Livredd for barnevernet

[Anonym bruker]

Ja tittelen sier vel alt. I 2015 gikk jeg endelig til legen angående angsten min. Ble saksøkt av faren til barna, hadde mye stress på jobb og møtte veggen. Var sykemeldt i ca 9 måneder i tillegg mistet jeg det barnet jeg gikk og bar på en veldig tung tid i livet mitt. Nå ett år senere er jeg gravid igjen over halvveis og ting ser lyst ut. Jeg er kurert for sem panik angsten jeg hadde selv om jeg fortsatt må jobbe en del med meg selv i noen situasjoner som jeg føler er ubehagelige. Har sluttet å drikke alkohol ( begge), var ikke slkoholiker men hadde en liten periode hvor jeg brukte det mot angsten som jo da bare ble værre. Dette sa jeg aldri til psykologen. Barna var aldri involvert i dette her. Nå har vi en harmonisk familie med 50% delt. Lite krangling og skolen er enig at dette fungerer veldig bra for begge barna. Så alt i alt har vi god råd er harmoniske og fine uten mye skrål 😂

Det eneste jeg ikke helt greier å fjerne fra tankene mine er at barnevernet vill blande seg i min baby. Jeg har mareritt og våkner svett på natten av dette her. Tørr selvsagt ikke si det til noen. Har aldri hatt noe med de å gjøre men er fortsatt livredd. Finnes det noe sjangse for at de ønsker å blande seg i den nyfødte når jeg aldri har hatt noe med de å gjøre??

 

Anonymous poster hash: fb201...fa3

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt-hvorfor er du redd de skal gjøre det?

 

Anonymous poster hash: 4aab6...c8c

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke en eneste grunn til at du skal være redd for barnevernet. Angst og problemer i fortiden er på ingen måte alene grunn til å reagere.

 

Anonymous poster hash: cf5c7...43b

[Snøfnugget]

Nei

[Anonym bruker]

Angst er jo urasjonelt uansett. Vet ikke hvorfor jeg er redd. Men den er der den angsten er sikkert veldig redd for å miste babyen slik jeg mistet den forrige og da er jo det også en måte å miste den på

 

Anonymous poster hash: fb201...fa3

[Anonym bruker]

Du, kjære deg. Du har fått angst igjen. Du har blitt kvitt angsten din, og nå angriper angstlidelsen din deg på en kant av kroppen hvor den vanskeligere kan behandles bort.

Jeg tenker at du har en generell angstlidelse og den kommer nå til uttrykk i en form du vanskelig kan behandle siden dette er noe du ikke "kan" fortelle psykologen, som er den som kan behandle angsten.

Perfekt for angstlidelsen din som mesker seg i kroppen din nå. Men pyton for deg som forsøker å nyte livet.

 

Er det noen metoder du har lært hos psykologen som du kan anvende på denne angsten også?

Jeg antar at du, om du tenker deg om, klarer å tenke litt rasjonelt på tankeekjøret ditt omkring bv. Du vet jo at bv absolutt ikke har noe å gjøre i din familie nå, sant?

 

Og, jeg har jobbet i Bvtj og vet at slik du beskriver strevet ditt, hadde du kun fått tilbudt frivillig hjelpetiltak som avlastning, råd og veiledning eller henvisning til behandling.

 

Men slik familien din ser ut nå, ville enhver bekymringsmelding blitt avvist som irrelevant.

 

Kanskje du kan gå i en Kurs for depresjonsmestring? Slik kognitiv atferdsterapi som brukes mot depresjon hjelper like godt mot angst.

 

 

 

Anonymous poster hash: 692e2...818

[Anonym bruker]

Du, kjære deg. Du har fått angst igjen. Du har blitt kvitt angsten din, og nå angriper angstlidelsen din deg på en kant av kroppen hvor den vanskeligere kan behandles bort.

Jeg tenker at du har en generell angstlidelse og den kommer nå til uttrykk i en form du vanskelig kan behandle siden dette er noe du ikke "kan" fortelle psykologen, som er den som kan behandle angsten.

Perfekt for angstlidelsen din som mesker seg i kroppen din nå. Men pyton for deg som forsøker å nyte livet.

 

Er det noen metoder du har lært hos psykologen som du kan anvende på denne angsten også?

Jeg antar at du, om du tenker deg om, klarer å tenke litt rasjonelt på tankeekjøret ditt omkring bv. Du vet jo at bv absolutt ikke har noe å gjøre i din familie nå, sant?

 

Og, jeg har jobbet i Bvtj og vet at slik du beskriver strevet ditt, hadde du kun fått tilbudt frivillig hjelpetiltak som avlastning, råd og veiledning eller henvisning til behandling.

 

Men slik familien din ser ut nå, ville enhver bekymringsmelding blitt avvist som irrelevant.

 

Kanskje du kan gå i en Kurs for depresjonsmestring? Slik kognitiv atferdsterapi som brukes mot depresjon hjelper like godt mot angst.

 

 

 

Anonymous poster hash: 692e2...818

Tusen takk for svar. Ja jeg vet at angsten min ikke er kurert. Men den er veldig mye bedre en den var. Jeg ble en gang skremt av at psykologen sa til meg at hun har plikt til å melde fra til bv om hun mener det går utover barna. Dette var jo den smarteste tingen å si til en med angst for blant annet brev, ringeklokker og uventet besøk hjemme😒Så etter dette ble jeg jo livredd for Bv. Etter dette fortalte jeg heller ingebtibg ærlig til psykologen slik som drikkingen blant annet. Dette synes jeg var utrolig leit. Vi øvde en del på å mestre mindfullness og det er det jeg har gjort for å holde angsten i sjakk. Angsten for bv forsvant fordi at jeg jo har "store" barn og skolen var så fornøyd. Men nå er jeg jo gravid og da dukket jo dette opp igjen

 

Anonymous poster hash: fb201...fa3

[Anonym bruker]

Angsten din har tatt en ny form og er blitt barnevern-angst. Noen frykter sosiale situasjoner, noen frykter å være alene, noen frykter barnevernet.

 

Søk hjelp. Behandlerne har taushetsplikt.

 

Anonymous poster hash: ddeac...407

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Ja jeg vet at angsten min ikke er kurert. Men den er veldig mye bedre en den var. Jeg ble en gang skremt av at psykologen sa til meg at hun har plikt til å melde fra til bv om hun mener det går utover barna. Dette var jo den smarteste tingen å si til en med angst for blant annet brev, ringeklokker og uventet besøk hjemme😒Så etter dette ble jeg jo livredd for Bv. Etter dette fortalte jeg heller ingebtibg ærlig til psykologen slik som drikkingen blant annet. Dette synes jeg var utrolig leit. Vi øvde en del på å mestre mindfullness og det er det jeg har gjort for å holde angsten i sjakk. Angsten for bv forsvant fordi at jeg jo har "store" barn og skolen var så fornøyd. Men nå er jeg jo gravid og da dukket jo dette opp igjen

 

Anonymous poster hash: fb201...fa3

Søk hjelp. Kommuner har ofte lavterskeltilbud for behandling av angst som ikke er så ille at man må ha spesielishelsehjelp.

 

Anonymous poster hash: 692e2...818

[februarprins2013]

barnvernet er ingenting og være redd for, vert under de i over 4 år og de har bare vert helt fantastisk og hjelpe meg,ingenting annet <3

[Anonym bruker]

Skjønner du sliter med dette, men jeg kan trøste deg med at barnevernet ikke er noe å være redd for!

 

Venninna mi dro selv til barnevernet å ba om hjelp da faren deres ble tatt for dop og ble satt i fengsel. Hun (og faren) har fått så enormt god hjelp etterpå, både emosjonelt og økonomisk. Barna ble utagerende, og slet med diverse, barnevernet satte inn hjelpetiltak og mor fikk gå gratis på kurs. Far har fått samtaler med psykolog og barnevernet har lagt til rette for besøk og videre kontakt med far. Det har ikke vært nevnt en eneste gang at barna skal tas vekk fra far. Og når dop og fengsel ikke er god nok grunn for omsorgsfratakelse er ikke angst det heller

 

Videre har barnevernet betalt utdanningen til eldste, han flyttet en time unna for å gå på privat vgs, barnevernet betalte for hybelen.

 

Barnevernet er der for å hjelpe, ikke for å ødelegge. Håper dette kan hjelpe deg litt mtp angsten, men når det er sagt: de kommer IKKE til å plutselig dukke opp pga din fortid eller pga angsten. Du sier det selv, skolen mener alt er fint, du opplever familien som harmonisk, dette er ikke barnevernssak, altså!

 

Anonymous poster hash: d17c0...09b

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen. Det hjalp faktisk litt. Blir sittende mye på kvinneguiden og slike steder nå som jeg er sykemeldt og da leser mann jo mye rart og det bygger opp under angsten det og

 

Anonymous poster hash: fb201...fa3