir her på denne vekta. Er også 40 år så kanskje på tide veie mer enn jeg alltid har gjort( men har aldri slanket meg eller trent for vekten, har bare hatt ok forbrenning) Anonymous poster hash: c50d4...0fd
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2016 #23 Skrevet 11. desember 2016 Ja. Fordi jeg er svært overvektig og må ned. Har fire uker på meg før jeg må takke ja eller nei til en slankeoperasjon. Anonymous poster hash: 22687...cb5
❤lille stjerne❤ Skrevet 11. desember 2016 #24 Skrevet 11. desember 2016 Bryr meg ikke om vekt i det hele tatt. Men har aldri hatt problemer med overvekt heller, er småspist og tynn.
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2016 #25 Skrevet 11. desember 2016 Ja, desverre. Er slank men har fått litt fett på magen og nederst på ryggen ned mot rumpa. Vil helst være skrape tynn med definerte magemuskler og lite underhudsfett. Har ikke klart å trene som jeg pleier de siste 2 mnd, og dess lengere jeg utsetter dess tyngere er det å komme igang igjen. Men jeg må. Vekta siger på og jeg veier nå 56 kg. Pleier å veie 52-53 Anonymous poster hash: 80d36...686
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå